Stikkord: oslo Page 1 of 5

Bybildet er i endring, men henger byene med?

av Jan-Tore Berghei, seniorrådgiver, NIBR, OsloMet; Marit Ekne Ruud, forsker, NIBR, OsloMet og Ragnhild Skogheim, forsker, NIBR, OsloMet. Kronikken ble først publisert i Aftenpostens Viten-spalte tirsdag 22. oktober 2019.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

«Stadig færre handler i Oslo sentrum og butikkene i området sliter», kan vi lese i en sak fra NTB 10. okt. I en tilsvarende sak publisert av E24 7. sep. uttalte gårdeiere seg om «massivt omsetningsfall». Er det game over for sentrum?

Det skjer store endringer i bybildet – både i Norge og internasjonalt. Osloanalysen fra OHF peker riktignok på at omsetningen i bykjernen er stabil, men sier også at en endring i folks handlevaner fører til at noen næringer opplever stor nedgang.

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Flere konkurrerende sentrum

Oslos befolkning er den yngste i landet, har høy kvinneandel, digital kompetanse, høy utdanning og er i økende grad miljøbevisste. Folk utenfor byene handler mer lokalt eller på nett, som betyr færre shoppingturer og nedgang i innfartshandel.

Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet

Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet

Bo- og mobilitetsmønstre er også i endring. Stadig flere sykler, tar kollektivt, går og bruker sparkesykler. Færre tar bilen, og valgresultatet tilsier at Oslos befolkning kan leve med strengere bilpolitikk. Bybildet endres og handel i nærmiljøet blir viktigere, og det er naturlig at store byer har flere konkurrerende sentrum.

Så, hvordan kan man tilpasse seg den nye virkeligheten? Gjennom flere prosjekter har vi sett nærmere på sentrumsutviklingen i norske byer. Det første vi kan si er at Oslo har et luksusproblem. Handelen øker mer enn ellers i landet og omsetningen er langt høyere. Byen kan likevel ta lærdom fra andre byer.

Read More

C40: Kan byene bli klimaledere når statene mislykkes?

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

De internasjonale klimaforhandlingene har gått i stå, og mange stater inkludert Norge er langt fra å realisere internasjonale forpliktelser og nasjonale målsettinger om reduksjon av klimagasser. Regjeringen har innrømmet at vi ikke klarer å nå 2020-målene, og det ser mørkt ut for 2030-målene også.

Samtidig ser vi at byer rundt om i verden setter tydelige og ambisiøse klimamål for utslippsreduksjon, tilpasning og grønn omstilling. Kan byene bli klimaledere når internasjonale forhandlinger mellom stater mislykkes og regjeringer ikke leverer?

Read More

Demokratisk byutvikling i den digitale tidsalder (DEMUDIG)

Gjesteinnlegg av Kristin Reichborn-Kjennerud, forsker, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet

Det er mye prat om den SMARTE byen. Ifølge FN vil 68 % av verdens befolkning bo i urbane områder innen 2050. Byene må håndtere denne massive befolkningsøkningen på SMARTE måter.

Verden ser samtidig økende grad av sosial ulikhet og uro som også gjør seg utslag i byer. Byene har blitt mer markedsorienterte og opptatt av å tiltrekke seg turister og næringsliv for å bedre økonomien. Dette har hevet bokostnadene for folk flest. Samtidig blir de som ikke eier sin egen bolig ofte presset ut av byene av økte leiepriser (gentrifisering).

FN anbefaler at utviklingen i byene skjer i tråd med sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftsprinsipper. Byer må derfor rette mer oppmerksomhet mot en sosialt bærekraftig byutvikling. Samtidig er det høyst uklart hva sosial bærekraft betyr i denne sammenhengen. Det eksisterer ikke noe godt måleverktøy for sosial bærekraft.

Så hvordan skal lokale myndigheter balansere ulike interesser i en by og hvilke metoder skal de bruke? Hvor stor plass skal næringsinteresser få i forhold til lokalbefolkningens interesser og kan disse hensynene eventuelt kombineres?

Disse temaene er aktuelle over hele verden og er noe vi diskuterer under vår sesjonStorbykonferansen 2019. Påmeldingsfrist: 15. oktober.

Read More

Sentrum og periferi i klimapolitikken

CICEROs klimaundersøkelse er en årlig undersøkelse som kartlegger nordmenns respons på tiltak for å redusere klimagassutslipp. Nylig ble jeg bedt av Aftenposten om å kommentere årets resultater. I reportasjen legger de vekt på at hedmarkinger ler av «grønne» tiltak i Oslo. Det fremgår nemlig av undersøkelsen at Hedmark er det fylket hvor befolkningen er minst bekymret for klimaendringene.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Mange på bygda føler seg tråkket på når grønne stemmer i byene argumenterer for kjøttstopp, vindkraft, flystopp og bilfrie liv.

Oslofolk vil på sin side kalle hedmarkingene for treige og bakstreverske. Denne dynamikken illustrerer hvor sammensatte klimautfordringene og klimapolitikk i Norge er.

En lettvint forklaring på forskjellene og de til dels steile frontene i klimadebatten er den typiske by-bygd-dimensjonen. Sentrum-periferi er en av de dominerende samfunnsvitenskapelige forklaringsmodellene på konfliktlinjene i norsk politikk. Stein Rokkans velkjente modell rommer både territorielle, økonomiske og sosiokulturelle motsetninger. Dette gjelder også i klimapolitikken.

Read More

Grønland som et androsentrisk byrom

Gjesteinnlegg fra Lars Kristian Stramrud, som høsten 2018 hadde studentplass ved NIBR. Stramrud leverte nylig sin masteroppgave om muslimske kvinners bruk av offentlig rom på Grønland ved NMBU, og jobber nå i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

20. september kl 18:00: (..) Kvinner gjør ærend, kommer to og to og venter på hverandre. Samtlige i dag har hatt rullevogn, barnevogn eller bæreposer. Menn loker.

Lars Kristian Stramrud

Sitatet er hentet fra dagboken jeg førte mens observerte byrommene på Grønland i september i fjor. Observasjonen viste at blant ti mennesker som brukte Urtehagen og Motzfeldts Gate som en sosial arena, var bare én av dem kvinne.

Det var også tydelige kjønnsforskjeller på hvordan de offentlig rommene brukes på tvers av kultur og kjønn: Muslimske kvinner — identifisert ut i fra religiøse plagg som hijab, niqab eller chador — hadde et annet bevegelsesmønster enn menn, hvor kvinnene i all hovedsak beveget seg gjennom gatene i det som så ut som hverdagslige ærend med handleposer, trillevogn eller barnevogn.

De gikk aldri alene – enten i selskap med en mann eller to-tre andre kvinner. Når de kom ut av en butikk strenet de målbevisst videre til det som så ut som neste ærend, og slik begrenset bevegelsene i byen seg.

Menn, og spesielt etniske minoritetsmenn, traff oftere på det som så ut som tilfeldige bekjentskaper i gateløpet og drev det Jan Gehl (1971) kaller spontane, sosiale og stasjonære aktiviteter.

Denne spontaniteten gjorde at mennene beveget seg mer på kryss og tvers av gateløpet, stoppet opp, snakket litt og gikk så videre. Rommene var deres, og det hele så ut til å bunne i en slags romlig komfort.

Illustrasjon av ganglinjer i Motzfeldts Gate.

Illustrasjon av ganglinjer i Motzfeldts Gate.

Read More

Utslipp i norske byer

I dag streiker tusenvis av barn og unge for klimaet i byer over hele verden. Derfor er det gledelig å se at utslippene av klimagasser i norske byer har gått noe ned de siste årene.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Ifølge tall fra Miljødirektoratet har utslippene i de største kommunene i landet (over 20 000 innbyggere) hatt en nedgang på omlag 3 % siden 2009. Men det store variasjoner bak disse tallene.

Blant disse er det Kristiansund som har hatt størst reduksjon, med en nedgang på 29 %. Like bak ligger Asker med en utslippsreduksjon på 28 %. Blant andre store kommuner med stor nedgang finner vi hovedstaden Oslo (-22 %), men også mellomstore byer som Sarpsborg (-27 %), Halden (-27 %) og Moss (-24 %).

Blant de store kommunene med høyest økning i samme periode finner vi Elverum med en oppgang på hele 500 %, etterfulgt av Harstad (+71 %), Hamar (+53 %), Kristiansand (+48 %) og Ålesund (+39 %). Blant “topp ti” klimaverstinger finner vi også byer som Lillehammer (+32 %), Haugesund (+24 %) og Tromsø (+20 %).

Tross at noen byer har hatt en stor økning i utslipp så er det store bildet at utslippene i byer og kommuner med over 20 000 innbyggere likevel har gått noe ned. Fylkestallene viser imidlertid at det på landsbasis nærmest står bom stille med utslippsreduksjonen i fastlands-Norge, med en økning i utslippene på rundt 2 % siden 2009.

Read More

Kultur og frivillighet i Groruddalen

av Jørn Holm-Hansen og Ragnhild Skogheim

Kultur og frivillighet er kanskje ikke det man forbinder med Groruddalen. De fire bydelene nordøst i Oslo, der én av fire av byens innbyggere bor, trekkes gjerne fram i forbindelse med problemer. Men i en fersk rapport viser vi at kultur, idretts- og frivillighetslivet blomstrer i Groruddalen. Det skjer i tett samarbeid med kommunen, bydelene og diverse stiftelser.

Det er kanskje ikke tilfeldig at Groruddalen de seinere åra har fostret noen av de beste norske forfatterne, som Zeshan Shekar, Ingvild Rishøi og Maria Navarro Skaranger. Musikere som Don Martin (fra Gatas Parlament) og brødrene Jonathan og Felipe Castro er bare noen av mange hiphopmusikere fra Groruddalen.  Cheerleadinggruppa FAME, som er tilknyttet Linderud IF, er på høyt nasjonalt nivå, og har blant annet vunnet NM. Bare for å nevne noen eksempler.

Read More

Urban Future Global Conference til Oslo neste år

Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

22. – 24. mai neste år går Urban Future-konferansen av stabelen i Oslo. Vi ved NIBR og OsloMet vil delta med flere forskere i denne stormønstringen – der 3 000 ‘citychangers’ og 400 byer vil møtes for å drøfte bærekraftig byutvikling og framtid i lys av klimakrise og global usikkerhet.

Konferansen er en sentral del av programmet Oslo har lagt som europeisk miljøhovedstad 2019. Året kick-startes på SALT første helgen i januar med isbading og en rekke andre politiske og sosiale arrangement. Urban Future-konferansen er Europas største i sitt slag rettet mot bærekraftig og grønn byutvikling. Den omfatter 200 innledere i 50 ulike sesjoner bygd rundt en rekke aktuelle politiske tema;

  • Leadership and city governance
  • Urban mobility
  • Green business & innovation
  • Built environment & architecture

Vi vil delta med flere forskere knyttet blant annet til prosjektene GreenGov og Smart Mobility Suburbs (SMS), som retter fokus mot styring og lederskap av henholdsvis det grønne skiftet og grønn mobilitet. Oslo og Osloregionen og byene Gøteborg, København og Cape Town studeres. I forskningen pløyer vi dypere i hva samskapende lederskap i byer er – og hvordan det kan fremmes. Begge prosjektene er finansiert av Norges forskningsråd.

Read More

30 år med storbyforskning

I 1987 ble de fire største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) enige om å samarbeide om forskning og utvikling. I 1990 ble også KS involvert, og i 2005 ble Kristiansand innlemmet. «Program for storbyrettet forskning», som det heter i dag, har siden oppstarten resultert i over 160 forsknings- og utviklingsprosjekter i de fem byene i samarbeid med 64 ulike forskningsmiljøer.

I en fersk rapport har vi forsøkt å se nærmere på hva som skaper det gode storbyforskningsprosjektet og hvilke prosjekter som har lykkes i programmets første 30 år (1987-2017).

30 år med storbyforskning – og veien videre

Rapporten ble presentert på KS Agenda Møtesenter i dag. Se opptak av arrangementet:

Referanse

Millstein, Skogheim og Bergsli (2018): «Storbyforskningsprogrammet – 30 års jakt på storbyfaktoren», NIBR-rapport 2018:7, ISBN 978-82-8309-241-7

Spenninger mellom by og bygd i diskusjonen rundt framtidas Osloregion

Osloregionens om lag 80 ordførere har samlet seg om en felles klima, areal og transportpolitikk. Dette ble klart da Samarbeidsalliansen for Osloregionen møttes under Oslo Urban Arena den 18. og 19. september for å diskutere forutsetninger for vekst, bærekraftig utvikling og samarbeid i regionen. Alliansen samler 79 kommuner og fem fylkeskommuner i hovedstadsområdet.

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

På Oslo Urban Arena ble spesifikke tema satt på agendaen, slik som attraktivt byliv («høyt og tett med kvalitet?»), grønn mobilitet, klimatransformasjon, og sunn og bærekraftig livsstil. Kommunene i Osloregionen planlegger en rekke felles arrangementer når Oslo skal markere seg som europeisk miljøhovedstad 2019.

Men fremmer felles klima, areal og transportpolitikk også regional ulikhet? De mange presentasjonene i Folketeateret viser at distriktskommuner som Nord-Odal og Hurdal er konfrontert med helt andre lokale utfordringer enn utpekte vekstbyer som Lillestrøm og Ski, som planlegger en dobling av antall innbyggere de neste 10 åra. Det å opprettholde et stabilt samfunn i Nord-Odal kan synes mer utfordrende og usikkert enn å fremme transformasjon og attraktivt byliv på Lillestrøm og Ski.

Regionale myndighetene kutter hue av oss hvis vi har for høye ambisjoner.

– Runar Bålsrud (V), ordfører i Hurdal

Read More

Page 1 of 5

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén