Stikkord: Bolig Page 1 of 3

Alternative boligløsninger i fokus

Gjesteinnlegg av Randi Narvestad, forsker ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

Storbykonferansen 2019 (30. – 31. oktober) arrangeres to sesjoner om alternative boligløsninger. Den første sesjonen; «Alternative boligløsninger – for hvem? Erfaringer og framtidsvisjoner» som finner sted fra klokken 10.30 til klokken 12, har et forskningsfokus og vil presentere aktuelle arbeider fra forskningsmiljøene.

Den andre sesjonen: «Alternative boligløsninger: Prosess og gjennomføringsmodeller» finner sted fra klokken 14 til klokken 15.30 og har fokus på alternative boligløsninger i praksis. Aktuelle aktører fra bygg- og eiendomsbransjen, arkitektmiljøene og kommunal forvaltning vil presentere realiserte og urealiserte prosjekter og diskutere hvordan alternative boligløsninger kan bli til virkelighet.

Temaet for de to sesjonene om alternative boligløsninger favner relativt vidt; fra byøkologiske prosjekter og bofellesskap til de etablerte boligbyggelagenes fremstøt for å gi et tilbud til beboergrupper med svak økonomi. Felles for alle innlegg i sesjonene er at de omhandler boligprosjekter med målsetting om å skape et alternativ til dagens markedsstyrte boligproduksjon hvor store grupper faller utenfor på grunn av for høyt prisnivå eller fordi det profitt-drevne boligmarkedet ikke produserer boliger med ønskede kvaliteter.

Read More

Et boligsystem i endring?

Gjesteinnlegg av Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Boligmarkedet i Oslo er oppe til revurdering. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet – som vi så snedig benevner selveiermarkedet (som om det skulle være den eneste reelle måten å skaffe seg en bolig på) – er nå så høy at en singel husholdning med normal inntekt i 100 % stilling kan kjøpe rundt 5 % av boligene som er til salgs i hovedstaden. Dette er bedre kjent som sykepleierindeksen.

Arv og foreldres økonomi har stor påvirkning på evnen til å tilfredsstille kravet til egenkapital og bidrar slik til en videreføring av sosioøkonomisk status gjennom generasjoner.

Ikke minst bidrar det offentliges subsidiering av boligeiere gjennom skattesystemet til økende forskjeller mellom de som «kommer seg inn å boligmarkedet» og de som blir stående på utsiden i et dysfunksjonelt og residualt utleiemarked. Dette kommer særlig til syne i byene.

Read More

Rapport fra Middelhavet: Boligkonferanse i Athen

av Evelyn Dyb og Susanne Søholt, forskere ved NIBR, OsloMet

Forsker Evelyn Dyb, NIBR, OsloMet

Forsker Evelyn Dyb, NIBR, OsloMet

Årets europeisk boligkonferanse (ENHR 2019, 27.-30. august 2019) ble holdt i et land der begrepet «Troikaen» inngår i dagligtalen og bostedsløshet og/eller migrasjon var tema i annet hvert plenumsinnlegg og i flere av arbeidsgruppene.

Konferansen arrangeres av European Network for Housing Research i samarbeid med en lokal institusjon. Lokal arrangør i 2019 var Harokopio universitet i hjertet av Athen.

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet

For de uinnvidde; «Troikaen» består av EU-kommisjonen (EC), den europeiske sentralbanken (ECB) og det internasjonale pengefondet (IMF). Etter den globale finanskrisen, som startet i 2008, inngikk troikaen såkalte «Memorandum of Understanding (MoU)» med flere land i Sør-Europa samt Irland.

Disse avtalene dreide seg i korthet om at landene skulle sørge for å få orden i statsgjelden ved å kutte ned på offentlige utgifter, mot å få lån som skulle berge dem over krisen. Avtalene var treårige.

Mens Irland og flere andre inngikk én slik avtale, har Hellas hatt tre avtaler med Troikaen. Den siste utløp i 2018. EU-kommisjonen følger utviklingen i gresk økonomi tett, blant annet for å påse at forpliktelsene, som Hellas inngikk som del av MoU om å holde offentlige utgifter nede, blir overhold.

Et for oss mer familiært bilde av Hellas er overfylte gummibåter med flyktninger fra sør i vannkanten av en gresk øy, som inntil for få år siden var forbundet med solslikkende turister fra Nord. Disse to bevegelsene, etterdønningen etter finanskrisen i 2008 og båtflyktninger over Middelhavet, møtes i begrepene «bostedsløshet» og «migrasjon» på en konferanse som samlet bolig- og urbanforskere fra hele Europa.

Read More

Byøkologisk bolig- og byutvikling

Gjesteinnlegg av Mari Løken. Hun leverte nylig sin masteroppgave i samfunnsgeografi «‘De har jo krevd sin plass og tatt den’ – En studie av byøkologisk bolig- og byutvikling som urbane allmenninger i Oslo» ved Universitetet i Oslo. Det siste året har hun hatt studentplass ved NIBR.

Mari Løke, master i samfunnsgeografi

Mari Løke, master i samfunnsgeografi

Hvordan skal vi som samfunn klare å skape og opprettholde bærekraftige byer? Samfunnsutviklingen, globalt og i Norge er urbaniserende, samtidig som vi opplever akselererende miljøproblemer. Store deler av løsningene på de miljøproblemene vi som samfunn står ovenfor må dermed løses i byene.

Det finnes imidlertid ingen konsis forståelse av hva som menes med bærekraftighet, hvilket begrenser muligheten for operasjonalisering av begrepet innen byplanleggingen (Andersen & Skrede 2017). Boligutvikling i byene er en stor del av byutviklingen samtidig som bolig er en grunnleggende del av innbyggernes liv. Spørsmål omkring bolig har stor påvirkning på hva slags liv beboerne har mulighet til å leve. Hva slags sosial reproduksjon de er med på å skape.

Kamper over sosial reproduksjon er formet av spørsmål om hvordan den er verdsatt, av hvilke mekanismer, av hvem og for hvilke formål. Dette er en prosess som hekter seg på det meningsbærende ved verdi (Dowling 2016). Hva angår bolig er det en konflikt mellom boligens bruksverdi som hjem og boligens omsetningsverdi på boligmarkedet (Madden & Marcuse 2016).

Read More

Nytt tidsskrift for boligforskning

Denne uka kommer første nummer av Tidsskrift for boligforskning ut. Tidsskriftet er et nytt tverrfaglig og fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift, og har en ambisjon om å omhandle alle sider ved boligfeltet i Norge. Tidsskriftet er Open Access, vil være på norsk og artiklene skal fritt kunne leses (og deles) av alle med interesse for boligmarked og boligpolitikk. Tidsskriftet tar sitt utspring fra det samfunnsvitenskapelige boligforskningsmiljøet ved OsloMet.

Dette ønsker vi å feire! Mandag 3. desember inviterer vi derfor alle med en interesse for boligforskning til en paneldebatt på OsloMet om kunnskapsgrunnlaget på boligfeltet – er det godt nok og hvordan bør det utvikles videre?

Read More

More together, more apart? Migrasjon, fortetting, segregering (ENHR 2018)

Av forskerne Susanne Søholt og Evelyn Dyb, NIBR

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet

Årets konferanse i European Network for Housing Research (ENHR) fokuserte på et av de viktigste temaene i dagens verden – migrasjon, sett fra mottakerlandene i Europa.

Tilgangen til bolig, kvaliteten på nabolag og muligheter for individuell karriere er helt vesentlig for hvordan Europas multietniske samfunn utvikler seg, innenfor rammene av de større prosessene knyttet til globalisering, konfliktutviklinger, makro-økonomi og klimaendring. Samfunnsforskerne blir ikke arbeidsledige om de fortsetter å levere bidrag som spiller inn i politikkutviklingen.

Konferansen ble holdt i Uppsala i Sverige, som ga en god mulighet til å sette søkelys på noen av dagens mest intense debatter om temaet. Sammen med Tyskland tok Sverige imot flest flyktninger etter flyktningekrisa i 2015.  Sverige tok imot drøye 160 000 asylsøkere etter 2015, Norge og Finland drøye 30 000, mens Danmark bare tok imot noe over 10 000.

Selv om de nordiske landene på mange måter er like, er det store forskjeller i innvandrings- og integreringspolitikkene. Sverige og Danmark utgjør motpolene.

Gottsunda er et av de mest utsatte områdene i Uppsala. Området har fått oppmerksomhet de siste årene blant annet for brenning av biler.

Read More

Gir plan- og bygningsloven boliger til alle?

I Norge har vi store lokale variasjoner i boligbehovet, mens mange av mulighetene og instrumentene for å styre boligmarkedet er nasjonale. Og det er fortsatt slik at markedsprisene og bankenes utlånspraksis definerer hvem som både har muligheten og hvem som har lov til å kjøpe seg bolig her i landet.

plan- og bygningsloven endres for at flere skal få muligheten til å eie egen bolig i Norge? Bør kommunene få flere instrumenter i sin verktøykasse?

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet ønsker velkommen til frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo 5. juni.

Program

Introduksjon – en lov for vår tid?
Gro Sandkjær Hanssen (EVAPLAN) NIBR, OsloMet

Flere boliger til alle: Erfaringer fra Sverige og Tyskland
Anna Granath Hansson, post.doc, KTH

Hvordan kan PBL legge bedre til rette for løsninger for det norske boligmarkedet?
Berit Irene Nordahl, forskningssjef, NIBR, OsloMet

Nyttige verktøy for Oslo kommune?
Victoria Marie Evensen (Ap), leder av Byutviklingskomiteen, Bystyret i Oslo
Ellen de Vibe, direktør for Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Kommentar fra Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL
Tore Johannesen, Avdelingsdirektør interessepolitikk og kommunikasjon

Read More

En hytte på fjellet, en ved sjøen.. og en i byen?

Boligprisene i Oslo går igjen oppover, med en økning på 1,7 % i mars. Statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita viser også at antall sekundærboliger i hovedstaden fortsatt er i vekst. Dette til tross for den nye boliglånsforskriften for Osloområdet som skulle motvirke dette.

Forskriften fra 1. januar 2017 introduserte en særskilt maksimal belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo. Men Aftenposten skriver at det var 1 276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn i året før. Sekundærboliger utgjør rundt 16 prosent av den totale boligmassen i Oslo kommune.

Read More

Hvordan skal Europas storbyregioner utvikles i framtida?

Europas storbyregioner er i vekst og står også for en betydelig andel av verdiskapningen. Men de har også noen store utfordringer. Det gjelder blant annet utfordringer med å få på plass effektive transportløsninger for sine innbyggere, næringslivet og arbeidstakerne; å få til en mer bærekraftig økonomi; og å sikre seg en god forvaltning og disponering av areal.

Gjerne omfatter de europeiske storbyregionene i økende grad flere kommuner og fylker enn tidligere, og planleggingen må derfor favne bredere enn før. En konsekvens av byveksten er at storbyens administrative grenser (byen de jure) og storbyområdets funksjonelle avgrensning (byen de facto) i stadig mindre grad er sammenfallende.

Bedre samordning mellom nabokommuner, sektorer og forvaltningsnivåer og utviklingen av felles forståelse er derfor nøkkelen til å videreutvikle storbyregionene i årene som kommer.

Europakommisjonen har derfor gjennomført et prosjekt for å utvikle beste praksis for planlegging i storbyregioner. Prosjektet er iverksatt gjennom forskningsnettverket ESPON, Eurocities og har blitt ledet av Oslo kommune. Resultatene fra utredningen er nå klare.

Read More

Bjerkedalen park Foto Roy Tjomsland

Boligprisene i Oslo fortsetter å falle, men i «ransdsonebyene» er det vekst

4. januar la Eiendom Norge fram desembertallene for boligpriser i Norge. De viser et fortsatt fall i de store byene. I Oslo har en registrert et fall på hele 11,5 prosent fra toppnivået i april 2017. Samtidig er det interessant å merke seg at prisene i en del mellomstore byer øker. Ikke minst er dette tilfellet i den vide randsonen rundt Oslo.

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Den største prisveksten i 2017 hadde Fredrikstad med en økning på 6,7 prosent. Byen er tett fulgt av Moss (6,2), Hamar (5,5), Drammen (4,1), Tønsberg (2,5) og Skien (2,2).

I det siste årene har det skjedd en betydelig fortetting i Oslo-området. Det er også tatt plangrep blant annet i Regional plan for Oslo og Akershus for å styre veksten inn i bestemte områder. Samtidig er det også pendling til Oslo-området fra områder utenfor Akershus.

Read More

Page 1 of 3

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén