Stikkord: ekstremvær

Klimatilpasning i polske og norske byer – hvem har ansvaret?

Ekstremvær og andre uønskede værfenomener får særlig store følger der folk flest bor, og det er i byene. Tilpasning til klimaendringene er best når den er basert på lokal kunnskap og når tiltakene oppfattes som legitime lokalt. Dermed blir kommunene en nøkkelfaktor.

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Klimatilpasning er ikke noen sektorsak. Utfordringene griper på tvers av sektorene. Når klimatilpasningen fungerer, er mange involvert. Det dreier seg om plan og bygg, vann og avløp, sivilforsvar, miljøvern og folkehelse – for å nevne noen.

Både Polen og Norge har erfart mange og relativt små problemer med klimaendringer på lokalt nivå. I tillegg hadde Polen to kjempeflommer i 1997 og 2010.

Hvem som tar tak i problemene på lokalt nivå, i byene, varierer fra land til land. Sammen med lokalforvaltningsforskere ved Universitetet i Warszawa har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA undersøkt hvordan de institusjonelle og politiske forutsetningene spiller inn.

Klimatilpasning i russiske byer – nåla i høystakken

Russland er flatt, og byene ligger ofte ved svære floder. Ikke så rart, da, at førti russiske byer med over 250 000 innbyggere opplever flom eller oversvømmelse hver år. Alt i alt opplever faktisk 746 av Russlands 1030 byer oversvømmelse én eller flere ganger i løpet av året.

Man skulle tro klimatilpasning derfor stod høyt på dagsordenen. Det gjør det ikke. NIBR har undersøkt saken. Vi har sett nærmere på to byer, Arkhangelsk ved Kvitsjøen og Sankt Petersburg ved Finskebukta.

St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden.

St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden, og møter mange av de samme klimautfordringene som våre byer.

Park parker grøntområder by

Hvor mange parker trenger vi egentlig i byen?

Bor folk tettere, er det lettere å bygge infrastruktur og annet offentlig tjenestetilbud i disse områdene. Det er bra for å minke klimautslippene, det blir mindre kostbart for offentlige budsjetter. Man får rett og slett mer ut av hver skattekrone.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Dette har vært den rådende tanken i norsk byplanlegging siden 90-tallet. Dette har også hatt stort gjennomslag, siden det også er lønnsomt for tomteeiere og utbyggere å bygge tett.

Og nå, i en tid med økt tilflytting til byene, manglende boligbygging og dyre tomter i sentrale strøk kan det være fristende å bruke byenes ‘ledige’ områder. Her kan vi bygge nye boliger og få opp utnyttelsesgraden for å få enda mer igjen for pengene.

For hvor mange parker trenger man egentlig i en by? Norge har jo så mye natur. Hvorfor ikke bygge litt på den tomme grønne flekken i nabolaget?

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) prøver å gi oss et svar på nettopp dette.

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén