Kategori: Debatt

Ut av fagsiloene – vi trenger nye begrep i dagens urbanisme

Gjesteinnlegg av Ingvild Tjønneland, masterstudent i urbanisme ved AHO

Ingvild Tjønneland

Ingvild Tjønneland

Tverrfaglighet, samarbeid og sirkulær økonomi er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling, men har vi et språk som kan romme denne helheten? Og trenger vi nye begrep som kan sette ord på den sosiale dimensjonen av bærekraftbegrepet?

Attraktive byer skapes ikke av byplanleggere alene

Dagens byplanlegging krever en helhetlig tilnærming, med medvirkning og tverrfaglig samarbeid. Med Kommune 3.0 skal utfordringer løses i fellesskap gjennom samskaping og medborgerskap.

Arendal kommune har for eksempel utarbeidet en egen sivilsamfunnsstrategi, og lanserte i fjor en veileder med 40 verktøy for innbyggerinvolvering. Nye Ålgård sentrum i Gjesdal kommune, som vant Statens pris for byggkvalitet for forbilledlig transformasjon i fjor høst, er et annet eksempel. Her er flomsikring av Figgjoelva sett i sammenheng med utformingen av sentrum som helhet, og ny bruk av kulturhistoriske bygg og bruk av designelement bidrar til å styrke stedets historie og identitet. Disse eksemplene viser at vi i dagens byplanlegging jobber tverrfaglig og helhetlig. Språket vi bruker i byplanleggingen henger imidlertid fortsatt igjen i fagsiloene.

Selv om den brede definisjonen av arkitektur, gitt i arkitektur.nå (2009), omfatter alle våre menneskeskapte omgivelser, er kanskje ikke begrep som «arkitektur», «arkitektonisk kvalitet» og «kvalitet i de bygde omgivelsene», som er knyttet til arkitekturfaget, lenger nok til å romme den tverrfagligheten og helhetstenkningen som preger dagens urbanisme? Er det på tide med nye begrep i dagens urbanisme? Og kan «Baukultur» – eller bygningskultur og byggekultur på norsk – være et egnet begrep? Eller kanskje er det på tide å ta fram igjen begrepet byggeskikk?

Read More

Klart for bærekraftig bolig- og områdefornyelse?

Gjesteinnlegg av Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund)

Ut fra et bærekraftperspektiv skal ikke bygninger nå rives, men heller bevares og ombygges. Da er det jo flott at vi i Norge har en eieform til boligblokker som nærmest gir en evigvarende garanti mot riving!

Beboereie og demokratiske beslutninger

Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

I Norge er boligblokker og rekkehus i all hovedsak eid av beboerne selv – gjennom borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier («boligselskaper»).

Denne mest kompakte del av vår boligmasse er gjennomgående godt vedlikeholdt, selv om det ikke skal underslås at noen boligselskaper sliter mer enn andre. Og det er langt mellom eksemplene på mer omfattende ombygging og modernisering – særlig av boligblokker.

Read More

Et boligsystem i endring?

Gjesteinnlegg av Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Boligmarkedet i Oslo er oppe til revurdering. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet – som vi så snedig benevner selveiermarkedet (som om det skulle være den eneste reelle måten å skaffe seg en bolig på) – er nå så høy at en singel husholdning med normal inntekt i 100 % stilling kan kjøpe rundt 5 % av boligene som er til salgs i hovedstaden. Dette er bedre kjent som sykepleierindeksen.

Arv og foreldres økonomi har stor påvirkning på evnen til å tilfredsstille kravet til egenkapital og bidrar slik til en videreføring av sosioøkonomisk status gjennom generasjoner.

Ikke minst bidrar det offentliges subsidiering av boligeiere gjennom skattesystemet til økende forskjeller mellom de som «kommer seg inn å boligmarkedet» og de som blir stående på utsiden i et dysfunksjonelt og residualt utleiemarked. Dette kommer særlig til syne i byene.

Read More

Bærekraftighet gjennom radikal planlegging

Gjesteinnlegg av Eivind Junker, postdoktor ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

Eivind Junker, postdoktor ved NTNU

Planlegging skal bidra til å gjøre samfunnet bedre. En forutsetning for å kunne oppnå målet om positiv samfunnsendring er regler som hjelper beslutningstakere til å se forskjellige interesser og behov i sammenheng, og avgjøre hvilke som skal foretrekkes. Plan- og bygningsloven omfatter utredningskrav, behandlingsfrister, regler om medvirkning og lignende.

Det er imidlertid helt feil å tro at det kun er en prosesslov, uten reell betydning for innholdet i den enkelte plan: Plan- og bygningslovens klart uttrykte mål er å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner».

Read More

Nytt tidsskrift for boligforskning

Denne uka kommer første nummer av Tidsskrift for boligforskning ut. Tidsskriftet er et nytt tverrfaglig og fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift, og har en ambisjon om å omhandle alle sider ved boligfeltet i Norge. Tidsskriftet er Open Access, vil være på norsk og artiklene skal fritt kunne leses (og deles) av alle med interesse for boligmarked og boligpolitikk. Tidsskriftet tar sitt utspring fra det samfunnsvitenskapelige boligforskningsmiljøet ved OsloMet.

Dette ønsker vi å feire! Mandag 3. desember inviterer vi derfor alle med en interesse for boligforskning til en paneldebatt på OsloMet om kunnskapsgrunnlaget på boligfeltet – er det godt nok og hvordan bør det utvikles videre?

Read More

Oslo må skape mer byliv der folk bor

Onsdag 25. april gikk Aftenpostens byutviklingskonferanse av stabelen på Sentrum scene. Kjente byfjes som Erling Dokk Holm, byrådsleder Raymond Johansen og plan- og bygningsdirektør Ellen de Vibe belyste videreutviklingen av Oslo sentrum og målet om å skape mer byliv.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Vi hørte også fra næringsliv, fagfolk og ideelle aktører som brenner for byen. Og vi fikk en underholdende diskusjon mellom fargedesigner Dagny Thurmann Moe og arkitekt Harald Martin Gjøvaag om fargebruk i norske byer.

En av konklusjonene jeg sitter igjen med fra kvelden er at Oslo sentrum stadig utvider seg. Og det beveger seg østover. Det tar initiativtakere i byens næringsliv innover seg. De har innsett at byen har et stort potensiale for mer byliv – også utenfor det vi tradisjonelt har kalt Oslo sentrum.

Read More

Områdeløft: Hjelper det?

I flere år har det vært gjennomført områdeløft i byområder i de største byene i Norge, men det var særlig i forbindelse med Tøyenløftet at områdeløft som fenomen ble kjent gjennom NRKs Brennpunkt sist høst.

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Reportasjen avdekket at det var brukt mye penger på ulike tiltak i området, men at løftet hadde liten synlig effekt på de store levekårsutfordringene på Tøyen.

Områdeløftet, som startet i 2013 med en varighet på fem år, var ment å bedre levekårene og det ble satt av til sammen 250 millioner kroner fra stat og kommune til områdeløftet.

Men et områdeløft, slik vi har sett på Tøyen, kan ikke løse de virkelig store levekårsutfordringene i et område. Det er heller ikke målet.

Det er viktig å skille mellom de store programmene som går over mange år, og områdeløftene. Sistnevnte er begrenset til utvalgte områder innenfor en begrenset tidsperiode, og har mindre ressurser. De store velferdspolitiske grepene ivaretas av de store programmene.

For eksempel i den nye tiårige Groruddalssatsingen 2017–2026 er det prioritert tre hovedområder. To av disse inngår i sentrale velferdspolitiske strategier for å bedre levekår, nemlig Oppvekst og utdanning, og Sysselsetting knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det tredje satsingsområdet er Nærmiljø der områdeløft inngår.

Så hva er et områdeløft?

Read More

Nullvekstmålet i norske byer

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Hvordan skal byene få flere til å sykle, ta kollektivtrafikk og gå når de skal reise rundt i framtida? I en gjennomgang av ti norske byers planer for å få ned biltrafikken 6. januar slår Aftenposten fast at dagens vedtatte planer er «helt utilstrekkelige» for å nå nullvekstmålet i biltrafikken.

Nullvekstmålet vedtatt i Stortinget går ut på at man ønsker null økning i personbiltransporten i årene fremover i norske byer. Men planene byene har i dag holder ikke mål, slår altså avisa fast.

Nullvekstmålet er et relativt nytt mål for transportplanlegging i og rundt de norske byene, stadfestet til å gjelde ni byområder i landet i ny Nasjonal transportplan (2018-2029). Den ble som kjent vedtatt helt på tampen av forrige stortingsperiode før sommeren i fjor.

Bakgrunnen for saken er Vegvesenets byutredninger som nylig er gjennomført i åtte norske byområder. Men det som ikke fremkommer like godt i Aftenpostens dekning er at utredningene danner kunnskapsgrunnlaget for nye tiltak, mål og planer for byområdene. Slik Vegvesenet skriver i sin pressemelding: Det er nå arbeidet starter!

Å forvente at de ni byene allerede nå skal ha lagt forpliktende planer for å nå dette ganske ferske politiske målet er derfor å foregripe begivenhetenes gang.

Faksimile fra Aftenposten, 6. januar 2018.

Faksimile fra Aftenposten, 6. januar 2018

Read More

Kan den multifunksjonelle byen redde oss?

Dersom Osloregionen skal bli mer bærekraftig og mindre bilavhengig, må byene og tettstedene rundt Oslo bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. På Oslo Urban Arena 20-21. september, ble dette diskutert på sesjonen «Kan den multifunksjonelle byen redde oss?», arrangert av Norske arkitekters landsforbund v/BYLIV-senteret, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og Transportøkonomisk institutt (TØI).

Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Bakgrunnen for sesjonen er at både BYLIV-senteret, NIBR og TØI arbeider med spørsmål knyttet til en mer bærekraftig areal- og transportutvikling i Osloregionen. Morgendagens utfordringer er både CO2-utslipp fra transportsektoren, men det er også tiden og energien vi bruker på transport.

I dag er mange steder preget av at veksten er boligdrevet, og at folk bruker bilen i det daglige selv om de reiser kollektivt til jobben i Oslo. Lange arbeidsreiser og transport til og fra ulike aktiviteter forringer folks hverdagsliv og minsker mulighetene for sosial omgang.

Dersom vi skal klare å redusere folks transportbehov må småbyene i regionen bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. I denne sesjonen diskuterte vi derfor hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke utfordringer de stedene som prøver på dette møter.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén