Kategori: Prosjekt Page 1 of 4

I antologien «Bysamfunn» ser vi på det bygde og det levde i sammenheng

av Gro Sandkjær Hanssen og Guri Mette Vestby, forskere ved NIBR, OsloMet

Byene fremheves som løsningen på utfordringer knyttet til klimaendringer, omstilling av næringslivet og hvordan man skal bygge fremtidige samfunn som ivaretar FNs 17 bærekraftmål. Byene skal bli kompakte, fortette rundt kollektivknutepunkt, være attraktive og kreative. Og de skal være menneskevennlige, helsefremmende og sosialt bærekraftige.

Men hvordan fungerer byene sosialt i dag? Og hvordan kan de utvikle seg for best mulig å understøtte mangfoldige fellesskap? Disse spørsmålene er utgangspunktet for antologien «Bysamfunn», redigert av Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora fra NTNU. Her bidrar et mangfold av landets byforskere, og vi har bidratt til boken gjennom to kapittelbidrag.

Vi mener at boken er et viktig bidrag inn i den større byutviklingsdebatten, fordi den bidrar med et samfunnsvitenskapelig og sosiologisk blikk på det levde livet i byen. Dermed kompletterer den en byutviklingsdebatt som ofte dreier seg om det bygde og det arkitektoniske, den fysiske utformingen av bystrukturer, offentlige rom og bebyggelse. Byen må også utforskes som menneskelig erfaring og virkelighet, og da er de samfunnsvitenskapelige tilnærmingene sentrale.


 

Henriksen og Tjora (red.):
Bysamfunn

Antologi,
Universitetsforlaget, 2019

 


Read More

C40: Inkluderende klimaomstilling en hovedsatsing i C40s ‘Global Green New Deal’

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Forsker Hege Hofstad, NIBR, OsloMet

Om klimaendringene tas på alvor, må økonomien gjøres uavhengig av fossil energi. Det krever en enorm omstilling.

Fordelene og ulempene ved en slik omstilling fordeles ulikt, blant annet vil de som nå arbeider i fossile bransjer måtte gå over til grønne jobber. Det går ikke av seg selv.

9.-12. oktober møttes de største og mest klimaengasjerte byene i verden på C40s ordførerkonferanse i København. Målet var blant annet å markere startskuddet for en «Global Green New Deal» som skal bidra til å kutte utslippene fra de sektorene som bidrar mest til global oppvarming – transport, bygninger, industri og avfall/konsum – for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader i tråd med Paris-avtalen.

Samtidig er målet at konsekvensene av disse kuttene ikke skal skape økt ulikhet. Det snakkes om «just transition»: Omstillingen skal skje uten at noen grupper, næringer eller geografiske områder rammes ekstra hardt.

Read More

C40: Kan byene bli klimaledere når statene mislykkes?

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

De internasjonale klimaforhandlingene har gått i stå, og mange stater inkludert Norge er langt fra å realisere internasjonale forpliktelser og nasjonale målsettinger om reduksjon av klimagasser. Regjeringen har innrømmet at vi ikke klarer å nå 2020-målene, og det ser mørkt ut for 2030-målene også.

Samtidig ser vi at byer rundt om i verden setter tydelige og ambisiøse klimamål for utslippsreduksjon, tilpasning og grønn omstilling. Kan byene bli klimaledere når internasjonale forhandlinger mellom stater mislykkes og regjeringer ikke leverer?

Read More

C40: Co-creating the future we want

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Det er byene, ikke nasjonale myndigheter, som er mest ambisiøse i møte med klimakrisen. En rekke av de mest ‘klima-radikale’ ordførerne globalt samlet nærmere 2 000 deltakere i København 9. – 12. oktober for å diskutere hvordan byene kan bidra til en bærekraftig og radikal klimaomstilling for #thefuturewewant. Mange spennende klimaaktivister var også invitert til samtalene under årets C40 World Mayors Summit i den danske hovedstaden.


Klimapolitikk i by bringer fram ulike typer spenninger. På den ene siden er det protester som stiller spørsmål ved ‘usosiale’ klimapolitiske tiltak. På den annen side er det radikale grupper og bevegelser som vil framtvinge mer proaktive klimapolitiske tiltak, gjerne med bruk av sivil ulydighet.

Hør mer i sesjonen «Klimaprotester, sosial rettferdighet og demokratisk lederskap i by» på Storbykonferansen 2019. Påmeldingsfrist: 15. oktober.

Read More

Demokratisk byutvikling i den digitale tidsalder (DEMUDIG)

Gjesteinnlegg av Kristin Reichborn-Kjennerud, forsker, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet

Det er mye prat om den SMARTE byen. Ifølge FN vil 68 % av verdens befolkning bo i urbane områder innen 2050. Byene må håndtere denne massive befolkningsøkningen på SMARTE måter.

Verden ser samtidig økende grad av sosial ulikhet og uro som også gjør seg utslag i byer. Byene har blitt mer markedsorienterte og opptatt av å tiltrekke seg turister og næringsliv for å bedre økonomien. Dette har hevet bokostnadene for folk flest. Samtidig blir de som ikke eier sin egen bolig ofte presset ut av byene av økte leiepriser (gentrifisering).

FN anbefaler at utviklingen i byene skjer i tråd med sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftsprinsipper. Byer må derfor rette mer oppmerksomhet mot en sosialt bærekraftig byutvikling. Samtidig er det høyst uklart hva sosial bærekraft betyr i denne sammenhengen. Det eksisterer ikke noe godt måleverktøy for sosial bærekraft.

Så hvordan skal lokale myndigheter balansere ulike interesser i en by og hvilke metoder skal de bruke? Hvor stor plass skal næringsinteresser få i forhold til lokalbefolkningens interesser og kan disse hensynene eventuelt kombineres?

Disse temaene er aktuelle over hele verden og er noe vi diskuterer under vår sesjonStorbykonferansen 2019. Påmeldingsfrist: 15. oktober.

Read More

Grønland som et androsentrisk byrom

Gjesteinnlegg fra Lars Kristian Stramrud, som høsten 2018 hadde studentplass ved NIBR. Stramrud leverte nylig sin masteroppgave om muslimske kvinners bruk av offentlig rom på Grønland ved NMBU, og jobber nå i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

20. september kl 18:00: (..) Kvinner gjør ærend, kommer to og to og venter på hverandre. Samtlige i dag har hatt rullevogn, barnevogn eller bæreposer. Menn loker.

Lars Kristian Stramrud

Sitatet er hentet fra dagboken jeg førte mens observerte byrommene på Grønland i september i fjor. Observasjonen viste at blant ti mennesker som brukte Urtehagen og Motzfeldts Gate som en sosial arena, var bare én av dem kvinne.

Det var også tydelige kjønnsforskjeller på hvordan de offentlig rommene brukes på tvers av kultur og kjønn: Muslimske kvinner — identifisert ut i fra religiøse plagg som hijab, niqab eller chador — hadde et annet bevegelsesmønster enn menn, hvor kvinnene i all hovedsak beveget seg gjennom gatene i det som så ut som hverdagslige ærend med handleposer, trillevogn eller barnevogn.

De gikk aldri alene – enten i selskap med en mann eller to-tre andre kvinner. Når de kom ut av en butikk strenet de målbevisst videre til det som så ut som neste ærend, og slik begrenset bevegelsene i byen seg.

Menn, og spesielt etniske minoritetsmenn, traff oftere på det som så ut som tilfeldige bekjentskaper i gateløpet og drev det Jan Gehl (1971) kaller spontane, sosiale og stasjonære aktiviteter.

Denne spontaniteten gjorde at mennene beveget seg mer på kryss og tvers av gateløpet, stoppet opp, snakket litt og gikk så videre. Rommene var deres, og det hele så ut til å bunne i en slags romlig komfort.

Illustrasjon av ganglinjer i Motzfeldts Gate.

Illustrasjon av ganglinjer i Motzfeldts Gate.

Read More

Kultur og frivillighet i Groruddalen

av Jørn Holm-Hansen og Ragnhild Skogheim

Kultur og frivillighet er kanskje ikke det man forbinder med Groruddalen. De fire bydelene nordøst i Oslo, der én av fire av byens innbyggere bor, trekkes gjerne fram i forbindelse med problemer. Men i en fersk rapport viser vi at kultur, idretts- og frivillighetslivet blomstrer i Groruddalen. Det skjer i tett samarbeid med kommunen, bydelene og diverse stiftelser.

Det er kanskje ikke tilfeldig at Groruddalen de seinere åra har fostret noen av de beste norske forfatterne, som Zeshan Shekar, Ingvild Rishøi og Maria Navarro Skaranger. Musikere som Don Martin (fra Gatas Parlament) og brødrene Jonathan og Felipe Castro er bare noen av mange hiphopmusikere fra Groruddalen.  Cheerleadinggruppa FAME, som er tilknyttet Linderud IF, er på høyt nasjonalt nivå, og har blant annet vunnet NM. Bare for å nevne noen eksempler.

Read More

30 år med storbyforskning

I 1987 ble de fire største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) enige om å samarbeide om forskning og utvikling. I 1990 ble også KS involvert, og i 2005 ble Kristiansand innlemmet. «Program for storbyrettet forskning», som det heter i dag, har siden oppstarten resultert i over 160 forsknings- og utviklingsprosjekter i de fem byene i samarbeid med 64 ulike forskningsmiljøer.

I en fersk rapport har vi forsøkt å se nærmere på hva som skaper det gode storbyforskningsprosjektet og hvilke prosjekter som har lykkes i programmets første 30 år (1987-2017).

30 år med storbyforskning – og veien videre

Rapporten ble presentert på KS Agenda Møtesenter i dag. Se opptak av arrangementet:

Referanse

Millstein, Skogheim og Bergsli (2018): «Storbyforskningsprogrammet – 30 års jakt på storbyfaktoren», NIBR-rapport 2018:7, ISBN 978-82-8309-241-7

EVAPLAN 2008 - Plan- og bygningsloven ti år etter

Plan- og bygningsloven ti år etter

Ti år etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven (2008) har nå planleggingsdelen blitt evaluert. Tidsskriftet Plan kommer i disse dager ut med et spesialnummer om evalueringen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN2008).

Det gis også ut to bøker på Universitetsforlaget med funnene fra prosjektet. Forskerne finner blant annet at:

  • Loven i for liten grad sikrer boligsosiale mål og ambisjoner, og ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn.
  • Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold.
  • Lovens koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven er mangelfulle.
  • Loven har behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for å i større grad sikre økonomisk bærekraftig utvikling.
  • Det kreves flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen.

Evalueringen er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennom Norges forskningsråd. Spesialummeret har flere artikler fra forskerne i prosjektet, og kan leses i Idunn.

Read More

Spenninger mellom by og bygd i diskusjonen rundt framtidas Osloregion

Osloregionens om lag 80 ordførere har samlet seg om en felles klima, areal og transportpolitikk. Dette ble klart da Samarbeidsalliansen for Osloregionen møttes under Oslo Urban Arena den 18. og 19. september for å diskutere forutsetninger for vekst, bærekraftig utvikling og samarbeid i regionen. Alliansen samler 79 kommuner og fem fylkeskommuner i hovedstadsområdet.

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

På Oslo Urban Arena ble spesifikke tema satt på agendaen, slik som attraktivt byliv («høyt og tett med kvalitet?»), grønn mobilitet, klimatransformasjon, og sunn og bærekraftig livsstil. Kommunene i Osloregionen planlegger en rekke felles arrangementer når Oslo skal markere seg som europeisk miljøhovedstad 2019.

Men fremmer felles klima, areal og transportpolitikk også regional ulikhet? De mange presentasjonene i Folketeateret viser at distriktskommuner som Nord-Odal og Hurdal er konfrontert med helt andre lokale utfordringer enn utpekte vekstbyer som Lillestrøm og Ski, som planlegger en dobling av antall innbyggere de neste 10 åra. Det å opprettholde et stabilt samfunn i Nord-Odal kan synes mer utfordrende og usikkert enn å fremme transformasjon og attraktivt byliv på Lillestrøm og Ski.

Regionale myndighetene kutter hue av oss hvis vi har for høye ambisjoner.

– Runar Bålsrud (V), ordfører i Hurdal

Read More

Page 1 of 4

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén