Stikkord: Byforskning (Page 1 of 3)

30 år med storbyforskning

I 1987 ble de fire største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) enige om å samarbeide om forskning og utvikling. I 1990 ble også KS involvert, og i 2005 ble Kristiansand innlemmet. «Program for storbyrettet forskning», som det heter i dag, har siden oppstarten resultert i over 160 forsknings- og utviklingsprosjekter i de fem byene i samarbeid med 64 ulike forskningsmiljøer.

I en fersk rapport har vi forsøkt å se nærmere på hva som skaper det gode storbyforskningsprosjektet og hvilke prosjekter som har lykkes i programmets første 30 år (1987-2017).

30 år med storbyforskning – og veien videre

Rapporten ble presentert på KS Agenda Møtesenter i dag. Se opptak av arrangementet:

Referanse

Millstein, Skogheim og Bergsli (2018): «Storbyforskningsprogrammet – 30 års jakt på storbyfaktoren», NIBR-rapport 2018:7, ISBN 978-82-8309-241-7

EVAPLAN 2008 - Plan- og bygningsloven ti år etter

Plan- og bygningsloven ti år etter

Ti år etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven (2008) har nå planleggingsdelen blitt evaluert. Tidsskriftet Plan kommer i disse dager ut med et spesialnummer om evalueringen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN2008).

Det gis også ut to bøker på Universitetsforlaget med funnene fra prosjektet. Forskerne finner blant annet at:

  • Loven i for liten grad sikrer boligsosiale mål og ambisjoner, og ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn.
  • Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold.
  • Lovens koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven er mangelfulle.
  • Loven har behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for å i større grad sikre økonomisk bærekraftig utvikling.
  • Det kreves flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen.

Evalueringen er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennom Norges forskningsråd. Spesialummeret har flere artikler fra forskerne i prosjektet, og kan leses i Idunn.

Read More

Neste års EURA-konferanse arrangeres i samarbeid med UAA og har temaet Creating Just and Sustainable Cities. Konferansen finner sted i Dublin. Deadline for å levere forslag til sessions og abstracts er 1. november 2018.

Les mer: http://cityfutures2019.com

Hvordan kan byens ubrukte ressurser tas i bruk på nye måter?

Det forsøker konferansen «BYGlød!» å svare på. Konferansen går av stabelen i Oslo 31. mai og 1. juni. Utgangspunktet for konferansen er to DOGA-prosjekter som også formidles gjennom hver sin utstilling som åpner på ettermiddagen den 31. mai.

Les programmet og meld deg på!

Levende lokaler

Levende lokaler-prosjektets uttalte mål er å bekjempe og forebygge sentrumsdød. Prosjektet drives av DOGA, og gjennomføres i samarbeid med Arendal, Lærdal og Tromsø kommune, en faglig referansegruppe, følgeforskere fra NIBR og et utvidet nettverk av kommuner og aktører som jobber med sentrumsutvikling.

Foto: Tromsø kommune

Treårig stipendiat i bystudier

Har du ambisjoner om å bli byforsker? Vi lyser nå ut et nytt stipendiat i bystudier. Stipendiatstillingen inngår i en større satsing ved OsloMet på nasjonale og internasjonale bystudier.

Satsingen er organisert som et prosjekt ledet av NIBRs instituttdirektør og stipendiatstillingen vil inngå i prosjektgruppen. Stipendiaten vil også bli tilknyttet et av instituttets tre forskningsavdelinger avhengig av tematisk innretning.

Søknadsfristen er 25. februar!

EURA 2018: Hvordan forene fortidas og framtidas urbane og regionale fortrinn?

Det er temaet for årets konferanse i European Urban Research Association (EURA), som finner sted ved universitetet i den nederlandske byen Tilburg 21. – 23. juni.

Fristen for å sende inn abstracts er 31. januar, og forslag kan leveres her.

Årets ni tematracks

  1. Citizenship in city and region; changing patterns of civic attachment?
  2. Multi-level governance capacity: new dilemmas in regional settings
  3. Managing Urban and Regional Competitiveness
  4. Corners of Europe – overcoming disadvantages of path-dependency and location
  5. Innovations within and between urban regions: network learning as a regional catalyst
  6. Transformations in city-regional law and governance
  7. Assessing urban and regional safety and security in the network society: challenges for policy and governance
  8. The global energy transition as a boundary crossing problem
  9.  Transformations in sustainable development

Read More

Une Aina Bastholm, Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (Oslo) og Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo

Oslo blant de mest progressive byene i verden

– Oslo har ambisjoner som er helt på høyde med de mest progressive byene i verden. I tillegg har Oslo sterk gjennomføringsvilje. Det gjør byen interessant for oss som forsker på klimaledelse.

Det sier NIBR-forsker Hege Hofstad i Viten og praksis, forskningsmagasinet til Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun leder GreenGov, et fireårig forskningsprosjekt som startet opp nå i høst.

Hun peker på følgende tiltak

  • Oslos klimabudsjett
  • Åpning av elver og bekker
  • Økt satsing på sykling og kollektivtransport
  • Den høye andelen el-biler som gjør Oslo til verdens «el-bilhovedstad»
  • Produksjon av biogass, og bruk av denne som drivstoff i busser og servicekjøretøyer
  • Etableringen av «næring for klima», et nettverk mellom kommunen og næringslivet
Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Hun mener det er på grunn av disse satsingene at Oslo har blitt utpekt som European Green Capital i 2019 av Europakommisjonen.

– Hvis en ser på begrunnelsen til kommisjonen ser en at de vektlegger Oslos ambisjoner og byens vilje og evne til utviklingen av innovative tiltak, sier Hofstad.

Les hele saken: Oslo leder an i det grønne skiftet (29.11.2017)

Read More

Foto: Clem Onojeghuo, Unsplash

Byutvikling må ha folk i sentrum

av Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Hva sitter vi igjen med etter to dager på Oslo Urban Arena – konferansen om byutvikling? Jo, at byutvikling handler om det opplagte, men ikke alltid selvsagte –folk og folkelig deltakelse.

Bare med folk i sentrum, kan byer utvikles og forbedres slik at folk føler tilhørighet til og vil bruke byen.

Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Politikere, aktivister, sosiale entreprenører, eiendomsutviklere og forskere fra byer i forvandling delte sine erfaringer og visjoner for den fremtidige byen.

Visjonene for Athen, Beirut, Singapore, Medellin, byer i India, London og Oslo er forskjellige. Men alle hadde til felles et fokus på hvordan akkurat denne byen eller nabolaget kan bli bedre for de menneskene som bor og skal leve her.

«Futuring» is the practice of extrapolating from ‘present crises’ to imagine, anticipate, visualise and implement particular visions in order to ‘own the future’. (John Urry 2016)

* Dette sitatet er hentet fra Ayona Dottas innlegg, men er representativt for hele konferansen

Read More

Den afrikanske byen

For noen år siden snakket jeg om ‘den afrikanske byen’ for en gruppe lærere som deltok på åpen dag på Universitetet i Oslo. Jeg tok utgangspunkt i en pågående debatt i utviklings- og byforskningsmiljøer om hvordan perspektivene på byutvikling og byliv utenfor vår del av verden var fanget i et dystopisk utviklingsbilde.

Forsker Marianne Millstein, NIBR, HiOA

I dette bildet ble urbanisering ble sett på som ukontrollert og uønsket. Afrikansk utvikling skulle først og fremst skje med forankring i landsbygda for å minske presset på byene. En lokalt forankret urbanisme var usynlig, eller beskrevet gjennom alt det som manglet for å være et moderne bysamfunn.

Noen år tidligere hadde Jennifer Robinson oppfordret oss til å se på alle byer som ordinære. Dette for å frigjøre oss fra gjenstridige teoretiske og geografiske skiller i utviklings- og byforskningen. Robinson og andre akademikere som jobbet med byer i det globale Sør, anklaget utviklingsstudier for å ensidig fokusere på urbanisering som et problem og dermed bidra til å opprettholde det dystopiske scenariet.

Byforskningen, på sin side, så i bunn og grunn ikke lengre enn sin egen vestlige/nordlige nese i utviklingen av universelle teorier som så ble brukt til å forklare hvorfor afrikanske byer ikke virker.

Forskeren Garth Myers brukte for eksempel Mike Davies’ bok Planet of Slums som eksempel på hvordan afrikanske byer er blitt beskrevet som ‘Dickensian vision of Megacities in a Third Word Hell’, der det hverken var rom for framskritt, modernitet eller ‘ekte’ byliv.

Read More

Samskapingskonferansen

Samskaping for det grønne skiftet – CIENS-konferansen 2017

Hva skal til for å bygge nye arenaer for samskaping mellom forskning, næringsliv, det offentlige, og innbyggerne i Oslo?

Oslo har satt seg høye klimamål og skal bli en nullutslippsby i 2030. Oslo ble nylig kåret til Europas Grønne hovedstad for 2019. Oslopolitikerne mener klimamålene kan nåes. Men de viktigste tiltakene for et grønt skifte stiller store krav til helhetlig og samordnet klimaledelse, innovasjon og endring i mobilitet, smarte energiløsninger, og byutvikling mot mer miljøvennlige løsninger.

CIENS og Oslo kommune inviterer til Samskapingskonferansen den 6. desember – som blir en faglig debatt om hvordan samarbeid og samskaping mellom det offentlige, næringslivet, innbyggerne, og kunnskapsinstitusjoner kan fremme det grønne skiftet i Oslo. Klimavennlige valg må være både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og bidra til en livskraftig og attraktiv by.

På konferansen har vi valgt ut noen sentrale tema for å rette søkelyset mot hvordan samskaping (co-creation) kan bidra til privat og offentlig innovasjon og verdiskaping.

Read More

Page 1 of 3

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén