Stikkord: oslo (Page 1 of 4)

Urban Future Global Conference til Oslo neste år

Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

22. – 24. mai neste år går Urban Future-konferansen av stabelen i Oslo. Vi ved NIBR og OsloMet vil delta med flere forskere i denne stormønstringen – der 3 000 ‘citychangers’ og 400 byer vil møtes for å drøfte bærekraftig byutvikling og framtid i lys av klimakrise og global usikkerhet.

Konferansen er en sentral del av programmet Oslo har lagt som europeisk miljøhovedstad 2019. Året kick-startes på SALT første helgen i januar med isbading og en rekke andre politiske og sosiale arrangement. Urban Future-konferansen er Europas største i sitt slag rettet mot bærekraftig og grønn byutvikling. Den omfatter 200 innledere i 50 ulike sesjoner bygd rundt en rekke aktuelle politiske tema;

  • Leadership and city governance
  • Urban mobility
  • Green business & innovation
  • Built environment & architecture

Vi vil delta med flere forskere knyttet blant annet til prosjektene GreenGov og Smart Mobility Suburbs (SMS), som retter fokus mot styring og lederskap av henholdsvis det grønne skiftet og grønn mobilitet. Oslo og Osloregionen og byene Gøteborg, København og Cape Town studeres. I forskningen pløyer vi dypere i hva samskapende lederskap i byer er – og hvordan det kan fremmes. Begge prosjektene er finansiert av Norges forskningsråd.

Read More

30 år med storbyforskning

I 1987 ble de fire største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) enige om å samarbeide om forskning og utvikling. I 1990 ble også KS involvert, og i 2005 ble Kristiansand innlemmet. «Program for storbyrettet forskning», som det heter i dag, har siden oppstarten resultert i over 160 forsknings- og utviklingsprosjekter i de fem byene i samarbeid med 64 ulike forskningsmiljøer.

I en fersk rapport har vi forsøkt å se nærmere på hva som skaper det gode storbyforskningsprosjektet og hvilke prosjekter som har lykkes i programmets første 30 år (1987-2017).

30 år med storbyforskning – og veien videre

Rapporten ble presentert på KS Agenda Møtesenter i dag. Se opptak av arrangementet:

Referanse

Millstein, Skogheim og Bergsli (2018): «Storbyforskningsprogrammet – 30 års jakt på storbyfaktoren», NIBR-rapport 2018:7, ISBN 978-82-8309-241-7

Spenninger mellom by og bygd i diskusjonen rundt framtidas Osloregion

Osloregionens om lag 80 ordførere har samlet seg om en felles klima, areal og transportpolitikk. Dette ble klart da Samarbeidsalliansen for Osloregionen møttes under Oslo Urban Arena den 18. og 19. september for å diskutere forutsetninger for vekst, bærekraftig utvikling og samarbeid i regionen. Alliansen samler 79 kommuner og fem fylkeskommuner i hovedstadsområdet.

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

På Oslo Urban Arena ble spesifikke tema satt på agendaen, slik som attraktivt byliv («høyt og tett med kvalitet?»), grønn mobilitet, klimatransformasjon, og sunn og bærekraftig livsstil. Kommunene i Osloregionen planlegger en rekke felles arrangementer når Oslo skal markere seg som europeisk miljøhovedstad 2019.

Men fremmer felles klima, areal og transportpolitikk også regional ulikhet? De mange presentasjonene i Folketeateret viser at distriktskommuner som Nord-Odal og Hurdal er konfrontert med helt andre lokale utfordringer enn utpekte vekstbyer som Lillestrøm og Ski, som planlegger en dobling av antall innbyggere de neste 10 åra. Det å opprettholde et stabilt samfunn i Nord-Odal kan synes mer utfordrende og usikkert enn å fremme transformasjon og attraktivt byliv på Lillestrøm og Ski.

Regionale myndighetene kutter hue av oss hvis vi har for høye ambisjoner.

– Runar Bålsrud (V), ordfører i Hurdal

Read More

Inkludering, mangfold og identitet: Nøkkelord i framtidens by

Denne uken gikk Oslo Urban Arena (OUA) av stabelen, og planleggere, arkitekter, næringsdrivende, studenter og akademikere møttes for å dele erfaringer om hvordan vi kan skape byer som er levende, inkluderende og bærekraftige.

By far the greatest and most admirable form of wisdom is that needed to plan and beautify cities and human communities.

Stipendiat Marikken Wulff Wathne, NIBR, OsloMet

Stipendiat Marikken Wullf Wathne, NIBR, OsloMet

Varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap) åpnet konferansen med å sitere Sokrates og hans overbevisning om at den mest beundringsverdige visdommen er den som trengs for å planlegge gode byer og samfunn. Og kanskje har Sokrates mer rett i 2018 enn han hadde i antikkens tid: Vi er vitne til en hittil usett urbaniseringstrend.

Siden 2008 har majoriteten av verdens befolkning bodd i byer, og innen 2050 forventes det at 68 % av oss vil være urbane. En slik massiv urbanisering krever mye av dem som arbeider med byutvikling.

Read More

Hvordan kan byens ubrukte ressurser tas i bruk på nye måter?

Det forsøker konferansen «BYGlød!» å svare på. Konferansen går av stabelen i Oslo 31. mai og 1. juni. Utgangspunktet for konferansen er to DOGA-prosjekter som også formidles gjennom hver sin utstilling som åpner på ettermiddagen den 31. mai.

Les programmet og meld deg på!

Levende lokaler

Levende lokaler-prosjektets uttalte mål er å bekjempe og forebygge sentrumsdød. Prosjektet drives av DOGA, og gjennomføres i samarbeid med Arendal, Lærdal og Tromsø kommune, en faglig referansegruppe, følgeforskere fra NIBR og et utvidet nettverk av kommuner og aktører som jobber med sentrumsutvikling.

Foto: Tromsø kommune

Gir plan- og bygningsloven boliger til alle?

I Norge har vi store lokale variasjoner i boligbehovet, mens mange av mulighetene og instrumentene for å styre boligmarkedet er nasjonale. Og det er fortsatt slik at markedsprisene og bankenes utlånspraksis definerer hvem som både har muligheten og hvem som har lov til å kjøpe seg bolig her i landet.

plan- og bygningsloven endres for at flere skal få muligheten til å eie egen bolig i Norge? Bør kommunene få flere instrumenter i sin verktøykasse?

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet ønsker velkommen til frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo 5. juni.

Program

Introduksjon – en lov for vår tid?
Gro Sandkjær Hanssen (EVAPLAN) NIBR, OsloMet

Flere boliger til alle: Erfaringer fra Sverige og Tyskland
Anna Granath Hansson, post.doc, KTH

Hvordan kan PBL legge bedre til rette for løsninger for det norske boligmarkedet?
Berit Irene Nordahl, forskningssjef, NIBR, OsloMet

Nyttige verktøy for Oslo kommune?
Victoria Marie Evensen (Ap), leder av Byutviklingskomiteen, Bystyret i Oslo
Ellen de Vibe, direktør for Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Kommentar fra Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL
Tore Johannesen, Avdelingsdirektør interessepolitikk og kommunikasjon

Read More

Oslo må skape mer byliv der folk bor

Onsdag 25. april gikk Aftenpostens byutviklingskonferanse av stabelen på Sentrum scene. Kjente byfjes som Erling Dokk Holm, byrådsleder Raymond Johansen og plan- og bygningsdirektør Ellen de Vibe belyste videreutviklingen av Oslo sentrum og målet om å skape mer byliv.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Vi hørte også fra næringsliv, fagfolk og ideelle aktører som brenner for byen. Og vi fikk en underholdende diskusjon mellom fargedesigner Dagny Thurmann Moe og arkitekt Harald Martin Gjøvaag om fargebruk i norske byer.

En av konklusjonene jeg sitter igjen med fra kvelden er at Oslo sentrum stadig utvider seg. Og det beveger seg østover. Det tar initiativtakere i byens næringsliv innover seg. De har innsett at byen har et stort potensiale for mer byliv – også utenfor det vi tradisjonelt har kalt Oslo sentrum.

Read More

En hytte på fjellet, en ved sjøen.. og en i byen?

Boligprisene i Oslo går igjen oppover, med en økning på 1,7 % i mars. Statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita viser også at antall sekundærboliger i hovedstaden fortsatt er i vekst. Dette til tross for den nye boliglånsforskriften for Osloområdet som skulle motvirke dette.

Forskriften fra 1. januar 2017 introduserte en særskilt maksimal belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo. Men Aftenposten skriver at det var 1 276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn i året før. Sekundærboliger utgjør rundt 16 prosent av den totale boligmassen i Oslo kommune.

Read More

Regional plan og lokalt selvstyre: Hvordan vil storbyområdet Oslo utvikles?

Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet

Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet

Prognoser viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag en kvart million mennesker fram mot 2030. Hvor skal alle disse nye menneskene bo og arbeide?

Dette er spørsmål den Regionale planen for Oslo for areal og transport for Oslo og Akershus griper fatt i.

Utvikling av knutepunkter

Planen ble vedtatt ved årsskiftet 2015/16, og legger på mange måter et godt grunnlag for det videre arbeidet: Den slår fast at veksten bør skje i områder i områder der en allerede har et godt grunnlag for å møte disse utfordringene.

Veksten bør ikke bare skje i Oslo, men også i utvalgte knutepunkter som blant annet Lillestrøm, Ski/Ås, Jessheim og Asker. På overordnet nivå synes det å være relativt bred enighet om en slik knutepunktstrategi. Men hvor realistisk er det at planen blir gjennomført?

I artikkelen «Planning for Polycentricity: The Development of a Regional Plan for the Oslo Metropolitain Area» (Scandinavian Journal of Public Administration, Vol 22, No 1, 2018) peker Heidi Bergsli og undertegnede på at det under den overordnede konsensusen synes å være flere forbehold til planen.

Read More

Områdeløft: Hjelper det?

I flere år har det vært gjennomført områdeløft i byområder i de største byene i Norge, men det var særlig i forbindelse med Tøyenløftet at områdeløft som fenomen ble kjent gjennom NRKs Brennpunkt sist høst.

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Reportasjen avdekket at det var brukt mye penger på ulike tiltak i området, men at løftet hadde liten synlig effekt på de store levekårsutfordringene på Tøyen.

Områdeløftet, som startet i 2013 med en varighet på fem år, var ment å bedre levekårene og det ble satt av til sammen 250 millioner kroner fra stat og kommune til områdeløftet.

Men et områdeløft, slik vi har sett på Tøyen, kan ikke løse de virkelig store levekårsutfordringene i et område. Det er heller ikke målet.

Det er viktig å skille mellom de store programmene som går over mange år, og områdeløftene. Sistnevnte er begrenset til utvalgte områder innenfor en begrenset tidsperiode, og har mindre ressurser. De store velferdspolitiske grepene ivaretas av de store programmene.

For eksempel i den nye tiårige Groruddalssatsingen 2017–2026 er det prioritert tre hovedområder. To av disse inngår i sentrale velferdspolitiske strategier for å bedre levekår, nemlig Oppvekst og utdanning, og Sysselsetting knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det tredje satsingsområdet er Nærmiljø der områdeløft inngår.

Så hva er et områdeløft?

Read More

Page 1 of 4

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén