Stikkord: Byutvikling Page 1 of 5

Byøkologisk bolig- og byutvikling

Gjesteinnlegg av Mari Løken. Hun leverte nylig sin masteroppgave i samfunnsgeografi «‘De har jo krevd sin plass og tatt den’ – En studie av byøkologisk bolig- og byutvikling som urbane allmenninger i Oslo» ved Universitetet i Oslo. Det siste året har hun hatt studentplass ved NIBR.

Mari Løke, master i samfunnsgeografi

Mari Løke, master i samfunnsgeografi

Hvordan skal vi som samfunn klare å skape og opprettholde bærekraftige byer? Samfunnsutviklingen, globalt og i Norge er urbaniserende, samtidig som vi opplever akselererende miljøproblemer. Store deler av løsningene på de miljøproblemene vi som samfunn står ovenfor må dermed løses i byene.

Det finnes imidlertid ingen konsis forståelse av hva som menes med bærekraftighet, hvilket begrenser muligheten for operasjonalisering av begrepet innen byplanleggingen (Andersen & Skrede 2017). Boligutvikling i byene er en stor del av byutviklingen samtidig som bolig er en grunnleggende del av innbyggernes liv. Spørsmål omkring bolig har stor påvirkning på hva slags liv beboerne har mulighet til å leve. Hva slags sosial reproduksjon de er med på å skape.

Kamper over sosial reproduksjon er formet av spørsmål om hvordan den er verdsatt, av hvilke mekanismer, av hvem og for hvilke formål. Dette er en prosess som hekter seg på det meningsbærende ved verdi (Dowling 2016). Hva angår bolig er det en konflikt mellom boligens bruksverdi som hjem og boligens omsetningsverdi på boligmarkedet (Madden & Marcuse 2016).

Read More

Grønland som et androsentrisk byrom

Gjesteinnlegg fra Lars Kristian Stramrud, som høsten 2018 hadde studentplass ved NIBR. Stramrud leverte nylig sin masteroppgave om muslimske kvinners bruk av offentlig rom på Grønland ved NMBU, og jobber nå i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

20. september kl 18:00: (..) Kvinner gjør ærend, kommer to og to og venter på hverandre. Samtlige i dag har hatt rullevogn, barnevogn eller bæreposer. Menn loker.

Lars Kristian Stramrud

Sitatet er hentet fra dagboken jeg førte mens observerte byrommene på Grønland i september i fjor. Observasjonen viste at blant ti mennesker som brukte Urtehagen og Motzfeldts Gate som en sosial arena, var bare én av dem kvinne.

Det var også tydelige kjønnsforskjeller på hvordan de offentlig rommene brukes på tvers av kultur og kjønn: Muslimske kvinner — identifisert ut i fra religiøse plagg som hijab, niqab eller chador — hadde et annet bevegelsesmønster enn menn, hvor kvinnene i all hovedsak beveget seg gjennom gatene i det som så ut som hverdagslige ærend med handleposer, trillevogn eller barnevogn.

De gikk aldri alene – enten i selskap med en mann eller to-tre andre kvinner. Når de kom ut av en butikk strenet de målbevisst videre til det som så ut som neste ærend, og slik begrenset bevegelsene i byen seg.

Menn, og spesielt etniske minoritetsmenn, traff oftere på det som så ut som tilfeldige bekjentskaper i gateløpet og drev det Jan Gehl (1971) kaller spontane, sosiale og stasjonære aktiviteter.

Denne spontaniteten gjorde at mennene beveget seg mer på kryss og tvers av gateløpet, stoppet opp, snakket litt og gikk så videre. Rommene var deres, og det hele så ut til å bunne i en slags romlig komfort.

Illustrasjon av ganglinjer i Motzfeldts Gate.

Illustrasjon av ganglinjer i Motzfeldts Gate.

Read More

Er byenes klimamål nok?

Byene har lenge blitt utpekt som løsningen på klimakrisen, men sikrer byenes mål, strategier, planer og avtaleverk at de gjør nok? Byene er i tillegg avhengige av at også omegnskommuner og statlige aktører drar utviklingen i en klimavennlig retning. Har vi gjennom regionale planer og byvekstavtalene gode nok instrument som sikrer dette?

For å diskutere dette arrangerer vi i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) og CICERO – Senter for klimaforskning frokostseminar på temaet 27. februar. Seminaret er en del av samarbeidet i CIENS – senter for miljø og samfunn.

Se program og meld deg på! (ciens.no)

EVAPLAN 2008 - Plan- og bygningsloven ti år etter

Plan- og bygningsloven ti år etter

Ti år etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven (2008) har nå planleggingsdelen blitt evaluert. Tidsskriftet Plan kommer i disse dager ut med et spesialnummer om evalueringen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN2008).

Det gis også ut to bøker på Universitetsforlaget med funnene fra prosjektet. Forskerne finner blant annet at:

  • Loven i for liten grad sikrer boligsosiale mål og ambisjoner, og ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn.
  • Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold.
  • Lovens koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven er mangelfulle.
  • Loven har behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for å i større grad sikre økonomisk bærekraftig utvikling.
  • Det kreves flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen.

Evalueringen er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennom Norges forskningsråd. Spesialummeret har flere artikler fra forskerne i prosjektet, og kan leses i Idunn.

Read More

Spenninger mellom by og bygd i diskusjonen rundt framtidas Osloregion

Osloregionens om lag 80 ordførere har samlet seg om en felles klima, areal og transportpolitikk. Dette ble klart da Samarbeidsalliansen for Osloregionen møttes under Oslo Urban Arena den 18. og 19. september for å diskutere forutsetninger for vekst, bærekraftig utvikling og samarbeid i regionen. Alliansen samler 79 kommuner og fem fylkeskommuner i hovedstadsområdet.

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

På Oslo Urban Arena ble spesifikke tema satt på agendaen, slik som attraktivt byliv («høyt og tett med kvalitet?»), grønn mobilitet, klimatransformasjon, og sunn og bærekraftig livsstil. Kommunene i Osloregionen planlegger en rekke felles arrangementer når Oslo skal markere seg som europeisk miljøhovedstad 2019.

Men fremmer felles klima, areal og transportpolitikk også regional ulikhet? De mange presentasjonene i Folketeateret viser at distriktskommuner som Nord-Odal og Hurdal er konfrontert med helt andre lokale utfordringer enn utpekte vekstbyer som Lillestrøm og Ski, som planlegger en dobling av antall innbyggere de neste 10 åra. Det å opprettholde et stabilt samfunn i Nord-Odal kan synes mer utfordrende og usikkert enn å fremme transformasjon og attraktivt byliv på Lillestrøm og Ski.

Regionale myndighetene kutter hue av oss hvis vi har for høye ambisjoner.

– Runar Bålsrud (V), ordfører i Hurdal

Read More

Inkludering, mangfold og identitet: Nøkkelord i framtidens by

Denne uken gikk Oslo Urban Arena (OUA) av stabelen, og planleggere, arkitekter, næringsdrivende, studenter og akademikere møttes for å dele erfaringer om hvordan vi kan skape byer som er levende, inkluderende og bærekraftige.

By far the greatest and most admirable form of wisdom is that needed to plan and beautify cities and human communities.

Stipendiat Marikken Wulff Wathne, NIBR, OsloMet

Stipendiat Marikken Wullf Wathne, NIBR, OsloMet

Varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap) åpnet konferansen med å sitere Sokrates og hans overbevisning om at den mest beundringsverdige visdommen er den som trengs for å planlegge gode byer og samfunn. Og kanskje har Sokrates mer rett i 2018 enn han hadde i antikkens tid: Vi er vitne til en hittil usett urbaniseringstrend.

Siden 2008 har majoriteten av verdens befolkning bodd i byer, og innen 2050 forventes det at 68 % av oss vil være urbane. En slik massiv urbanisering krever mye av dem som arbeider med byutvikling.

Read More

Bodø – verdens smarteste by?

Bodø har de siste årene fått stor oppmerksomhet for sine byutviklingsplaner. Nedleggelsen av Forsvarets hovedflystasjon i byen, og det faktum at rullebanen på den sivile lufthavnen snart må erstattes gjør det mulig å bygge en ny flyplass i sørvestenden av Bodøhalvøya.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Flyttinga åpner opp om lag 3 400 dekar sentrumsnært areal. Kommunen har satt seg et mål om at byen innen 2020 skal være en av rundt 100 byer i Europa med status som et europeisk smart city-fyrtårn. Men byen har møtt stor konkurranse i EU-finansieringen og leter etter penger til å realisere Ny by-prosjektet. Derfor har planene også tiltrukket seg investorer fra fjern og nær.

Internasjonalt har mange store og mindre byer de siste årene fått erfare hva som skjer når store internasjonale selskaper banker på døren med pengesekker og smarte løsninger.

For det er gode penger i ‘smarte byer’, både ved å få etablert sin infrastruktur og sine teknologiske løsninger som standarder i markedet, og ved å få tilgang til å samle inn data fra byenes innbyggere og systemer. Alle har ikke nødvendigvis edle intensjoner. I lørdagens DN kunne man lese at Bodø nå har fått smake på det samme.

Read More

Hvordan kan byens ubrukte ressurser tas i bruk på nye måter?

Det forsøker konferansen «BYGlød!» å svare på. Konferansen går av stabelen i Oslo 31. mai og 1. juni. Utgangspunktet for konferansen er to DOGA-prosjekter som også formidles gjennom hver sin utstilling som åpner på ettermiddagen den 31. mai.

Les programmet og meld deg på!

Levende lokaler

Levende lokaler-prosjektets uttalte mål er å bekjempe og forebygge sentrumsdød. Prosjektet drives av DOGA, og gjennomføres i samarbeid med Arendal, Lærdal og Tromsø kommune, en faglig referansegruppe, følgeforskere fra NIBR og et utvidet nettverk av kommuner og aktører som jobber med sentrumsutvikling.

Foto: Tromsø kommune

Gir plan- og bygningsloven boliger til alle?

I Norge har vi store lokale variasjoner i boligbehovet, mens mange av mulighetene og instrumentene for å styre boligmarkedet er nasjonale. Og det er fortsatt slik at markedsprisene og bankenes utlånspraksis definerer hvem som både har muligheten og hvem som har lov til å kjøpe seg bolig her i landet.

plan- og bygningsloven endres for at flere skal få muligheten til å eie egen bolig i Norge? Bør kommunene få flere instrumenter i sin verktøykasse?

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet ønsker velkommen til frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo 5. juni.

Program

Introduksjon – en lov for vår tid?
Gro Sandkjær Hanssen (EVAPLAN) NIBR, OsloMet

Flere boliger til alle: Erfaringer fra Sverige og Tyskland
Anna Granath Hansson, post.doc, KTH

Hvordan kan PBL legge bedre til rette for løsninger for det norske boligmarkedet?
Berit Irene Nordahl, forskningssjef, NIBR, OsloMet

Nyttige verktøy for Oslo kommune?
Victoria Marie Evensen (Ap), leder av Byutviklingskomiteen, Bystyret i Oslo
Ellen de Vibe, direktør for Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Kommentar fra Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL
Tore Johannesen, Avdelingsdirektør interessepolitikk og kommunikasjon

Read More

Oslo må skape mer byliv der folk bor

Onsdag 25. april gikk Aftenpostens byutviklingskonferanse av stabelen på Sentrum scene. Kjente byfjes som Erling Dokk Holm, byrådsleder Raymond Johansen og plan- og bygningsdirektør Ellen de Vibe belyste videreutviklingen av Oslo sentrum og målet om å skape mer byliv.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Vi hørte også fra næringsliv, fagfolk og ideelle aktører som brenner for byen. Og vi fikk en underholdende diskusjon mellom fargedesigner Dagny Thurmann Moe og arkitekt Harald Martin Gjøvaag om fargebruk i norske byer.

En av konklusjonene jeg sitter igjen med fra kvelden er at Oslo sentrum stadig utvider seg. Og det beveger seg østover. Det tar initiativtakere i byens næringsliv innover seg. De har innsett at byen har et stort potensiale for mer byliv – også utenfor det vi tradisjonelt har kalt Oslo sentrum.

Read More

Page 1 of 5

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén