Stikkord: Medvirkning (Page 1 of 2)

På turné i Ukraina: Lokaldemokrati med en bismak

«Åpenhet, tilgjengelighet og demokrati er viktigst for oss», erklærer Kryvyj Rihs ordfører Jurij Vilkul på et arrangement i byens rådhus. Vi skal legge fram resultatene fra en ny lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i Ukraina av NIBR i samarbeid med KS og lokale partnere.

Forsker Aadne Aasland, NIBR, OsloMet

Kryvyj Rih er en industribastion i Dnepropetrovsk-regionen i den østlige delen av landet. Dette er en by der Regionpartiet ledet av den styrtede president Janukovitsj tradisjonelt har stått sterkt. I salen sitter representanter for byens folkevalgte, administrasjonen, sivilsamfunn og lokal presse.

Sammenlignet med de 20 andre byene som deltar i undersøkelsen, scorer Kryvyj Rih litt bedre enn gjennomsnittet på de fleste indikatorer. Ordføreren nyter tillit hos en større andel av innbyggerne enn i flertallet av ukrainske byer.

Flere mener lokale myndigheter gjør en bedre jobb i dag enn de gjorde for fire år siden da en tilsvarende spørreundersøkelse ble gjennomført. Vi aner en lettelse i forsamlingen etter hvert som resultatene våre blir presentert.

Ordfører Jurij Vilkul og førstesekretær Sigbjørn Litland fra Norges ambassade i Kyiv under åpningen av presentasjonen. Foto: Aadne Aasland / NIBR, OsloMet

Ordfører Jurij Vilkul og førstesekretær Sigbjørn Litland fra Norges ambassade i Kyiv under åpningen av presentasjonen. Foto: Aadne Aasland / NIBR, OsloMet

Read More

Områdeløft: Hjelper det?

I flere år har det vært gjennomført områdeløft i byområder i de største byene i Norge, men det var særlig i forbindelse med Tøyenløftet at områdeløft som fenomen ble kjent gjennom NRKs Brennpunkt sist høst.

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Reportasjen avdekket at det var brukt mye penger på ulike tiltak i området, men at løftet hadde liten synlig effekt på de store levekårsutfordringene på Tøyen.

Områdeløftet, som startet i 2013 med en varighet på fem år, var ment å bedre levekårene og det ble satt av til sammen 250 millioner kroner fra stat og kommune til områdeløftet.

Men et områdeløft, slik vi har sett på Tøyen, kan ikke løse de virkelig store levekårsutfordringene i et område. Det er heller ikke målet.

Det er viktig å skille mellom de store programmene som går over mange år, og områdeløftene. Sistnevnte er begrenset til utvalgte områder innenfor en begrenset tidsperiode, og har mindre ressurser. De store velferdspolitiske grepene ivaretas av de store programmene.

For eksempel i den nye tiårige Groruddalssatsingen 2017–2026 er det prioritert tre hovedområder. To av disse inngår i sentrale velferdspolitiske strategier for å bedre levekår, nemlig Oppvekst og utdanning, og Sysselsetting knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det tredje satsingsområdet er Nærmiljø der områdeløft inngår.

Så hva er et områdeløft?

Read More

Zukin i Oslo: Byen som kamp og paradoks

Hvilke utfordringer står byene overfor i vårt århundre? Bysosiolog Sharon Zukin, fra City University of New York (CUNY), tok tak i dette “tusenkronersspørsmålet” i sitt foredrag på NIBRs femtiårsjubileum.

Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Mens dette spørsmålet oftest diskuteres i form av klima og migrasjon, vektla Zukin hvordan byenes autonomi, integrasjon og overlevelse er spørsmål som knytter den materielle, funksjonelle og kulturelle byen sammen gjennom kamper og paradokser, som kanskje er grunnleggende kjennetegn ved byen?

Om vi skal definere den, sa Zukin, har det urbane utgangspunkt i:

… det materielle, særlig tomter og det bygde miljøet, det sosiale og til sist det kulturelle, slik at vi har en materiell by, en funksjonell by og en kulturell by, som i virkeligheten er motsetningsfullt.

Dette er en tolkning av byer, ikke som utopier, ei heller som dystopier, men som steder hvor utopier alltid kjemper mot dystopier. Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige.

I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige. I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

Read More

Samskapingskonferansen

Samskaping for det grønne skiftet – CIENS-konferansen 2017

Hva skal til for å bygge nye arenaer for samskaping mellom forskning, næringsliv, det offentlige, og innbyggerne i Oslo?

Oslo har satt seg høye klimamål og skal bli en nullutslippsby i 2030. Oslo ble nylig kåret til Europas Grønne hovedstad for 2019. Oslopolitikerne mener klimamålene kan nåes. Men de viktigste tiltakene for et grønt skifte stiller store krav til helhetlig og samordnet klimaledelse, innovasjon og endring i mobilitet, smarte energiløsninger, og byutvikling mot mer miljøvennlige løsninger.

CIENS og Oslo kommune inviterer til Samskapingskonferansen den 6. desember – som blir en faglig debatt om hvordan samarbeid og samskaping mellom det offentlige, næringslivet, innbyggerne, og kunnskapsinstitusjoner kan fremme det grønne skiftet i Oslo. Klimavennlige valg må være både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og bidra til en livskraftig og attraktiv by.

På konferansen har vi valgt ut noen sentrale tema for å rette søkelyset mot hvordan samskaping (co-creation) kan bidra til privat og offentlig innovasjon og verdiskaping.

Read More

Aftenposten må ta sin del av ansvaret for en offentlig og nyansert byutviklingsdebatt!

En kortere versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten

Oslo lager nå ny kommuneplan. Planen er et av de viktigste redskapene for å håndtere Oslos vekst på en måte som ivaretar ulike hensyn. Gjennom demokratiske planprosesser skal man nå få fram relevante interesser, hensyn og lokalkunnskap.

Her er byrådet avhengig av mediene for å informere og engasjere befolkningen, og for å skape arenaer for offentlig debatt om viktige spørsmål rundt byens utvikling. Mediene må ta dette ansvaret! Vi reagerer imidlertid på Aftenpostens skjeve framstillingen av aktører og interesser i den pågående planleggingen i Oslo.

Mediene har et stort ansvar

Som en dominerende medieaktør og lokalavis for Oslo-regionen, har Aftenposten et ansvar for å formidle kunnskap om byens utvikling og å bidra til den offentlige byutviklingsdebatten, som består av et bredt spekter av interesser.

I Oslos største lokalavis bør det ikke være slik at de borgerne som roper høyest, de som framsetter slagkraftige standpunkt, eller de som kan vise pene illustrasjoner av framtidige prosjekter, får størsteparten av oppmerksomheten.

”Hvem er disse Osloborgerne som fikk ”absolutt ingenting” ut av folkemøtet?”

Read More

Seniortråkk på Sagene

Hvordan kan eldre mennesker medvirke i eget nærmiljø for bedre livskvalitet og trivsel ved hjelp av ny teknologi?

I disse dager utforsker forsker Guri Mette Vestby ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, sammen med forskerne Ingar Brattbakk og Reidun Norvoll ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og ved Høgskolen i Oslo og Akershus dette på Sagene i Oslo. NRKs samfunnsmagasin Ekko ble med oss på seniortråkk.

Hør sendingen: Seniortråkket – EKKO 10. mai 2017 (NRK Nettradio)

Read More

Bjerkedalen park Foto Roy Tjomsland

Erfaringene fra Groruddalssatsingen – er områdeløft nyttig for andre kommuner?

Onsdag 29. mars inviterer vi til CIENS-frokost om områdeløft som metode. Seminaret finner sted i Forskningsparken på Blindern i Oslo. Denne arbeidsmetoden er en ekstraordinær innsats i områder der sosiale, fysiske og levekårsmessige utfordringer er større enn andre steder.

De sammensatte problemstillingene krever bred ressursmobilisering på tvers av forvaltningsnivåer og fagfelt. Lokalbefolkning, sivilsamfunn og næringsliv involveres. Hvilke tankegods og arbeidsmetoder har vist seg å fungere og hva er lite gunstige tilnærminger?

Read More

Byrom for alle?

I europeisk sammenheng er det nå et sterkere fokus på at bypolitikk må sikre sosial integrasjon og samhørighet (EUs Urbane agenda, 2016). Har man et slikt mål, blir offentlig tilgjengelige byrom viktigere.

Samtidig må offentlige rom konkurrere med stadig flere interesser om stadig mindre areal. Særlig er grønne offentlige rom satt under press.

Urbane offentlige rom, som torg, møteplasser, parker og gater, er viktige i et demokratisk samfunn fordi de utgjør grenseflaten mellom den private og offentlige sfære. I et demokratiperspektiv har by- rommene alltid vært viktige.

Hva byrom betyr for demokratiet

I en slik situasjon er det viktig å diskutere de demokratiske dimensjonene av urbane offentlige rom. Særlig hva de betyr for utviklingen av bysamfunnet gjennom deres rolle for sosial inkludering, byliv og god og bærekraftig byutvikling (KMD 2016).

Det skriver NIBR-forskerne Heidi Bergsli og Gro Sandkjær Hanssen i artikkelen «Byrom for alle – urbane offentlige rom i et demokratiperspektiv». Artikkelen står i Plan 1/2017.

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Ny melding til Stortinget: Vil regionale planer gi bærekraftige byer og sterke distrikt?

Av Kjell Arve Harvold og Heidi Bergsli

Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Regjeringen har nettopp lagt fram Stortingsmeldingen «Bærekraftige byar og sterke distrikt». Utviklingen i hovedstadsregionen gis her bred omtale. Det slås fast at regionen står i en særstilling, både økonomisk, sosialt og med hensyn til klima. I den sammenheng er Regional plan for Oslo og Akershus viktig.

Planen, som ble vedtatt i 2015, gir retningslinjer for områder der vekst skal prioriteres framfor vern. «Vidare fleirkjerna utvikling er viktig for å styrkje den internasjonale konkurransekrafta til regionen og for vidare kutt i klimautslepp» heter det i den nye Stortingsmeldingen. Hvilke konkrete grep er gjort i regional plan, og hvor bindende er den?

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Hovedstadsregionen har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene. Et tilbakevendende spørsmål har vært hvordan denne veksten skal kanaliseres. For å få til en regional løsning på denne utfordringen, ble Oslo og Akershus av staten pålagt å utarbeide en felles plan. I 2015 forelå resultatet, Regional plan for areal- og transport for Oslo og Akershus.

Hovedtilnærmingen i planen er en flerkjernet utvikling, der ikke bare Oslo men også mindre steder som Ski, Ås, Lillestrøm og Asker skal utvikles til regionssentra, samtidig som de kollektive transportårene skal styrkes. Det er med andre ord en plan i tråd med anbefalingene i den nye Stortingsmeldingen.

Read More

Vi kobler byforskere, borgere og byggere

Gjesteinnlegg skrevet av Bengt Andersen, byforsker og antropolog ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Følg ham på Twitter: @BengtAndersen

Bengt Andersen, AFI, HiOA

Bengt Andersen, AFI, HiOA

Det skal mye og mangfoldig kunnskap til for å bygge smarte byer. Vårt nye bynettverk skal sørge for at forskere, praktikere og byentusiaster får utvekslet tanker og erfaringer.

Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble i høst tildelt midler fra Norges Forskningsråd. Pengene skal brukes til å starte nettverket SoSmart: Social justice and the smart city.

Read More

Page 1 of 2

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén