Stikkord: Byforskning Page 2 of 3

Samskapingskonferansen

Samskaping for det grønne skiftet – CIENS-konferansen 2017

Hva skal til for å bygge nye arenaer for samskaping mellom forskning, næringsliv, det offentlige, og innbyggerne i Oslo?

Oslo har satt seg høye klimamål og skal bli en nullutslippsby i 2030. Oslo ble nylig kåret til Europas Grønne hovedstad for 2019. Oslopolitikerne mener klimamålene kan nåes. Men de viktigste tiltakene for et grønt skifte stiller store krav til helhetlig og samordnet klimaledelse, innovasjon og endring i mobilitet, smarte energiløsninger, og byutvikling mot mer miljøvennlige løsninger.

CIENS og Oslo kommune inviterer til Samskapingskonferansen den 6. desember – som blir en faglig debatt om hvordan samarbeid og samskaping mellom det offentlige, næringslivet, innbyggerne, og kunnskapsinstitusjoner kan fremme det grønne skiftet i Oslo. Klimavennlige valg må være både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og bidra til en livskraftig og attraktiv by.

På konferansen har vi valgt ut noen sentrale tema for å rette søkelyset mot hvordan samskaping (co-creation) kan bidra til privat og offentlig innovasjon og verdiskaping.

Read More

Vil du ha studentplass hos oss?

Er du masterstudent og jobber med by eller sted, eller kjenner noen som gjør det? By- og regionforskningsinstituttet NIBR har ledige studentplasser til høsten, og ønsker flere studenter velkommen.

Vi ser etter deg som holder på med en masteroppgave hvor urbanisering, urbanitet, småby, storby, metropol, bymessige områder, regional utvikling eller lignende er en del av tematikken.

Du jobber med Norge, India, Brasil, Sør-Afrika, Kina, Russland, Sverige eller et helt annet land. Kanskje du fokuserer på bolig, områdeløft, demokrati, helse, klima, integrering, bistand, konflikt eller planforskning hvor den urbane sammenhengen er viktig. Da bør du satse på et semester på NIBR.

Read More

HiOA bør tørre å satse på by

Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

I disse dager pågår det en spennende diskusjon om HiOAs faglige strategi. Parallelt – og innimellom sammenblandet – diskuteres det nye universitetets navn. I begge tilfeller har det urbane en framtredende rolle: Skal universitetet ha en faglig (stor)byprofil – og hva innebærer egentlig det? Er OsloMet (Metropolitan) et passende navn – og hva signaliserer egentlig et slikt navn?

Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA

Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA

Diskusjonen beveger seg også inn i komiske blindveier som: hvor stor er egentlig en storby, er Oslo stor nok¹, betyr dette at vi ikke skal være opptatt av andre steder, av andre samfunnsfenomener – og kan egentlig et storbyuniversitet ha en avdeling på Kjeller?

Våre spørsmål til debatten

  • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med relevans og internasjonalisering som varemerke, være opptatt av urbanisering og (stor)byproblematikk?
  • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med nærhet til samfunns- og arbeidsliv som mål, ta plassen som kompetansesenter og kunnskapsleverandør i regionen?
  • Betyr en satsing på urbanisering og by, skroting av andre samfunnsutfordringer og perspektiver?

Svarene på disse spørsmålene er to ganger ja, og et klart nei.

Det bør være et mål å utvikle universitetet som en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv i regionen.

Innlegget er tidligere publisert i Nettavisen Khrono

¹ Gode byråkrater og forskere har selvfølgelig svaret på hvor stor en storby må være: 

* I Norge så regnes alle byer med 50 000 eller flere innbyggere som en storby (Storbymeldingen St.meld.nr.21 (2002-2003)). I Tyskland skal en storby, Großstadt, ha over 100 000 innbyggere.

Read More

Sykkel og parkliv

Tildeling fra Forskningsrådets BYFORSK-program

I dag annonserte Forskningsrådet tildelingene i sitt BYFORSK-initiativ. Totalt seks prosjekter fikk innvilget sine søknader til BYFORSK-initiativet i denne runden.

Et av prosjektene Forskningsrådet bevilger støtte til er et forskningsprosjekt om utfordringer og dilemmaer ledere i byene møter når de skal bli grønnere og mer bærekraftige i framtida. Prosjektet har et budsjett på 12 millioner og tar for seg Oslo, Gøteborg, København og Cape Town. Prosjektet skal ledes av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA.

− Disse prosjektene kombinerer høy kvalitet og tverrfaglighet på en spennende måte. Det gir et viktig utgangspunkt for å kunne bidra til å utvikle nye og attraktive løsninger på byenes komplekse utfordringer, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Samarbeider tett med Oslo

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

– Dette blir et spennende prosjekt for forskningsgruppa, men også for Oslo kommune, fordi vi skal samarbeide så tett om omstillingen de nå skal gjennomføre i byen.

– At vi også har fått med partnere som jobber i sør vil også gi oss et internasjonalt perspektiv, sier prosjektleder Hege Hofstad ved NIBR. Hun skal lede det fireårige prosjektet.

Forskerne skal samarbeide tett med Oslo kommune. Særlig Klimaetaten, som er koordinerende enhet for innføringen av det nye klimabudsjettet i kommunen. Budsjettet er ment å være et styringsverktøy som skal få til det grønne skiftet også i praksis.

Les mer: 12 millioner fra Forskningsrådet til byforskning på HiOA (HiOA.no)

Områdeløft for Grønland og Vaterland

På oppdrag fra Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo, har Arbeidsforskningsinstituttet AFI og By- og regionforskningsinstituttet NIBR (begge HiOA), sammen med arkitekter fra Eriksen Skajaa og Kåmmån nå fått muligheten til å fordype seg i Oslos mest pulserende byrom. Kommunen har bestemt at man skal sette i gang med et områdeløft for Grønland og Vaterland.

Read More

Søppelkrise også i Bangalore

Oslo er ikke alene. Også den sørindiske byen Bangalore har en søppelkrise. Søpla blir som regel hentet, men det koster penger. Og pengene havner i lomma på bydelspolitikere, byråkrater og private renovasjonsbedrifter.

Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

Sistnevnte er på grunn av påstått korrupt framgangsmåte ofte omtalt som søppelmafiaen. Denne treenighet holder sin klamme hånd over både de som plukker opp søpla og byen 10 millioner innbyggere. For søppel er penger, store penger.

I Bangalore, hovedstaden i delstaten Karnataka, betaler innbyggere skatt for å bli kvitt søppel fra egen husholdning. Det kreves også at man skal sortere søpla. En pose for matavfall, en for sanitæravfall (som tamponger og kondomer) og en for alt annet. Og i enkelte områder følges dette opp. Problemet i store deler av byen er at ingen er interessert i å hente det sorterte avfallet.

Søppelrickshaw i Bangalore

En veltet søppelrickshaw i Bangalore. Foto: Subhashish Panigrahi CC BY-SA 4.0

Read More

boligpriser

Fører økt boligbygging til lavere boligpriser?

Forsker Rolf Barlindhaug, NIBR, HiOA

Forsker Rolf Barlindhaug, NIBR, HiOA

Etter finanskrisen i 2009 og fram til 2015 steg boligprisene om lag like mye i de store byene. Også i Stavanger steg prisene kraftig i første del av perioden, men tok til å falle fra 2013. Det er først i 2016 at Oslo skiller seg kraftig fra de andre byene med 15 prosent økning i prisene fra 2015 til 2016. Trondheim kom nærmest med 6,7 prosent.

Boligprisene i hele landet har vært drevet av en kraftig etterspørsel som følge av et fallende og lavt rentenivå og høy inntektsvekst. Nedgangen i Stavangerregionen har vært et naturlig resultat av lavere oljepris.

Særlig i Oslo har det i mange år blitt bygget færre boliger enn det befolkningsveksten skulle tilsi. Den høye prisstigningen det siste året må derfor ha andre forklaringer enn for lite nybygging. Mye tyder på at prisveksten også er drevet av forventninger om framtidig prisstigning og at investorer av ulike slag er tungt inne i markedet.

Er det mulig i en slik situasjon å tenke seg at mer boligbygging kan bidra til å senke prisene? Brukes enkle økonomiske modeller, vil det alltid være slik at økt tilbud for gitt etterspørsel senker prisen. Men for bolig som et stedfast objekt med lang levetid i områder med knapphet på areal blir sammenhengene mer kompliserte.

Read More

Folkehelse og ulikhet i byene

Sosiale og helsemessige effekter av byutviklingen har fått stadig større oppmerksomhet. Det siste ti-året har folkehelse blitt bygget opp som et sterkt politikkfelt i Norge, med egen folkehelselov som kronen på verket.

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Målet er å skape et kunnskapsbasert og bredt folkehelsearbeid med fokus på å skape helsevennlige nærmiljøer og motvirke helseforskjeller som følge av sosial ulikhet.

Slike tanker griper direkte inn i diskusjoner knyttet til sosial bærekraft. Lenge var dette den glemte delen av bærekraftdiskusjonen. Den økonomiske og miljømessige bærekraften har fått stor oppmerksomhet og innflytelse på utformingen av dagens byer.

Dette er synlig ikke minst i den rådende fortettingspolitikken som dominerer dagens byutvikling. Her er målet å fortette omkring transportknutepunkter for å redusere bilbruk og bevare større grøntarealer samtidig som man skaper mer liv i byen.

Sosial bærekraft har imidlertid vært lite diskutert og også fått lite oppmerksomhet i forskningen. Helt til nå.

Read More

Hvordan står det til med Europas byer?

Flere fagmiljø ved HiOA var nylig i Brüssel for å bli oppdatert på EUs politiske prioriteringer, kunnskapsbehov og fremtidige forskningsmål. Vi i By- og regionforskningsinstituttet NIBR møtte blant andre Lewis Dijkstra fra analyseenheten i EUs Directorate-General for Regional and Urban Policy.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

DG Regio har ansvaret for EUs by- og regionalpolitikk. De ga nylig ut rapporten «State of European Cities», som gjør opp status for europeiske byer på en rekke områder.

Rapporten er den tredje i rekken. De forrige rapportene kom i 2010 og 2007. Dijkstra redegjorde både for bakgrunnen og arbeidet med denne rapporten, samt for de viktigste funnene. Rapporten var et av bidragene fra EU til FNs Habitat III-konferanse.

I tillegg har EUs Urban Audit (Perception survey on quality of life in 79 European Cities) blitt gitt ut fire ganger, hvor den siste kom ut i år. Den undersøker livskvaliteten til innbyggere i europeiske byer.

Dijkstra er for øvrig også leder av EUs sykkelgruppe, som sikkert er et krevende verv i Europas mest trafikkopphopede by.

Read More

Vi kobler byforskere, borgere og byggere

Gjesteinnlegg skrevet av Bengt Andersen, byforsker og antropolog ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Følg ham på Twitter: @BengtAndersen

Bengt Andersen, AFI, HiOA

Bengt Andersen, AFI, HiOA

Det skal mye og mangfoldig kunnskap til for å bygge smarte byer. Vårt nye bynettverk skal sørge for at forskere, praktikere og byentusiaster får utvekslet tanker og erfaringer.

Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble i høst tildelt midler fra Norges Forskningsråd. Pengene skal brukes til å starte nettverket SoSmart: Social justice and the smart city.

Read More

Page 2 of 3

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén