Stikkord: Bolig

Forsteder

Byspredning kan øke prisene i sentrum

Å bygge flere boliger utenfor sentrale strøk kan faktisk øke prisforskjellene mellom sentrum og utkanten. Dersom ikke utbygging utenfor byen – såkalt byspredning –  akkompagneres med en utbedring av infrastruktur som fører til kortere reisetid mellom utkanten og sentrum, vil det bli enda mer attraktivt å bo sentralt, og prisene vil fortsatt stige mer der enn i utviklingsområder utenfor byene.

Det skriver forsker Rolf Barlindhaug i en kronikk i Aftenposten.

Les mer: Hva bestemmer boligprisene på lang sikt? (Aftenposten, 21. september)

Read More

Boligkrise og generasjonskløft i Storbritannia

Storbritannia opplever en generasjonskløft og en boligkrise i boligmarkedet. Dagens unge i Storbritannia bruker tre ganger mer av inntekten sin på å bo enn det besteforeldregenerasjonen gjorde da de vokste opp.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Det er også bare halvparten så sannsynlig at unge briter eier egen bolig innen de er 30 år, sammenlignet med sine foreldre.

Sannsynligheten for at de leier privat er også fire ganger større enn for to generasjoner siden. Dette gjør de mer sårbare for svingninger i markedet og voldsomme økninger i leieprisene.

At de bruker mer av inntekten sin på bolig, og boligprisene stadig øker, gjør at det tar dem mye lengre tid å spare opp til egenkapital enn det gjorde for foreldregenerasjonen.

Det viser tall fra Storbritannia gjengitt av The Guardian i dag. Studien er ledet av den tidligere konservative ministeren David Willetts i the Resolution Foundation.

Read More

Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)

Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

Read More

Podcast: Hvem er de bostedsløse i Norge?

Hvert fjerde år gjennomføres en nasjonal kartlegging av bostedsløse i Norge. Den siste kartlegginga ble lagt fram i juni. Den viser at antall bostedsløse har gått kraftig ned, særlig i de store byene. Antallet bostedsløse i Norge har gått ned 36 % de siste fire årene.

Prosjektleder Evelyn Dyb ved NIBR har tatt en prat med HiOAs podcast Viten+Snakkis om temaet:

4 000 bostedsløse

Kartleggingen utgjør et øyeblikksbilde over antallet bostedsløse i Norge, som i uke 48 i 2016 omfattet 3 909 personer. Det tilsvarer 0,75 bostedsløse per 1 000 innbyggere. Ved den forrige kartleggingen, uke 48 i 2012, var tallet på bostedsløs 6 259, noe som da tilsvarte 1,26 per 1 000 innbyggere.

Personer som oppholder seg midlertidig i Norge, og er bostedsløse, er ikke inkludert i dette tallet. 

Read More

Russisk byfornyelse kan utradere Khrusjtsjov-blokkene

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Byfornyelse har kommet på dagsorden, og en hel generasjons boliger står nå for fall i Russland. Bokstavelig talt.

Mange som har vært i Russland, har nok lagt merke til de mange enkle, femetasjes blokkene som preger bybildet. De begynte å dukke opp i andre halvdel av femtitallet, og kalles «khrusjtsjóvki» etter partisjefen som innføre dem, Nikita Khrusjtsjov.

De fleste russiske byer legger nå konkrete planer om å rive disse blokkene og sørge for at beboerne får flytte til bedre boliger.

Read More

Russland

Bolig og kommunal infrastruktur – Russlands heteste potet?

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Har du lyst til å oppleve opphisset debatt i Russland, er bare å nevne kommunale avgifter, reparasjon av heis, vedlikehold av fellesarealer og rollen til sameiet.

Boligen, fellesarealene og det umiddelbare bymiljøet utenfor er politiserte temaer i Russland, og det er neppe å overdrive å si at det er rundt slike spørsmål vi finner mesteparten av det folkelige, politiske engasjementet i landet.

Tilbakeføringen av Krim-halvøya til Russland og de militære og diplomatiske seirene i Midt-Østen – dyktig frisert og freimet i massemediene – fyller nok folk flest med en viss patriotisme foran tv-skjermen. Men det er likevel hverdagsproblemene de snakker om seg i mellom.

Read More

boligpriser

Fører økt boligbygging til lavere boligpriser?

Forsker Rolf Barlindhaug, NIBR, HiOA

Forsker Rolf Barlindhaug, NIBR, HiOA

Etter finanskrisen i 2009 og fram til 2015 steg boligprisene om lag like mye i de store byene. Også i Stavanger steg prisene kraftig i første del av perioden, men tok til å falle fra 2013. Det er først i 2016 at Oslo skiller seg kraftig fra de andre byene med 15 prosent økning i prisene fra 2015 til 2016. Trondheim kom nærmest med 6,7 prosent.

Boligprisene i hele landet har vært drevet av en kraftig etterspørsel som følge av et fallende og lavt rentenivå og høy inntektsvekst. Nedgangen i Stavangerregionen har vært et naturlig resultat av lavere oljepris.

Særlig i Oslo har det i mange år blitt bygget færre boliger enn det befolkningsveksten skulle tilsi. Den høye prisstigningen det siste året må derfor ha andre forklaringer enn for lite nybygging. Mye tyder på at prisveksten også er drevet av forventninger om framtidig prisstigning og at investorer av ulike slag er tungt inne i markedet.

Er det mulig i en slik situasjon å tenke seg at mer boligbygging kan bidra til å senke prisene? Brukes enkle økonomiske modeller, vil det alltid være slik at økt tilbud for gitt etterspørsel senker prisen. Men for bolig som et stedfast objekt med lang levetid i områder med knapphet på areal blir sammenhengene mer kompliserte.

Read More

Blir det mindre fattigdom i byene?

I den ‘kompakte byen’ som har vært målet i europeisk og norsk byplanlegging i årevis er det et mål at sentrumsområder og knutepunkter skal blir mer attraktive. Hvordan påvirker dette byenes mindre ressurssterke befolkning?

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Mer attraktive sentrumsområder skal tiltrekke seg flere beboere som kan skape gode bomiljø, og til å motvirke byspredning og flukta til forstedene. Dette er visjoner som blant annet reflekteres i den nye Urban Agenda for the EU.

Read More

Oslo bys arkitekturpris til Ullevål tårn

Skrevet av Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved NIBR, HiOA og medlem av Rådet for byarkitektur i Oslo

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Torsdag 13.oktober delte ordfører Marianne Borgen og leder for byutviklingskomiteen Victoria Marie Evensen ut Oslo bys arkitekturpris for 2016.

Årets pris gikk til Ullevål tårn, som fikk prisen fordi den utfordrer sementerte oppfatninger om kvalitet i det kommersielle byggeriet, og setter en viktig diskusjon om bokvalitet på agendaen. Samtidig er det et arealeffektivt, kompakt og bærekraftig prosjekt som er særdeles godt utformet og bidrar positivt til omgivelsene.

Read More

Boligpolitikken: Adjø likhet

av Kim Astrup, forsker ved NIBR, HiOA

Den norske boligpolitikken utfordrer grunntanken i den norske velferdsmodellen, nemlig at alle skal ha et mest mulig likt mulig utgangspunkt for å klare seg i livet, uavhengig av bakgrunn og foreldrenes posisjon. Når de unge i dag skal komme seg inn på det norske boligmarkedet har foreldres boligkapital blitt stadig mer viktig.

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

I tillegg til rekordhøy boligprisvekst kreves det i tillegg 15 prosent egenkapital. For unge med studielån og vanlig lønninger kan det med dagens leieprisnivå ta opp mot 10 år med sparing for å klare egenkapitalkravet. Unge som har foreldre med høy boligkapital omgår ofte dette kravet gjennom kausjonering og andre former for foreldrehjelp.

Read More

Page 2 of 2

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén