Stikkord: boligpolitikk Page 1 of 2

Et boligsystem i endring?

Gjesteinnlegg av Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Boligmarkedet i Oslo er oppe til revurdering. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet – som vi så snedig benevner selveiermarkedet (som om det skulle være den eneste reelle måten å skaffe seg en bolig på) – er nå så høy at en singel husholdning med normal inntekt i 100 % stilling kan kjøpe rundt 5 % av boligene som er til salgs i hovedstaden. Dette er bedre kjent som sykepleierindeksen.

Arv og foreldres økonomi har stor påvirkning på evnen til å tilfredsstille kravet til egenkapital og bidrar slik til en videreføring av sosioøkonomisk status gjennom generasjoner.

Ikke minst bidrar det offentliges subsidiering av boligeiere gjennom skattesystemet til økende forskjeller mellom de som «kommer seg inn å boligmarkedet» og de som blir stående på utsiden i et dysfunksjonelt og residualt utleiemarked. Dette kommer særlig til syne i byene.

Read More

Rapport fra Middelhavet: Boligkonferanse i Athen

av Evelyn Dyb og Susanne Søholt, forskere ved NIBR, OsloMet

Forsker Evelyn Dyb, NIBR, OsloMet

Forsker Evelyn Dyb, NIBR, OsloMet

Årets europeisk boligkonferanse (ENHR 2019, 27.-30. august 2019) ble holdt i et land der begrepet «Troikaen» inngår i dagligtalen og bostedsløshet og/eller migrasjon var tema i annet hvert plenumsinnlegg og i flere av arbeidsgruppene.

Konferansen arrangeres av European Network for Housing Research i samarbeid med en lokal institusjon. Lokal arrangør i 2019 var Harokopio universitet i hjertet av Athen.

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet

For de uinnvidde; «Troikaen» består av EU-kommisjonen (EC), den europeiske sentralbanken (ECB) og det internasjonale pengefondet (IMF). Etter den globale finanskrisen, som startet i 2008, inngikk troikaen såkalte «Memorandum of Understanding (MoU)» med flere land i Sør-Europa samt Irland.

Disse avtalene dreide seg i korthet om at landene skulle sørge for å få orden i statsgjelden ved å kutte ned på offentlige utgifter, mot å få lån som skulle berge dem over krisen. Avtalene var treårige.

Mens Irland og flere andre inngikk én slik avtale, har Hellas hatt tre avtaler med Troikaen. Den siste utløp i 2018. EU-kommisjonen følger utviklingen i gresk økonomi tett, blant annet for å påse at forpliktelsene, som Hellas inngikk som del av MoU om å holde offentlige utgifter nede, blir overhold.

Et for oss mer familiært bilde av Hellas er overfylte gummibåter med flyktninger fra sør i vannkanten av en gresk øy, som inntil for få år siden var forbundet med solslikkende turister fra Nord. Disse to bevegelsene, etterdønningen etter finanskrisen i 2008 og båtflyktninger over Middelhavet, møtes i begrepene «bostedsløshet» og «migrasjon» på en konferanse som samlet bolig- og urbanforskere fra hele Europa.

Read More

Gir plan- og bygningsloven boliger til alle?

I Norge har vi store lokale variasjoner i boligbehovet, mens mange av mulighetene og instrumentene for å styre boligmarkedet er nasjonale. Og det er fortsatt slik at markedsprisene og bankenes utlånspraksis definerer hvem som både har muligheten og hvem som har lov til å kjøpe seg bolig her i landet.

plan- og bygningsloven endres for at flere skal få muligheten til å eie egen bolig i Norge? Bør kommunene få flere instrumenter i sin verktøykasse?

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet ønsker velkommen til frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo 5. juni.

Program

Introduksjon – en lov for vår tid?
Gro Sandkjær Hanssen (EVAPLAN) NIBR, OsloMet

Flere boliger til alle: Erfaringer fra Sverige og Tyskland
Anna Granath Hansson, post.doc, KTH

Hvordan kan PBL legge bedre til rette for løsninger for det norske boligmarkedet?
Berit Irene Nordahl, forskningssjef, NIBR, OsloMet

Nyttige verktøy for Oslo kommune?
Victoria Marie Evensen (Ap), leder av Byutviklingskomiteen, Bystyret i Oslo
Ellen de Vibe, direktør for Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Kommentar fra Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL
Tore Johannesen, Avdelingsdirektør interessepolitikk og kommunikasjon

Read More

Zukin i Oslo: Byen som kamp og paradoks

Hvilke utfordringer står byene overfor i vårt århundre? Bysosiolog Sharon Zukin, fra City University of New York (CUNY), tok tak i dette “tusenkronersspørsmålet” i sitt foredrag på NIBRs femtiårsjubileum.

Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Mens dette spørsmålet oftest diskuteres i form av klima og migrasjon, vektla Zukin hvordan byenes autonomi, integrasjon og overlevelse er spørsmål som knytter den materielle, funksjonelle og kulturelle byen sammen gjennom kamper og paradokser, som kanskje er grunnleggende kjennetegn ved byen?

Om vi skal definere den, sa Zukin, har det urbane utgangspunkt i:

… det materielle, særlig tomter og det bygde miljøet, det sosiale og til sist det kulturelle, slik at vi har en materiell by, en funksjonell by og en kulturell by, som i virkeligheten er motsetningsfullt.

Dette er en tolkning av byer, ikke som utopier, ei heller som dystopier, men som steder hvor utopier alltid kjemper mot dystopier. Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige.

I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige. I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

Read More

Podcast om særnorsk boligpolitikk

Podcast: Særnorsk boligpolitikk

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Hva er problemet med norske boligpolitikk? I motsetning til våre nordiske naboland har Norge overlatt mye av boligpolitikken til markedet. Selv med høye boligpriser, får ikke boligbyggerne bygget nok boliger. Og hva skjer med dem som ikke kommer seg inn på boligmarkedet?

Boligforsker Kim Astrup har tatt en prat med HiOAs podcast Viten+Snakkis om temaet:

 

Read More

Forsteder

Byspredning kan øke prisene i sentrum

Å bygge flere boliger utenfor sentrale strøk kan faktisk øke prisforskjellene mellom sentrum og utkanten. Dersom ikke utbygging utenfor byen – såkalt byspredning –  akkompagneres med en utbedring av infrastruktur som fører til kortere reisetid mellom utkanten og sentrum, vil det bli enda mer attraktivt å bo sentralt, og prisene vil fortsatt stige mer der enn i utviklingsområder utenfor byene.

Det skriver forsker Rolf Barlindhaug i en kronikk i Aftenposten.

Les mer: Hva bestemmer boligprisene på lang sikt? (Aftenposten, 21. september)

Read More

Boligkrise og generasjonskløft i Storbritannia

Storbritannia opplever en generasjonskløft og en boligkrise i boligmarkedet. Dagens unge i Storbritannia bruker tre ganger mer av inntekten sin på å bo enn det besteforeldregenerasjonen gjorde da de vokste opp.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Det er også bare halvparten så sannsynlig at unge briter eier egen bolig innen de er 30 år, sammenlignet med sine foreldre.

Sannsynligheten for at de leier privat er også fire ganger større enn for to generasjoner siden. Dette gjør de mer sårbare for svingninger i markedet og voldsomme økninger i leieprisene.

At de bruker mer av inntekten sin på bolig, og boligprisene stadig øker, gjør at det tar dem mye lengre tid å spare opp til egenkapital enn det gjorde for foreldregenerasjonen.

Det viser tall fra Storbritannia gjengitt av The Guardian i dag. Studien er ledet av den tidligere konservative ministeren David Willetts i the Resolution Foundation.

Read More

Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)

Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

Read More

Vil du ha studentplass hos oss?

Er du masterstudent og jobber med by eller sted, eller kjenner noen som gjør det? By- og regionforskningsinstituttet NIBR har ledige studentplasser til høsten, og ønsker flere studenter velkommen.

Vi ser etter deg som holder på med en masteroppgave hvor urbanisering, urbanitet, småby, storby, metropol, bymessige områder, regional utvikling eller lignende er en del av tematikken.

Du jobber med Norge, India, Brasil, Sør-Afrika, Kina, Russland, Sverige eller et helt annet land. Kanskje du fokuserer på bolig, områdeløft, demokrati, helse, klima, integrering, bistand, konflikt eller planforskning hvor den urbane sammenhengen er viktig. Da bør du satse på et semester på NIBR.

Read More

Social housing

Oslos nye arkitekturpolitikk: Sosial boligbygging for framtida?

KOMMENTAR: 28. mars inviterte Oslo kommune ved plan og bygningsetaten til storsamlingen «Oslo Arkifutura». Dette for å markere oppstarten på utformingen av Oslos arkitekturpolitikk.

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Til å belyse utfordringer og muligheter var det invitert med fagfolk som jobber med byutvikling og planlegging. Fra New York kom Howard Slatkin fra NYC Department of City Planning; fra Paris, Catherine Haas i Guiding Architects; og fra København, Anne Skovbro i RealDania.

For en boligforsker som meg ble det lagt merke til at i disse byene inkluderes tilrettelegging for sosial boligbygging inn i framtidas by. Framtidas byer skal sikre og kombinere mål og visjoner knyttet til befolkningsvekst, begrenset areal, null utslipp, ivaretakelse og styrking av blågrønne kvaliteter og sosial rettferdighet inkludert sosial boligbygging.

I dette ligger, slik jeg forsto innlederne, også et sterkt press på byens ansvar for omfordeling av bykvaliteter. Dette skal gjøres slik at alle lag av befolkningen får del i kvalitetene knyttet til framtidas by.

Read More

Page 1 of 2

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén