Kategori: Byprat Page 1 of 11

Utslipp i norske byer

I dag streiker tusenvis av barn og unge for klimaet i byer over hele verden. Derfor er det gledelig å se at utslippene av klimagasser i norske byer har gått noe ned de siste årene.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Ifølge tall fra Miljødirektoratet har utslippene i de største kommunene i landet (over 20 000 innbyggere) hatt en nedgang på omlag 6 % siden 2009. Men det store variasjoner bak disse tallene.

Blant disse er det Kristiansund som har hatt størst reduksjon, med en nedgang på 41 %. Like bak ligger Asker med en utslippsreduksjon på 39 %. Blant andre store kommuner med stor nedgang finner vi hovedstaden Oslo (-28 %), men også mellomstore byer som Sarpsborg (-38 %), Halden (-37 %) og Moss (-31 %).

Blant de store kommunene med høyest økning i samme periode finner vi Elverum med en oppgang på hele 83 %, etterfulgt av Harstad (+41 %), Hamar (+34 %), Kristiansand (+32 %) og Ålesund (+28 %). Blant “topp ti” klimaverstinger finner vi også byer som Lillehammer (+24 %), Haugesund (+19 %) og Tromsø (+17 %).

Tross at noen byer har hatt en stor økning i utslipp så er det store bildet at utslippene i byer og kommuner med over 20 000 innbyggere likevel har gått noe ned. Fylkestallene viser imidlertid at det på landsbasis nærmest står bom stille med utslippsreduksjonen i fastlands-Norge, med en økning i utslippene på rundt 2 % siden 2009.

Read More

Dødelig byluft i India

Store strømmer av mennesker flytter til byer i håp om å få et bedre liv. De håper på en jobb, et sted med mindre sosial kontroll, følelsen av å være del av et kosmopolitisk fellesskap, eller nær økonomisk og politisk makt. Hvor mange av disse menneskene som finner det de søker er uvisst. En ting er likevel sikkert, stadig flere dør som et direkte resultat av ukontrollert urbanisering.

Geir Heierstad, NIBR, OsloMet

I dag bor over 50 prosent av verdens befolkning i byer. De fleste av disse bor i byer med helsefarlig luft. I en undersøkelse gjennomført av Greenpeace og kinesiske AirVisual overstiger alle målte byer i Midtøsten og Afrika WHOs maksimumsgrense for svevestøv (PM2,5).

I Sør-Asia kom 99 prosent av byene over grensen, mens i Øst-Asia blir 89 prosent klassifisert som direkte helseskadelig. Av verdens 30 mest forurensede byer ligger 22 i India. De resterende åtte finner vi i Pakistan, Kina og Bangladesh. For hele verden er det beregnet at sju millioner mennesker vil dø av uren byluft i 2019.

Read More

Kultur og frivillighet i Groruddalen

av Jørn Holm-Hansen og Ragnhild Skogheim

Kultur og frivillighet er kanskje ikke det man forbinder med Groruddalen. De fire bydelene nordøst i Oslo, der én av fire av byens innbyggere bor, trekkes gjerne fram i forbindelse med problemer. Men i en fersk rapport viser vi at kultur, idretts- og frivillighetslivet blomstrer i Groruddalen. Det skjer i tett samarbeid med kommunen, bydelene og diverse stiftelser.

Det er kanskje ikke tilfeldig at Groruddalen de seinere åra har fostret noen av de beste norske forfatterne, som Zeshan Shekar, Ingvild Rishøi og Maria Navarro Skaranger. Musikere som Don Martin (fra Gatas Parlament) og brødrene Jonathan og Felipe Castro er bare noen av mange hiphopmusikere fra Groruddalen.  Cheerleadinggruppa FAME, som er tilknyttet Linderud IF, er på høyt nasjonalt nivå, og har blant annet vunnet NM. Bare for å nevne noen eksempler.

Read More

Er byenes klimamål nok?

Byene har lenge blitt utpekt som løsningen på klimakrisen, men sikrer byenes mål, strategier, planer og avtaleverk at de gjør nok? Byene er i tillegg avhengige av at også omegnskommuner og statlige aktører drar utviklingen i en klimavennlig retning. Har vi gjennom regionale planer og byvekstavtalene gode nok instrument som sikrer dette?

For å diskutere dette arrangerer vi i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) og CICERO – Senter for klimaforskning frokostseminar på temaet 27. februar. Seminaret er en del av samarbeidet i CIENS – senter for miljø og samfunn.

Se program og meld deg på! (ciens.no)

Urban Future Global Conference til Oslo neste år

Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

22. – 24. mai neste år går Urban Future-konferansen av stabelen i Oslo. Vi ved NIBR og OsloMet vil delta med flere forskere i denne stormønstringen – der 3 000 ‘citychangers’ og 400 byer vil møtes for å drøfte bærekraftig byutvikling og framtid i lys av klimakrise og global usikkerhet.

Konferansen er en sentral del av programmet Oslo har lagt som europeisk miljøhovedstad 2019. Året kick-startes på SALT første helgen i januar med isbading og en rekke andre politiske og sosiale arrangement. Urban Future-konferansen er Europas største i sitt slag rettet mot bærekraftig og grønn byutvikling. Den omfatter 200 innledere i 50 ulike sesjoner bygd rundt en rekke aktuelle politiske tema;

  • Leadership and city governance
  • Urban mobility
  • Green business & innovation
  • Built environment & architecture

Vi vil delta med flere forskere knyttet blant annet til prosjektene GreenGov og Smart Mobility Suburbs (SMS), som retter fokus mot styring og lederskap av henholdsvis det grønne skiftet og grønn mobilitet. Oslo og Osloregionen og byene Gøteborg, København og Cape Town studeres. I forskningen pløyer vi dypere i hva samskapende lederskap i byer er – og hvordan det kan fremmes. Begge prosjektene er finansiert av Norges forskningsråd.

Read More

Lest siden sist #1

I «Lest siden sist» samler redaksjonen i Bybloggen opp saker vi har kommet over som kan være av interesse for våre lesere. Spalten vil dukke opp med (u)jevne mellomrom.

Nyheter

Read More

Nytt tidsskrift for boligforskning

Denne uka kommer første nummer av Tidsskrift for boligforskning ut. Tidsskriftet er et nytt tverrfaglig og fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift, og har en ambisjon om å omhandle alle sider ved boligfeltet i Norge. Tidsskriftet er Open Access, vil være på norsk og artiklene skal fritt kunne leses (og deles) av alle med interesse for boligmarked og boligpolitikk. Tidsskriftet tar sitt utspring fra det samfunnsvitenskapelige boligforskningsmiljøet ved OsloMet.

Dette ønsker vi å feire! Mandag 3. desember inviterer vi derfor alle med en interesse for boligforskning til en paneldebatt på OsloMet om kunnskapsgrunnlaget på boligfeltet – er det godt nok og hvordan bør det utvikles videre?

Read More

Ledige studentplasser på NIBR

Vi minner om muligheten til å søke studentplass på instituttet for vårsemesteret. Plassene passer for alle som holder på med en masteroppgave innen våre forskningsfelt.

Våre satsingsområder:

  • Bystudier
  • Det grønne skiftet
  • Sted- og områdeutvikling
  • Demokrati og deltakelse
  • Helse og folkehelse
  • Regional økonomi og innovasjon
  • Migrasjon og integrering
  • Lokal og regional politikk og styring
  • Boligmarked og -politikk

Søknadsfrist: fredag 23. november!

30 år med storbyforskning

I 1987 ble de fire største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) enige om å samarbeide om forskning og utvikling. I 1990 ble også KS involvert, og i 2005 ble Kristiansand innlemmet. «Program for storbyrettet forskning», som det heter i dag, har siden oppstarten resultert i over 160 forsknings- og utviklingsprosjekter i de fem byene i samarbeid med 64 ulike forskningsmiljøer.

I en fersk rapport har vi forsøkt å se nærmere på hva som skaper det gode storbyforskningsprosjektet og hvilke prosjekter som har lykkes i programmets første 30 år (1987-2017).

30 år med storbyforskning – og veien videre

Rapporten ble presentert på KS Agenda Møtesenter i dag. Se opptak av arrangementet:

Referanse

Millstein, Skogheim og Bergsli (2018): «Storbyforskningsprogrammet – 30 års jakt på storbyfaktoren», NIBR-rapport 2018:7, ISBN 978-82-8309-241-7

EVAPLAN 2008 - Plan- og bygningsloven ti år etter

Plan- og bygningsloven ti år etter

Ti år etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven (2008) har nå planleggingsdelen blitt evaluert. Tidsskriftet Plan kommer i disse dager ut med et spesialnummer om evalueringen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN2008).

Det gis også ut to bøker på Universitetsforlaget med funnene fra prosjektet. Forskerne finner blant annet at:

  • Loven i for liten grad sikrer boligsosiale mål og ambisjoner, og ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn.
  • Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold.
  • Lovens koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven er mangelfulle.
  • Loven har behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for å i større grad sikre økonomisk bærekraftig utvikling.
  • Det kreves flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen.

Evalueringen er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennom Norges forskningsråd. Spesialummeret har flere artikler fra forskerne i prosjektet, og kan leses i Idunn.

Read More

Page 1 of 11

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén