Stikkord: Arkitektur

Alternative boligløsninger i fokus

Gjesteinnlegg av Randi Narvestad, forsker ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

Storbykonferansen 2019 (30. – 31. oktober) arrangeres to sesjoner om alternative boligløsninger. Den første sesjonen; «Alternative boligløsninger – for hvem? Erfaringer og framtidsvisjoner» som finner sted fra klokken 10.30 til klokken 12, har et forskningsfokus og vil presentere aktuelle arbeider fra forskningsmiljøene.

Den andre sesjonen: «Alternative boligløsninger: Prosess og gjennomføringsmodeller» finner sted fra klokken 14 til klokken 15.30 og har fokus på alternative boligløsninger i praksis. Aktuelle aktører fra bygg- og eiendomsbransjen, arkitektmiljøene og kommunal forvaltning vil presentere realiserte og urealiserte prosjekter og diskutere hvordan alternative boligløsninger kan bli til virkelighet.

Temaet for de to sesjonene om alternative boligløsninger favner relativt vidt; fra byøkologiske prosjekter og bofellesskap til de etablerte boligbyggelagenes fremstøt for å gi et tilbud til beboergrupper med svak økonomi. Felles for alle innlegg i sesjonene er at de omhandler boligprosjekter med målsetting om å skape et alternativ til dagens markedsstyrte boligproduksjon hvor store grupper faller utenfor på grunn av for høyt prisnivå eller fordi det profitt-drevne boligmarkedet ikke produserer boliger med ønskede kvaliteter.

Arkitektur og ideologi i Sovjetunionen

Ruslar ein rundt i ein russisk storby og er litt interessert i politikk, arkitektur og byplanlegging, kan ei sjå handfaste døme på kva ytterpunkt sovjetsystemet hysa. Så ideologisk rettruande var sovjetleiarane trass alt ikkje at dei reiv bygg som ga uttrykk for gamle politiske avvik. Da var det lettare å forby bøker, måleri og musikk.

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Sovjetstaten var eit diktatur frå starten til langt ut på 1980-talet. Det var ei fast politisk linje som gjaldt, langt frå den same heile tida, men berre ei linje om gangen. Men under skalet på diktaturet fantest det indre motsetnader.

Den grunnleggande motsetnaden skuldest at folket på den eine sida var til for å bygge staten sterk medan ideologien på den andre sida sa at staten var til for dei same folka. Ein særeigen, seig klassekamp mellom folk flest og dei styrande utspant seg. Mest tydeleg slo dette ut i dei mange arbeidaropprøra i Folkerepublikken Polen.

Kamika(d)ze-loggiaene i Tbilisi

Fra Pyongyang til Berlins østlige bydeler vil den besøkende finne variasjoner over den samme typen bygningsmasse og byplanlegging. For det utrente øye, og for den som ikke har oppholdt seg en stund i disse bymiljøene og opplevd at det på mange måter er ganske trivelig der, vil det hele ofte framstå som en uendelig mengde temmelig like «triste kommunistblokker».

Kamikadze-loggiaene i Tbilisi. Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Kamika(d)ze-loggiaene i Tbilisi. Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Når man kommer til en av de georgiske byene – og særlig til hovedstaden Tbilisi – er det plutselig noe som er annerledes. Blokkene er ikke fullt så kvadratiske og rettlinjete som andre steder.

På avstand ser det ut som om de har fått kviser og vorter.  Folk har bygd ut leilighetene sine. De har ikke slått dem sammen for å få større plass, men rett og slett bygd dem ut i løse lufta.

Derfor kan det i sjuende etasje stikke ut femten kvadratmeter boligflate mens det i fjerde er lagt til ti. Noen har lagt til balkong, men sjelden har de balkongsugne harmonisert seg med andre balkongeiere når det gjelder størrelse og stil.

De tekniske løsningene som er benyttet på disse påbyggene er ofte synlig preget av hjemmesnekring.

Russisk byfornyelse kan utradere Khrusjtsjov-blokkene

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Byfornyelse har kommet på dagsorden, og en hel generasjons boliger står nå for fall i Russland. Bokstavelig talt.

Mange som har vært i Russland, har nok lagt merke til de mange enkle, femetasjes blokkene som preger bybildet. De begynte å dukke opp i andre halvdel av femtitallet, og kalles «khrusjtsjóvki» etter partisjefen som innføre dem, Nikita Khrusjtsjov.

De fleste russiske byer legger nå konkrete planer om å rive disse blokkene og sørge for at beboerne får flytte til bedre boliger.

Oslo bys arkitekturpris til Ullevål tårn

Skrevet av Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved NIBR, HiOA og medlem av Rådet for byarkitektur i Oslo

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Torsdag 13.oktober delte ordfører Marianne Borgen og leder for byutviklingskomiteen Victoria Marie Evensen ut Oslo bys arkitekturpris for 2016.

Årets pris gikk til Ullevål tårn, som fikk prisen fordi den utfordrer sementerte oppfatninger om kvalitet i det kommersielle byggeriet, og setter en viktig diskusjon om bokvalitet på agendaen. Samtidig er det et arealeffektivt, kompakt og bærekraftig prosjekt som er særdeles godt utformet og bidrar positivt til omgivelsene.

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén