Stikkord: levekår

Kultur og frivillighet i Groruddalen

av Jørn Holm-Hansen og Ragnhild Skogheim

Kultur og frivillighet er kanskje ikke det man forbinder med Groruddalen. De fire bydelene nordøst i Oslo, der én av fire av byens innbyggere bor, trekkes gjerne fram i forbindelse med problemer. Men i en fersk rapport viser vi at kultur, idretts- og frivillighetslivet blomstrer i Groruddalen. Det skjer i tett samarbeid med kommunen, bydelene og diverse stiftelser.

Det er kanskje ikke tilfeldig at Groruddalen de seinere åra har fostret noen av de beste norske forfatterne, som Zeshan Shekar, Ingvild Rishøi og Maria Navarro Skaranger. Musikere som Don Martin (fra Gatas Parlament) og brødrene Jonathan og Felipe Castro er bare noen av mange hiphopmusikere fra Groruddalen.  Cheerleadinggruppa FAME, som er tilknyttet Linderud IF, er på høyt nasjonalt nivå, og har blant annet vunnet NM. Bare for å nevne noen eksempler.

Read More

30 år med storbyforskning

I 1987 ble de fire største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) enige om å samarbeide om forskning og utvikling. I 1990 ble også KS involvert, og i 2005 ble Kristiansand innlemmet. «Program for storbyrettet forskning», som det heter i dag, har siden oppstarten resultert i over 160 forsknings- og utviklingsprosjekter i de fem byene i samarbeid med 64 ulike forskningsmiljøer.

I en fersk rapport har vi forsøkt å se nærmere på hva som skaper det gode storbyforskningsprosjektet og hvilke prosjekter som har lykkes i programmets første 30 år (1987-2017).

30 år med storbyforskning – og veien videre

Rapporten ble presentert på KS Agenda Møtesenter i dag. Se opptak av arrangementet:

Referanse

Millstein, Skogheim og Bergsli (2018): «Storbyforskningsprogrammet – 30 års jakt på storbyfaktoren», NIBR-rapport 2018:7, ISBN 978-82-8309-241-7

På turné i Ukraina: Lokaldemokrati med en bismak

«Åpenhet, tilgjengelighet og demokrati er viktigst for oss», erklærer Kryvyj Rihs ordfører Jurij Vilkul på et arrangement i byens rådhus. Vi skal legge fram resultatene fra en ny lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i Ukraina av NIBR i samarbeid med KS og lokale partnere.

Forsker Aadne Aasland, NIBR, OsloMet

Kryvyj Rih er en industribastion i Dnepropetrovsk-regionen i den østlige delen av landet. Dette er en by der Regionpartiet ledet av den styrtede president Janukovitsj tradisjonelt har stått sterkt. I salen sitter representanter for byens folkevalgte, administrasjonen, sivilsamfunn og lokal presse.

Sammenlignet med de 20 andre byene som deltar i undersøkelsen, scorer Kryvyj Rih litt bedre enn gjennomsnittet på de fleste indikatorer. Ordføreren nyter tillit hos en større andel av innbyggerne enn i flertallet av ukrainske byer.

Flere mener lokale myndigheter gjør en bedre jobb i dag enn de gjorde for fire år siden da en tilsvarende spørreundersøkelse ble gjennomført. Vi aner en lettelse i forsamlingen etter hvert som resultatene våre blir presentert.

Ordfører Jurij Vilkul og førstesekretær Sigbjørn Litland fra Norges ambassade i Kyiv under åpningen av presentasjonen. Foto: Aadne Aasland / NIBR, OsloMet

Ordfører Jurij Vilkul og førstesekretær Sigbjørn Litland fra Norges ambassade i Kyiv under åpningen av presentasjonen. Foto: Aadne Aasland / NIBR, OsloMet

Read More

Områdeløft: Hjelper det?

I flere år har det vært gjennomført områdeløft i byområder i de største byene i Norge, men det var særlig i forbindelse med Tøyenløftet at områdeløft som fenomen ble kjent gjennom NRKs Brennpunkt sist høst.

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Reportasjen avdekket at det var brukt mye penger på ulike tiltak i området, men at løftet hadde liten synlig effekt på de store levekårsutfordringene på Tøyen.

Områdeløftet, som startet i 2013 med en varighet på fem år, var ment å bedre levekårene og det ble satt av til sammen 250 millioner kroner fra stat og kommune til områdeløftet.

Men et områdeløft, slik vi har sett på Tøyen, kan ikke løse de virkelig store levekårsutfordringene i et område. Det er heller ikke målet.

Det er viktig å skille mellom de store programmene som går over mange år, og områdeløftene. Sistnevnte er begrenset til utvalgte områder innenfor en begrenset tidsperiode, og har mindre ressurser. De store velferdspolitiske grepene ivaretas av de store programmene.

For eksempel i den nye tiårige Groruddalssatsingen 2017–2026 er det prioritert tre hovedområder. To av disse inngår i sentrale velferdspolitiske strategier for å bedre levekår, nemlig Oppvekst og utdanning, og Sysselsetting knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det tredje satsingsområdet er Nærmiljø der områdeløft inngår.

Så hva er et områdeløft?

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén