Stikkord: kommunale boliger

Podcast om særnorsk boligpolitikk

Podcast: Særnorsk boligpolitikk

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Hva er problemet med norske boligpolitikk? I motsetning til våre nordiske naboland har Norge overlatt mye av boligpolitikken til markedet. Selv med høye boligpriser, får ikke boligbyggerne bygget nok boliger. Og hva skjer med dem som ikke kommer seg inn på boligmarkedet?

Boligforsker Kim Astrup har tatt en prat med HiOAs podcast Viten+Snakkis om temaet:

 

Read More

Boligkrise og generasjonskløft i Storbritannia

Storbritannia opplever en generasjonskløft og en boligkrise i boligmarkedet. Dagens unge i Storbritannia bruker tre ganger mer av inntekten sin på å bo enn det besteforeldregenerasjonen gjorde da de vokste opp.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Det er også bare halvparten så sannsynlig at unge briter eier egen bolig innen de er 30 år, sammenlignet med sine foreldre.

Sannsynligheten for at de leier privat er også fire ganger større enn for to generasjoner siden. Dette gjør de mer sårbare for svingninger i markedet og voldsomme økninger i leieprisene.

At de bruker mer av inntekten sin på bolig, og boligprisene stadig øker, gjør at det tar dem mye lengre tid å spare opp til egenkapital enn det gjorde for foreldregenerasjonen.

Det viser tall fra Storbritannia gjengitt av The Guardian i dag. Studien er ledet av den tidligere konservative ministeren David Willetts i the Resolution Foundation.

Read More

Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)

Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

Read More

‘Kloke, godt orienterte mennesker’ om Oslos kommuneplan

Oslos byråd har lagt ut et utkast til ny kommuneplan (samfunnsdel med byutviklingsstrategi), og høringsfristen er satt til 30. juni.

Arkitektnytt har snakket med tre arkitekter, en samfunnsøkonom og en sosialantropolog om planen. Fra HiOA er forskerne Rolf Barlindhaug (NIBR) og Bengt Andersen (AFI) intervjua i saken.

Read More

Social housing

Oslos nye arkitekturpolitikk: Sosial boligbygging for framtida?

KOMMENTAR: 28. mars inviterte Oslo kommune ved plan og bygningsetaten til storsamlingen «Oslo Arkifutura». Dette for å markere oppstarten på utformingen av Oslos arkitekturpolitikk.

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Til å belyse utfordringer og muligheter var det invitert med fagfolk som jobber med byutvikling og planlegging. Fra New York kom Howard Slatkin fra NYC Department of City Planning; fra Paris, Catherine Haas i Guiding Architects; og fra København, Anne Skovbro i RealDania.

For en boligforsker som meg ble det lagt merke til at i disse byene inkluderes tilrettelegging for sosial boligbygging inn i framtidas by. Framtidas byer skal sikre og kombinere mål og visjoner knyttet til befolkningsvekst, begrenset areal, null utslipp, ivaretakelse og styrking av blågrønne kvaliteter og sosial rettferdighet inkludert sosial boligbygging.

I dette ligger, slik jeg forsto innlederne, også et sterkt press på byens ansvar for omfordeling av bykvaliteter. Dette skal gjøres slik at alle lag av befolkningen får del i kvalitetene knyttet til framtidas by.

Read More

Professor: Politikerne bør stimulere til sosial blanding for å hindre økt segregering

INTERVJU: Professor Terje Wessel er intervjuet av forsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og ved Institutt for offentlig administrasjon og ledelse, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Politikerne bør stimulere til sosial blanding, med demokratiske virkemidler, mener professor Terje Wessel ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Hvis segregeringen biter seg fast, er det vanskelig å reversere, mener han og oppfordrer til økt bevissthet om segregering som en utfordring i Oslo.

Professor Terje Wessel. Foto: NIBR, HiOA

Professor Terje Wessel. Foto: NIBR, HiOA

I praksis så tilrettelegger man for en tett byutvikling i hele ytre øst. I en situasjon der landskapet i øst fra før av er tett, mens landskapet i vest er mer spredtbygd.

Read More

Norges største byer har noen særskilte utfordringer – kommunale boliger

Våre kolleger i Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA har sammen med Senter for økonomisk forskning AS og NTNU sett på storbyenes særlige sosiale og økonomiske utfordringer. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for KS og Oslo kommune.

Forskerne har kronikken «Storbyenes skyggesider» på trykk i Aftenposten 14. mars, hvor de presenterer sine viktigste funn.

De største byene i Norge huser de rikeste og høyest utdannede innbyggere – og landets tyngste rusmisbrukere. Her er både de dyreste husene og de lengste ventelistene på kommunale boliger. I Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand finner vi de rikeste og de fattigste, de beste mulighetene og de største utfordringene. Selv om utfordringene gjelder alle disse fem byene, står Oslo i en særstilling. Som en av våre informanter formulerte det: «Verstingene havner i Oslo».

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén