Stikkord: bærekraft Page 1 of 2

Ut av fagsiloene – vi trenger nye begrep i dagens urbanisme

Gjesteinnlegg av Ingvild Tjønneland, masterstudent i urbanisme ved AHO

Ingvild Tjønneland

Ingvild Tjønneland

Tverrfaglighet, samarbeid og sirkulær økonomi er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling, men har vi et språk som kan romme denne helheten? Og trenger vi nye begrep som kan sette ord på den sosiale dimensjonen av bærekraftbegrepet?

Attraktive byer skapes ikke av byplanleggere alene

Dagens byplanlegging krever en helhetlig tilnærming, med medvirkning og tverrfaglig samarbeid. Med Kommune 3.0 skal utfordringer løses i fellesskap gjennom samskaping og medborgerskap.

Arendal kommune har for eksempel utarbeidet en egen sivilsamfunnsstrategi, og lanserte i fjor en veileder med 40 verktøy for innbyggerinvolvering. Nye Ålgård sentrum i Gjesdal kommune, som vant Statens pris for byggkvalitet for forbilledlig transformasjon i fjor høst, er et annet eksempel. Her er flomsikring av Figgjoelva sett i sammenheng med utformingen av sentrum som helhet, og ny bruk av kulturhistoriske bygg og bruk av designelement bidrar til å styrke stedets historie og identitet. Disse eksemplene viser at vi i dagens byplanlegging jobber tverrfaglig og helhetlig. Språket vi bruker i byplanleggingen henger imidlertid fortsatt igjen i fagsiloene.

Selv om den brede definisjonen av arkitektur, gitt i arkitektur.nå (2009), omfatter alle våre menneskeskapte omgivelser, er kanskje ikke begrep som «arkitektur», «arkitektonisk kvalitet» og «kvalitet i de bygde omgivelsene», som er knyttet til arkitekturfaget, lenger nok til å romme den tverrfagligheten og helhetstenkningen som preger dagens urbanisme? Er det på tide med nye begrep i dagens urbanisme? Og kan «Baukultur» – eller bygningskultur og byggekultur på norsk – være et egnet begrep? Eller kanskje er det på tide å ta fram igjen begrepet byggeskikk?

Infill, onfill eller refill? Tre råd for mer ombruk i byutviklingen

av Gro Sandkjær Hanssen og Joar Skrede

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

Om den fremtidige byveksten skal gi oss en klima- og miljømessig, sosialt, kulturelt og økonomisk bærekraftig by, må byen omformes og transformeres med utgangspunkt i den allerede bygde bystrukturen. De største utslippskuttene finner vi i de arealene vi lar være å bygge – det vil si de byggene og de materialene vi ikke trenger å produsere og bygningene vi slipper å drifte.

Forsker Joar Skrede, NIBR, OsloMet

Forsker Joar Skrede, NIBR, OsloMet

Redusert materialbruk gir tilsvarende redusert klimabelastning – ikke bare kostnadsbesparelse (Futurebuilt.no). Derfor slår vi et slag for at den historiske bygningsmassen kan gjøres attraktiv og bærekraftig ved hjelp av ulike infill-, onfill- og refill-prosjekter. For å oppnå dette kreves en tydeligere ansvarsfordeling enn vi har i dag – noe vi kommer tilbake til.

I de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging heter det at FNs 17 bærekraftmål skal ligge til grunn for alle byer og steders planlegging (KMD, 2019). Dette fordrer en omstilling av hvordan byene formes og omformes i en tid hvor byene vokser i rekordfart – ofte gjennom områdetransformasjon hvor eksisterende bygg rives for å gi plass til ny kompakt, flerfunksjonell bebyggelse rundt kollektivknutepunkt.

Byveksten brukes også til å muliggjøre store, nye kulturbygg. Dette er både statlige og kommunale bygninger – som Nasjonalmuseet på Vestbanen og Munchmuseet i Bjørvika – og bygninger som er muliggjort av bidrag fra private, som Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. En konsekvens av utbyggingen er imidlertid at flere av de eksisterende kulturbyggene tømmes for hensiktsmessig innhold, ofte uten en plan for hvilket innhold og funksjon de skal ha fremover.

Klart for bærekraftig bolig- og områdefornyelse?

Gjesteinnlegg av Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund)

Ut fra et bærekraftperspektiv skal ikke bygninger nå rives, men heller bevares og ombygges. Da er det jo flott at vi i Norge har en eieform til boligblokker som nærmest gir en evigvarende garanti mot riving!

Beboereie og demokratiske beslutninger

Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

I Norge er boligblokker og rekkehus i all hovedsak eid av beboerne selv – gjennom borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier («boligselskaper»).

Denne mest kompakte del av vår boligmasse er gjennomgående godt vedlikeholdt, selv om det ikke skal underslås at noen boligselskaper sliter mer enn andre. Og det er langt mellom eksemplene på mer omfattende ombygging og modernisering – særlig av boligblokker.

Demokratisk byutvikling i den digitale tidsalder (DEMUDIG)

Gjesteinnlegg av Kristin Reichborn-Kjennerud, forsker, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet

Det er mye prat om den SMARTE byen. Ifølge FN vil 68 % av verdens befolkning bo i urbane områder innen 2050. Byene må håndtere denne massive befolkningsøkningen på SMARTE måter.

Verden ser samtidig økende grad av sosial ulikhet og uro som også gjør seg utslag i byer. Byene har blitt mer markedsorienterte og opptatt av å tiltrekke seg turister og næringsliv for å bedre økonomien. Dette har hevet bokostnadene for folk flest. Samtidig blir de som ikke eier sin egen bolig ofte presset ut av byene av økte leiepriser (gentrifisering).

FN anbefaler at utviklingen i byene skjer i tråd med sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftsprinsipper. Byer må derfor rette mer oppmerksomhet mot en sosialt bærekraftig byutvikling. Samtidig er det høyst uklart hva sosial bærekraft betyr i denne sammenhengen. Det eksisterer ikke noe godt måleverktøy for sosial bærekraft.

Så hvordan skal lokale myndigheter balansere ulike interesser i en by og hvilke metoder skal de bruke? Hvor stor plass skal næringsinteresser få i forhold til lokalbefolkningens interesser og kan disse hensynene eventuelt kombineres?

Disse temaene er aktuelle over hele verden og er noe vi diskuterer under vår sesjonStorbykonferansen 2019. Påmeldingsfrist: 15. oktober.

Bærekraftighet gjennom radikal planlegging

Gjesteinnlegg av Eivind Junker, postdoktor ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

Eivind Junker, postdoktor ved NTNU

Planlegging skal bidra til å gjøre samfunnet bedre. En forutsetning for å kunne oppnå målet om positiv samfunnsendring er regler som hjelper beslutningstakere til å se forskjellige interesser og behov i sammenheng, og avgjøre hvilke som skal foretrekkes. Plan- og bygningsloven omfatter utredningskrav, behandlingsfrister, regler om medvirkning og lignende.

Det er imidlertid helt feil å tro at det kun er en prosesslov, uten reell betydning for innholdet i den enkelte plan: Plan- og bygningslovens klart uttrykte mål er å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner».

Byøkologisk bolig- og byutvikling

Gjesteinnlegg av Mari Løken. Hun leverte nylig sin masteroppgave i samfunnsgeografi «‘De har jo krevd sin plass og tatt den’ – En studie av byøkologisk bolig- og byutvikling som urbane allmenninger i Oslo» ved Universitetet i Oslo. Det siste året har hun hatt studentplass ved NIBR.

Mari Løke, master i samfunnsgeografi

Mari Løke, master i samfunnsgeografi

Hvordan skal vi som samfunn klare å skape og opprettholde bærekraftige byer? Samfunnsutviklingen, globalt og i Norge er urbaniserende, samtidig som vi opplever akselererende miljøproblemer. Store deler av løsningene på de miljøproblemene vi som samfunn står ovenfor må dermed løses i byene.

Det finnes imidlertid ingen konsis forståelse av hva som menes med bærekraftighet, hvilket begrenser muligheten for operasjonalisering av begrepet innen byplanleggingen (Andersen & Skrede 2017). Boligutvikling i byene er en stor del av byutviklingen samtidig som bolig er en grunnleggende del av innbyggernes liv. Spørsmål omkring bolig har stor påvirkning på hva slags liv beboerne har mulighet til å leve. Hva slags sosial reproduksjon de er med på å skape.

Kamper over sosial reproduksjon er formet av spørsmål om hvordan den er verdsatt, av hvilke mekanismer, av hvem og for hvilke formål. Dette er en prosess som hekter seg på det meningsbærende ved verdi (Dowling 2016). Hva angår bolig er det en konflikt mellom boligens bruksverdi som hjem og boligens omsetningsverdi på boligmarkedet (Madden & Marcuse 2016).

Spenninger mellom by og bygd i diskusjonen rundt framtidas Osloregion

Osloregionens om lag 80 ordførere har samlet seg om en felles klima, areal og transportpolitikk. Dette ble klart da Samarbeidsalliansen for Osloregionen møttes under Oslo Urban Arena den 18. og 19. september for å diskutere forutsetninger for vekst, bærekraftig utvikling og samarbeid i regionen. Alliansen samler 79 kommuner og fem fylkeskommuner i hovedstadsområdet.

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

På Oslo Urban Arena ble spesifikke tema satt på agendaen, slik som attraktivt byliv («høyt og tett med kvalitet?»), grønn mobilitet, klimatransformasjon, og sunn og bærekraftig livsstil. Kommunene i Osloregionen planlegger en rekke felles arrangementer når Oslo skal markere seg som europeisk miljøhovedstad 2019.

Men fremmer felles klima, areal og transportpolitikk også regional ulikhet? De mange presentasjonene i Folketeateret viser at distriktskommuner som Nord-Odal og Hurdal er konfrontert med helt andre lokale utfordringer enn utpekte vekstbyer som Lillestrøm og Ski, som planlegger en dobling av antall innbyggere de neste 10 åra. Det å opprettholde et stabilt samfunn i Nord-Odal kan synes mer utfordrende og usikkert enn å fremme transformasjon og attraktivt byliv på Lillestrøm og Ski.

Regionale myndighetene kutter hue av oss hvis vi har for høye ambisjoner.

– Runar Bålsrud (V), ordfører i Hurdal

PBL bør bli bedre på klima, naturmangfold og sosial bærekraft

Ti år etter at plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, er planleggingsdelen av loven blitt evaluert. Arbeidet har vært ledet av NIBR-forsker Gro Sandkjær Hanssen, og resultatene ble presentert for en fullsatt sal i Litteraturhuset onsdag 29. august.

Gir plan- og bygningsloven boliger til alle?

I Norge har vi store lokale variasjoner i boligbehovet, mens mange av mulighetene og instrumentene for å styre boligmarkedet er nasjonale. Og det er fortsatt slik at markedsprisene og bankenes utlånspraksis definerer hvem som både har muligheten og hvem som har lov til å kjøpe seg bolig her i landet.

plan- og bygningsloven endres for at flere skal få muligheten til å eie egen bolig i Norge? Bør kommunene få flere instrumenter i sin verktøykasse?

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet ønsker velkommen til frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo 5. juni.

Program

Introduksjon – en lov for vår tid?
Gro Sandkjær Hanssen (EVAPLAN) NIBR, OsloMet

Flere boliger til alle: Erfaringer fra Sverige og Tyskland
Anna Granath Hansson, post.doc, KTH

Hvordan kan PBL legge bedre til rette for løsninger for det norske boligmarkedet?
Berit Irene Nordahl, forskningssjef, NIBR, OsloMet

Nyttige verktøy for Oslo kommune?
Victoria Marie Evensen (Ap), leder av Byutviklingskomiteen, Bystyret i Oslo
Ellen de Vibe, direktør for Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Kommentar fra Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL
Tore Johannesen, Avdelingsdirektør interessepolitikk og kommunikasjon

EURA 2018: Hvordan forene fortidas og framtidas urbane og regionale fortrinn?

Det er temaet for årets konferanse i European Urban Research Association (EURA), som finner sted ved universitetet i den nederlandske byen Tilburg 21. – 23. juni.

Fristen for å sende inn abstracts er 31. januar, og forslag kan leveres her.

Årets ni tematracks

  1. Citizenship in city and region; changing patterns of civic attachment?
  2. Multi-level governance capacity: new dilemmas in regional settings
  3. Managing Urban and Regional Competitiveness
  4. Corners of Europe – overcoming disadvantages of path-dependency and location
  5. Innovations within and between urban regions: network learning as a regional catalyst
  6. Transformations in city-regional law and governance
  7. Assessing urban and regional safety and security in the network society: challenges for policy and governance
  8. The global energy transition as a boundary crossing problem
  9.  Transformations in sustainable development

Page 1 of 2

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén