Stikkord: Demografi

Problemtallet 2,1 – og hva er ulempen ved lav fruktbarhet?

Av Marianne Tønnessen, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Tønnessen, NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Tønnessen, NIBR, OsloMet

Ferske tall viser at norske kvinner får stadig færre barn: I fjor sank fruktbarhetstallet helt ned til 1,53 barn per kvinne. Aldri har dette tallet vært lavere i Norge, til tross for at statsminister Erna Solberg i nyttårstalen ved inngangen til året oppfordret til flere fødsler. I byene er fruktbarheten ofte enda lavere enn på nasjonalt nivå, og for Oslo er samlet fruktbarhetstall nå nede i 1,42 barn per kvinne. Er det grunn til bekymring?

I debatten rundt fruktbarhetsnivået trekkes iblant det såkalte reproduksjonstallet fram. Dette tallet er anslått til omtrent 2,1 barn per kvinne, og stammer fra en teoriretning i demografifaget som beregner hvordan befolkninger vil utvikle seg i en svært hypotetisk situasjon der det ikke forekommer inn- og utvandring, og der aldersfordelingen er helt jevn.

I en slik hypotetisk situasjon vil det være nødvendig med en fruktbarhet på rundt 2,1 barn per kvinne dersom man ønsker at antall fødte skal være likt antall døde, slik at man ikke får nedgang i folketallet.

Et boligsystem i endring?

Gjesteinnlegg av Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Mari Løken, master i samfunnsgeografi

Boligmarkedet i Oslo er oppe til revurdering. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet – som vi så snedig benevner selveiermarkedet (som om det skulle være den eneste reelle måten å skaffe seg en bolig på) – er nå så høy at en singel husholdning med normal inntekt i 100 % stilling kan kjøpe rundt 5 % av boligene som er til salgs i hovedstaden. Dette er bedre kjent som sykepleierindeksen.

Arv og foreldres økonomi har stor påvirkning på evnen til å tilfredsstille kravet til egenkapital og bidrar slik til en videreføring av sosioøkonomisk status gjennom generasjoner.

Ikke minst bidrar det offentliges subsidiering av boligeiere gjennom skattesystemet til økende forskjeller mellom de som «kommer seg inn å boligmarkedet» og de som blir stående på utsiden i et dysfunksjonelt og residualt utleiemarked. Dette kommer særlig til syne i byene.

Forstedene

Tilflyttingen til storbyene stopper opp – Styrker forstedene stillingen?

Norske storbyer har lenge hatt en sterk vekst, mens befolkningsveksten i forstedene har vært noe mer beskjeden. Dette ser ut til å endre seg. Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningstall for andre kvartal 2017 er nettopp lagt fram. De tyder på at forstedene nå styrker sin stilling.

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Som kjent har nettoinnflyttingen til landet gått vesentlig ned den siste tiden. I andre kvartal 2017 var nettoinnflyttingen til landet «bare» på 5 221. Interessant nok hadde alle de fire største byene, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim netto utflytting i denne perioden.

Totalt sett var nettoutflyttingen fra de fire byene på 2 307 personer. Over halvparten av dette (1 393) skyltes utflytting fra Oslo alene. Samtidig er det altså fortsatt en netto innflytting til landet; hvor havner disse innflytterne nå?

Kart over befolkningsutviklingen i første halvår av 2017.

Kart over befolkningsutviklingen i første halvår av 2017.

Utviklingen i ett kvartal er selvsagt alt for kort til å si noe om en langsiktig tendens, men tallene for andre kvartal 2017 kan kanskje være en indikator på en tendens der forstedene igjen relativt sett styrker sin stilling.

Kommunene i Akershus kunne alene registrere en netto innflytting i andre kvartal 2017 på 3 058 personer (altså nærmere 60 prosent av den totale netto innflyttingen for landet).

Lavere befolkningsvekst i Norge

Synkende innvandring og færre fødsler gir en lavere befolkningsvekst enn på lenge. Hittil i år har folketallet økt med under 20 000 innbyggere. Det melder SSB i dag. Ikke siden EU-utvidelsen i 2006 har folkeveksten vært lavere i Norge.

Hele 152 kommuner opplever nedgang i sine innbyggertall i årets andre kvartal, melder Kommunal Rapport. Kommunene det gjelder kan dermed komme dårligere ut i fordelingen av rammetilskuddet framover. Færre sysselsatte kan også føre til færre skatteinntekter for disse kommunene.

Folketallet berga av innvandring

Tall vi har gjennomgått for perioden 2011-2016 viser at svært mange norske kommuner opprettholder folketallet på grunn av innvandring. Men små utkantkommuner klarer ikke å opprettholde folketallet til tross for økt innvandring til Norge i denne perioden.

Les mer: Fortsatt sterk sentralisering i Norge (24. april 2017)

‘Kloke, godt orienterte mennesker’ om Oslos kommuneplan

Oslos byråd har lagt ut et utkast til ny kommuneplan (samfunnsdel med byutviklingsstrategi), og høringsfristen er satt til 30. juni.

Arkitektnytt har snakket med tre arkitekter, en samfunnsøkonom og en sosialantropolog om planen. Fra HiOA er forskerne Rolf Barlindhaug (NIBR) og Bengt Andersen (AFI) intervjua i saken.

Flytting: Fortsatt sterk sentralisering i Norge

Økonomi og arbeid er de viktigste grunnene til at folk flytter i Norge. Det er derfor ikke rart at netto innflytting til Oslo, Rogaland og Hordaland falt kraftig i 2016. Andre fylker som Nordland, Hedmark og Sør-Trøndelag opplever på sin side vekst. Dette viser nye flyttetall fra SSB.

Men selv om Stavanger, Bergen og Oslo har en nedgang, fortsetter byene sin vekst. Det tallene fra SSB imidlertid viser er at nordmenn flytter til sentrale strøk i sine nærområder, ikke nødvendigvis til de aller største byene. Mantraet om at «Oslo vokser mest» kan derfor være noe misvisende.

Stor-Oslo opplever fortsatt stor vekst, men vi vet at mange av de som flytter inn til Akershus fylke flytter ut av Oslo. De holder seg altså i samme bo- og arbeidsmarkedsregion.

Drømmen om den indiske byen

Skrevet av Geir Heierstad, forskningssjef i Avdeling for internasjonale studier og migrasjon, NIBR, HiOA

Geir Heierstad, NIBR, HiOA

Geir Heierstad, NIBR, HiOA

Offisielt heter det at over 30 prosent av Indias befolkning på 1,2 milliarder mennesker bor i byer. Det betyr ikke at resten bor på landet. Beregninger viser at godt over 50 prosent bor i områder med byaktige trekk.

Underrapportering fører til at mye av urbaniseringen er skjult. Samtidig flytter langt flere til byer i India, enn i for eksempel Kina. Og det til tross for at de færreste innflytterne ser ut til å få et bedre liv i urbane strøk. Hva er da som gjør at stadig flere velger å forlate den indiske landsbygda for å søke lykken i byen?

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén