Stikkord: Byer Page 1 of 2

I antologien «Bysamfunn» ser vi på det bygde og det levde i sammenheng

av Gro Sandkjær Hanssen og Guri Mette Vestby, forskere ved NIBR, OsloMet

Byene fremheves som løsningen på utfordringer knyttet til klimaendringer, omstilling av næringslivet og hvordan man skal bygge fremtidige samfunn som ivaretar FNs 17 bærekraftmål. Byene skal bli kompakte, fortette rundt kollektivknutepunkt, være attraktive og kreative. Og de skal være menneskevennlige, helsefremmende og sosialt bærekraftige.

Men hvordan fungerer byene sosialt i dag? Og hvordan kan de utvikle seg for best mulig å understøtte mangfoldige fellesskap? Disse spørsmålene er utgangspunktet for antologien «Bysamfunn», redigert av Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora fra NTNU. Her bidrar et mangfold av landets byforskere, og vi har bidratt til boken gjennom to kapittelbidrag.

Vi mener at boken er et viktig bidrag inn i den større byutviklingsdebatten, fordi den bidrar med et samfunnsvitenskapelig og sosiologisk blikk på det levde livet i byen. Dermed kompletterer den en byutviklingsdebatt som ofte dreier seg om det bygde og det arkitektoniske, den fysiske utformingen av bystrukturer, offentlige rom og bebyggelse. Byen må også utforskes som menneskelig erfaring og virkelighet, og da er de samfunnsvitenskapelige tilnærmingene sentrale.


 

Henriksen og Tjora (red.):
Bysamfunn

Antologi,
Universitetsforlaget, 2019

 


Read More

C40: Kan byene bli klimaledere når statene mislykkes?

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

De internasjonale klimaforhandlingene har gått i stå, og mange stater inkludert Norge er langt fra å realisere internasjonale forpliktelser og nasjonale målsettinger om reduksjon av klimagasser. Regjeringen har innrømmet at vi ikke klarer å nå 2020-målene, og det ser mørkt ut for 2030-målene også.

Samtidig ser vi at byer rundt om i verden setter tydelige og ambisiøse klimamål for utslippsreduksjon, tilpasning og grønn omstilling. Kan byene bli klimaledere når internasjonale forhandlinger mellom stater mislykkes og regjeringer ikke leverer?

Read More

C40: Co-creating the future we want

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Det er byene, ikke nasjonale myndigheter, som er mest ambisiøse i møte med klimakrisen. En rekke av de mest ‘klima-radikale’ ordførerne globalt samlet nærmere 2 000 deltakere i København 9. – 12. oktober for å diskutere hvordan byene kan bidra til en bærekraftig og radikal klimaomstilling for #thefuturewewant. Mange spennende klimaaktivister var også invitert til samtalene under årets C40 World Mayors Summit i den danske hovedstaden.


Klimapolitikk i by bringer fram ulike typer spenninger. På den ene siden er det protester som stiller spørsmål ved ‘usosiale’ klimapolitiske tiltak. På den annen side er det radikale grupper og bevegelser som vil framtvinge mer proaktive klimapolitiske tiltak, gjerne med bruk av sivil ulydighet.

Hør mer i sesjonen «Klimaprotester, sosial rettferdighet og demokratisk lederskap i by» på Storbykonferansen 2019. Påmeldingsfrist: 15. oktober.

Read More

Sentrum og periferi i klimapolitikken

CICEROs klimaundersøkelse er en årlig undersøkelse som kartlegger nordmenns respons på tiltak for å redusere klimagassutslipp. Nylig ble jeg bedt av Aftenposten om å kommentere årets resultater. I reportasjen legger de vekt på at hedmarkinger ler av «grønne» tiltak i Oslo. Det fremgår nemlig av undersøkelsen at Hedmark er det fylket hvor befolkningen er minst bekymret for klimaendringene.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Mange på bygda føler seg tråkket på når grønne stemmer i byene argumenterer for kjøttstopp, vindkraft, flystopp og bilfrie liv.

Oslofolk vil på sin side kalle hedmarkingene for treige og bakstreverske. Denne dynamikken illustrerer hvor sammensatte klimautfordringene og klimapolitikk i Norge er.

En lettvint forklaring på forskjellene og de til dels steile frontene i klimadebatten er den typiske by-bygd-dimensjonen. Sentrum-periferi er en av de dominerende samfunnsvitenskapelige forklaringsmodellene på konfliktlinjene i norsk politikk. Stein Rokkans velkjente modell rommer både territorielle, økonomiske og sosiokulturelle motsetninger. Dette gjelder også i klimapolitikken.

Read More

På turné i Ukraina: Lokaldemokrati med en bismak

«Åpenhet, tilgjengelighet og demokrati er viktigst for oss», erklærer Kryvyj Rihs ordfører Jurij Vilkul på et arrangement i byens rådhus. Vi skal legge fram resultatene fra en ny lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i Ukraina av NIBR i samarbeid med KS og lokale partnere.

Forsker Aadne Aasland, NIBR, OsloMet

Kryvyj Rih er en industribastion i Dnepropetrovsk-regionen i den østlige delen av landet. Dette er en by der Regionpartiet ledet av den styrtede president Janukovitsj tradisjonelt har stått sterkt. I salen sitter representanter for byens folkevalgte, administrasjonen, sivilsamfunn og lokal presse.

Sammenlignet med de 20 andre byene som deltar i undersøkelsen, scorer Kryvyj Rih litt bedre enn gjennomsnittet på de fleste indikatorer. Ordføreren nyter tillit hos en større andel av innbyggerne enn i flertallet av ukrainske byer.

Flere mener lokale myndigheter gjør en bedre jobb i dag enn de gjorde for fire år siden da en tilsvarende spørreundersøkelse ble gjennomført. Vi aner en lettelse i forsamlingen etter hvert som resultatene våre blir presentert.

Ordfører Jurij Vilkul og førstesekretær Sigbjørn Litland fra Norges ambassade i Kyiv under åpningen av presentasjonen. Foto: Aadne Aasland / NIBR, OsloMet

Ordfører Jurij Vilkul og førstesekretær Sigbjørn Litland fra Norges ambassade i Kyiv under åpningen av presentasjonen. Foto: Aadne Aasland / NIBR, OsloMet

Read More

EURA 2018: Hvordan forene fortidas og framtidas urbane og regionale fortrinn?

Det er temaet for årets konferanse i European Urban Research Association (EURA), som finner sted ved universitetet i den nederlandske byen Tilburg 21. – 23. juni.

Fristen for å sende inn abstracts er 31. januar, og forslag kan leveres her.

Årets ni tematracks

  1. Citizenship in city and region; changing patterns of civic attachment?
  2. Multi-level governance capacity: new dilemmas in regional settings
  3. Managing Urban and Regional Competitiveness
  4. Corners of Europe – overcoming disadvantages of path-dependency and location
  5. Innovations within and between urban regions: network learning as a regional catalyst
  6. Transformations in city-regional law and governance
  7. Assessing urban and regional safety and security in the network society: challenges for policy and governance
  8. The global energy transition as a boundary crossing problem
  9.  Transformations in sustainable development

Read More

Den afrikanske byen

For noen år siden snakket jeg om ‘den afrikanske byen’ for en gruppe lærere som deltok på åpen dag på Universitetet i Oslo. Jeg tok utgangspunkt i en pågående debatt i utviklings- og byforskningsmiljøer om hvordan perspektivene på byutvikling og byliv utenfor vår del av verden var fanget i et dystopisk utviklingsbilde.

Forsker Marianne Millstein, NIBR, HiOA

I dette bildet ble urbanisering ble sett på som ukontrollert og uønsket. Afrikansk utvikling skulle først og fremst skje med forankring i landsbygda for å minske presset på byene. En lokalt forankret urbanisme var usynlig, eller beskrevet gjennom alt det som manglet for å være et moderne bysamfunn.

Noen år tidligere hadde Jennifer Robinson oppfordret oss til å se på alle byer som ordinære. Dette for å frigjøre oss fra gjenstridige teoretiske og geografiske skiller i utviklings- og byforskningen. Robinson og andre akademikere som jobbet med byer i det globale Sør, anklaget utviklingsstudier for å ensidig fokusere på urbanisering som et problem og dermed bidra til å opprettholde det dystopiske scenariet.

Byforskningen, på sin side, så i bunn og grunn ikke lengre enn sin egen vestlige/nordlige nese i utviklingen av universelle teorier som så ble brukt til å forklare hvorfor afrikanske byer ikke virker.

Forskeren Garth Myers brukte for eksempel Mike Davies’ bok Planet of Slums som eksempel på hvordan afrikanske byer er blitt beskrevet som ‘Dickensian vision of Megacities in a Third Word Hell’, der det hverken var rom for framskritt, modernitet eller ‘ekte’ byliv.

Read More

Kommunalminister Sanner på Tøyen

Byavtaler for dummies

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

Read More

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Ny melding til Stortinget: Vil regionale planer gi bærekraftige byer og sterke distrikt?

Av Kjell Arve Harvold og Heidi Bergsli

Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Regjeringen har nettopp lagt fram Stortingsmeldingen «Bærekraftige byar og sterke distrikt». Utviklingen i hovedstadsregionen gis her bred omtale. Det slås fast at regionen står i en særstilling, både økonomisk, sosialt og med hensyn til klima. I den sammenheng er Regional plan for Oslo og Akershus viktig.

Planen, som ble vedtatt i 2015, gir retningslinjer for områder der vekst skal prioriteres framfor vern. «Vidare fleirkjerna utvikling er viktig for å styrkje den internasjonale konkurransekrafta til regionen og for vidare kutt i klimautslepp» heter det i den nye Stortingsmeldingen. Hvilke konkrete grep er gjort i regional plan, og hvor bindende er den?

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Hovedstadsregionen har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene. Et tilbakevendende spørsmål har vært hvordan denne veksten skal kanaliseres. For å få til en regional løsning på denne utfordringen, ble Oslo og Akershus av staten pålagt å utarbeide en felles plan. I 2015 forelå resultatet, Regional plan for areal- og transport for Oslo og Akershus.

Hovedtilnærmingen i planen er en flerkjernet utvikling, der ikke bare Oslo men også mindre steder som Ski, Ås, Lillestrøm og Asker skal utvikles til regionssentra, samtidig som de kollektive transportårene skal styrkes. Det er med andre ord en plan i tråd med anbefalingene i den nye Stortingsmeldingen.

Read More

Bill.mrk: Kvinner frå byen i fruktbar alder

I val av utviklingsretningar ynskje norske kommunar meir kunnskap for å kunne møte den aukande konkurransa om å være attraktive for til dømes næringsverksemd, busetting, handel, kultur og turisme.

Mange norske kommunar har til dømes heftige ambisjonar om folkevekst. Men fleire slit med å holde på den befolkninga dei har, og ikkje minst med å få folk til å flytte heim igjen.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Sida tusenårsskiftet har det innanlandske flytteoverskotet for dei sentrale kommunane vært på 115 000, og overskotet i 2015 var 1 500 høgare enn gjennomsnittet for disse årene. De andre kommunegruppene har hatt et tilsvarande flyttetap, størst var det og i 2015 i de minst sentrale kommunane.

De tre nordlegaste fylka var blant dei med dei største flyttetapa i 2015, og flytting frå dei mindre sentrale og noko sentrale kommunane auka mest, ifølge SSB.

Read More

Page 1 of 2

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén