Stikkord: bymiljø

Klart for bærekraftig bolig- og områdefornyelse?

Gjesteinnlegg av Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund)

Ut fra et bærekraftperspektiv skal ikke bygninger nå rives, men heller bevares og ombygges. Da er det jo flott at vi i Norge har en eieform til boligblokker som nærmest gir en evigvarende garanti mot riving!

Beboereie og demokratiske beslutninger

Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

I Norge er boligblokker og rekkehus i all hovedsak eid av beboerne selv – gjennom borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier («boligselskaper»).

Denne mest kompakte del av vår boligmasse er gjennomgående godt vedlikeholdt, selv om det ikke skal underslås at noen boligselskaper sliter mer enn andre. Og det er langt mellom eksemplene på mer omfattende ombygging og modernisering – særlig av boligblokker.

Read More

Zukin i Oslo: Byen som kamp og paradoks

Hvilke utfordringer står byene overfor i vårt århundre? Bysosiolog Sharon Zukin, fra City University of New York (CUNY), tok tak i dette “tusenkronersspørsmålet” i sitt foredrag på NIBRs femtiårsjubileum.

Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Mens dette spørsmålet oftest diskuteres i form av klima og migrasjon, vektla Zukin hvordan byenes autonomi, integrasjon og overlevelse er spørsmål som knytter den materielle, funksjonelle og kulturelle byen sammen gjennom kamper og paradokser, som kanskje er grunnleggende kjennetegn ved byen?

Om vi skal definere den, sa Zukin, har det urbane utgangspunkt i:

… det materielle, særlig tomter og det bygde miljøet, det sosiale og til sist det kulturelle, slik at vi har en materiell by, en funksjonell by og en kulturell by, som i virkeligheten er motsetningsfullt.

Dette er en tolkning av byer, ikke som utopier, ei heller som dystopier, men som steder hvor utopier alltid kjemper mot dystopier. Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige.

I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige. I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

Read More

Byutviklingsavtalen: Staten forplikter seg til regional plan for Oslo og Akershus

Byutviklingsavtalen for Oslo og Akershus er nå ferdigforhandlet. Den er er nå ute til godkjenning hos partene, som er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten. Behandlingen skjer politisk i Oslos byråd, i Akershus fylkesutvalg og i Regjeringen.

Disse avtalene ble utformet for å samordne arealbruk og transport i byene, og byutviklingsavtalene er en konkretisering av arealdelen i de eksisterende bymiljøavtalene. De presenteres også som å være nye gjennomføringsinstrument for de regionale areal- og transportplanene som fylkeskommunene (inkludert Oslo) har vedtatt.

Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.

Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.

Avtalen er nå i havn

I den ferske avtalen forplikter staten seg til oppfølgingen av Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Staten forplikter seg også til å følge de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP).

Retningslinjene skal legges til grunn for all lokalisering av statlige virksomheter, og de regionale planretningslinjene skal benyttes som en del av den statlige behandlingen av innsigelsessaker.

Staten vil følge samme krav som øvrig utbygging i regionen

Statlige virksomheter skal lokaliseres og utvikles på lik linje som øvrig utbygging i det regionale planområdet, og staten forplikter sine ulike sektoraktører til å delta i lokale planprosesser på lik linje med andre aktører.

Berørte statlige myndigheter vil gjennom samordnet deltagelse bidra med faglige innspill i planprosessene ved rullering av kommunale planer og bidra til tidlig og tydelig avklaring av nasjonale og vesentlige regionale interesser.

Hele avtaleteksten er nå offentlig og kan leses i innkallingen til neste møte i Akershus fylkesutvalg. Den vil snart bankes også i Oslo byråd og gå til behandling i Regjeringen.

Kommunalminister Sanner på Tøyen

Byavtaler for dummies

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

Read More

Når byene gror ut av sitt gode skinn – byvekst i Zürich og Oslo

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Byene vokser, både i Norge og ellers i Europa. En konsekvens av byveksten er at storbyens administrative grenser (byen de jure) og storbyområdets funksjonelle avgrensning (byen de facto) i stadig mindre grad er sammenfallende.

Samtidig har man fått mer ambisiøse politiske mål om CO2-utslippsreduksjon og skjerming av naturverdier rundt byområdene. Disse målene krever en helhetlig og koordinert politikk på tvers av kommunegrenser og sektorgrenser.

Hvordan påvirker denne situasjonen mulighetene for helhetlig og bærekraftig storbyutvikling? Og hva er de institusjonelle forutsetningene for å klare å se hele det funksjonelle storbyområdet i sammenheng?

Read More

Gateparkeringens død?

Mandag for to uker siden, 26. september, ga USAs president Barack Obama sine anbefalinger for å bedre tilgangen på rimelige boliger i amerikanske byer.

Av de ti punktene som tas opp er det særlig ett som er verdt å merke seg: Presidenten anbefaler amerikanske byer om å fjerne krav om parkering ved nye boligprosjekter i byområdene. Dette for å frigjøre areal, gjøre boligbygging rimeligere og kollektivtrafikk mer effektiv.

Gater uten parkering gir mer plass til sykler, fortau og trafikkavvikling.

Gater uten parkering gir mer plass. Plassen kan f.eks. brukes til sykler, beplantning, større fortau og trafikkavvikling.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén