Stikkord: boligutvikling

Alternative boligløsninger i fokus

Gjesteinnlegg av Randi Narvestad, forsker ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

Storbykonferansen 2019 (30. – 31. oktober) arrangeres to sesjoner om alternative boligløsninger. Den første sesjonen; «Alternative boligløsninger – for hvem? Erfaringer og framtidsvisjoner» som finner sted fra klokken 10.30 til klokken 12, har et forskningsfokus og vil presentere aktuelle arbeider fra forskningsmiljøene.

Den andre sesjonen: «Alternative boligløsninger: Prosess og gjennomføringsmodeller» finner sted fra klokken 14 til klokken 15.30 og har fokus på alternative boligløsninger i praksis. Aktuelle aktører fra bygg- og eiendomsbransjen, arkitektmiljøene og kommunal forvaltning vil presentere realiserte og urealiserte prosjekter og diskutere hvordan alternative boligløsninger kan bli til virkelighet.

Temaet for de to sesjonene om alternative boligløsninger favner relativt vidt; fra byøkologiske prosjekter og bofellesskap til de etablerte boligbyggelagenes fremstøt for å gi et tilbud til beboergrupper med svak økonomi. Felles for alle innlegg i sesjonene er at de omhandler boligprosjekter med målsetting om å skape et alternativ til dagens markedsstyrte boligproduksjon hvor store grupper faller utenfor på grunn av for høyt prisnivå eller fordi det profitt-drevne boligmarkedet ikke produserer boliger med ønskede kvaliteter.

Read More

Et boligsystem i endring?

Gjesteinnlegg av Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Boligmarkedet i Oslo er oppe til revurdering. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet – som vi så snedig benevner selveiermarkedet (som om det skulle være den eneste reelle måten å skaffe seg en bolig på) – er nå så høy at en singel husholdning med normal inntekt i 100 % stilling kan kjøpe rundt 5 % av boligene som er til salgs i hovedstaden. Dette er bedre kjent som sykepleierindeksen.

Arv og foreldres økonomi har stor påvirkning på evnen til å tilfredsstille kravet til egenkapital og bidrar slik til en videreføring av sosioøkonomisk status gjennom generasjoner.

Ikke minst bidrar det offentliges subsidiering av boligeiere gjennom skattesystemet til økende forskjeller mellom de som «kommer seg inn å boligmarkedet» og de som blir stående på utsiden i et dysfunksjonelt og residualt utleiemarked. Dette kommer særlig til syne i byene.

Read More

Byøkologisk bolig- og byutvikling

Gjesteinnlegg av Mari Løken. Hun leverte nylig sin masteroppgave i samfunnsgeografi «‘De har jo krevd sin plass og tatt den’ – En studie av byøkologisk bolig- og byutvikling som urbane allmenninger i Oslo» ved Universitetet i Oslo. Det siste året har hun hatt studentplass ved NIBR.

Mari Løke, master i samfunnsgeografi

Mari Løke, master i samfunnsgeografi

Hvordan skal vi som samfunn klare å skape og opprettholde bærekraftige byer? Samfunnsutviklingen, globalt og i Norge er urbaniserende, samtidig som vi opplever akselererende miljøproblemer. Store deler av løsningene på de miljøproblemene vi som samfunn står ovenfor må dermed løses i byene.

Det finnes imidlertid ingen konsis forståelse av hva som menes med bærekraftighet, hvilket begrenser muligheten for operasjonalisering av begrepet innen byplanleggingen (Andersen & Skrede 2017). Boligutvikling i byene er en stor del av byutviklingen samtidig som bolig er en grunnleggende del av innbyggernes liv. Spørsmål omkring bolig har stor påvirkning på hva slags liv beboerne har mulighet til å leve. Hva slags sosial reproduksjon de er med på å skape.

Kamper over sosial reproduksjon er formet av spørsmål om hvordan den er verdsatt, av hvilke mekanismer, av hvem og for hvilke formål. Dette er en prosess som hekter seg på det meningsbærende ved verdi (Dowling 2016). Hva angår bolig er det en konflikt mellom boligens bruksverdi som hjem og boligens omsetningsverdi på boligmarkedet (Madden & Marcuse 2016).

Read More

Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)

Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

Read More

‘Kloke, godt orienterte mennesker’ om Oslos kommuneplan

Oslos byråd har lagt ut et utkast til ny kommuneplan (samfunnsdel med byutviklingsstrategi), og høringsfristen er satt til 30. juni.

Arkitektnytt har snakket med tre arkitekter, en samfunnsøkonom og en sosialantropolog om planen. Fra HiOA er forskerne Rolf Barlindhaug (NIBR) og Bengt Andersen (AFI) intervjua i saken.

Read More

Social housing

Oslos nye arkitekturpolitikk: Sosial boligbygging for framtida?

KOMMENTAR: 28. mars inviterte Oslo kommune ved plan og bygningsetaten til storsamlingen «Oslo Arkifutura». Dette for å markere oppstarten på utformingen av Oslos arkitekturpolitikk.

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Til å belyse utfordringer og muligheter var det invitert med fagfolk som jobber med byutvikling og planlegging. Fra New York kom Howard Slatkin fra NYC Department of City Planning; fra Paris, Catherine Haas i Guiding Architects; og fra København, Anne Skovbro i RealDania.

For en boligforsker som meg ble det lagt merke til at i disse byene inkluderes tilrettelegging for sosial boligbygging inn i framtidas by. Framtidas byer skal sikre og kombinere mål og visjoner knyttet til befolkningsvekst, begrenset areal, null utslipp, ivaretakelse og styrking av blågrønne kvaliteter og sosial rettferdighet inkludert sosial boligbygging.

I dette ligger, slik jeg forsto innlederne, også et sterkt press på byens ansvar for omfordeling av bykvaliteter. Dette skal gjøres slik at alle lag av befolkningen får del i kvalitetene knyttet til framtidas by.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén