Stikkord: plan- og bygningsloven

Involvering av barn og unge i planleggingen er lite brukt i praksis

Hvordan få til innbyggerorientert byutvikling?

av Gro Sandkjær Hanssen (NIBR, OsloMet) og Thomas Berman (PåDriv)

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

For å utvikle klimavennlig byer, omgjøres ofte tidligere industri- og produksjonsområder i byen til kompakte, flerfunksjonelle bo- og handelsområder. I disse industriområdene bor det ofte få innbyggere, og det er derfor ekstra utfordrende å gi innbyggere den påvirkningskraften de bør ha. Utvikling av Hovinbyen i Oslo er et godt eksempel.

Generelt sikres et minimum av medvirkning fra innbyggere gjennom krav i plan- og bygningsloven. Den er en av de eneste lovene som gir innbyggere rett til å komme med innspill direkte i beslutningsprosesser. Dette er krav om at planprosesser skal annonseres når de starter opp, slik at naboer, nærmiljøet og andre kan komme med innspill.

Thomas Bermann, nettverksleder i PåDriv

Thomas Bermann, nettverksleder i PåDriv

Videre må forslaget til planen legges ut til høring og offentlig ettersyn, slik at alle kan komme med innspill til det utformede forslaget. Lovens ambisjoner er likevel mye høyere, og lovutvalget gikk så langt som å si at medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid (Planlovutvalget i NOU 2001:7:130).


Hvordan involvere innbyggerne mer og gi plass til de unge stemmene i byutviklingen? Det er tema for det neste Økernseminaret #5 den 27. august


Bærekraftighet gjennom radikal planlegging

Gjesteinnlegg av Eivind Junker, postdoktor ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

Eivind Junker, postdoktor ved NTNU

Planlegging skal bidra til å gjøre samfunnet bedre. En forutsetning for å kunne oppnå målet om positiv samfunnsendring er regler som hjelper beslutningstakere til å se forskjellige interesser og behov i sammenheng, og avgjøre hvilke som skal foretrekkes. Plan- og bygningsloven omfatter utredningskrav, behandlingsfrister, regler om medvirkning og lignende.

Det er imidlertid helt feil å tro at det kun er en prosesslov, uten reell betydning for innholdet i den enkelte plan: Plan- og bygningslovens klart uttrykte mål er å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner».

EVAPLAN 2008 - Plan- og bygningsloven ti år etter

Plan- og bygningsloven ti år etter

Ti år etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven (2008) har nå planleggingsdelen blitt evaluert. Tidsskriftet Plan kommer i disse dager ut med et spesialnummer om evalueringen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN2008).

Det gis også ut to bøker på Universitetsforlaget med funnene fra prosjektet. Forskerne finner blant annet at:

  • Loven i for liten grad sikrer boligsosiale mål og ambisjoner, og ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn.
  • Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold.
  • Lovens koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven er mangelfulle.
  • Loven har behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for å i større grad sikre økonomisk bærekraftig utvikling.
  • Det kreves flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen.

Evalueringen er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennom Norges forskningsråd. Spesialummeret har flere artikler fra forskerne i prosjektet, og kan leses i Idunn.

PBL bør bli bedre på klima, naturmangfold og sosial bærekraft

Ti år etter at plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, er planleggingsdelen av loven blitt evaluert. Arbeidet har vært ledet av NIBR-forsker Gro Sandkjær Hanssen, og resultatene ble presentert for en fullsatt sal i Litteraturhuset onsdag 29. august.

Når byene gror ut av sitt gode skinn – byvekst i Zürich og Oslo

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Byene vokser, både i Norge og ellers i Europa. En konsekvens av byveksten er at storbyens administrative grenser (byen de jure) og storbyområdets funksjonelle avgrensning (byen de facto) i stadig mindre grad er sammenfallende.

Samtidig har man fått mer ambisiøse politiske mål om CO2-utslippsreduksjon og skjerming av naturverdier rundt byområdene. Disse målene krever en helhetlig og koordinert politikk på tvers av kommunegrenser og sektorgrenser.

Hvordan påvirker denne situasjonen mulighetene for helhetlig og bærekraftig storbyutvikling? Og hva er de institusjonelle forutsetningene for å klare å se hele det funksjonelle storbyområdet i sammenheng?

En plan- og bygningslov for vår tid?

Plan- og bygningsloven fra 2008 er den fremste loven for samordning og avveining av samfunnsinteresser generelt og arealbruk spesielt. Boligbehov, nullvekstmålet i klimaforliket og reduksjon av de sosiale forskjellene. Dette er alle tema som planlegging skal være i befatning med.

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA leder den pågående evalueringen av loven frem mot 2018. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NMBU, NORUT, UiT, TØI, HiL, Universitetet i København, Universitetet i Umeå, KTH i Stockholm, Universitetet i Aalborg og Technische Universität Berlin.

Nå i mars publiseres seks artikler fra prosjektet i et temanummer i det norske tidsskriftet Kart og plan. Her presenteres foreløpige funn fra evalueringen.

Innholdsfortegnelse og bidragsytere til Kart og plan 1-2017 (hioa.no)

Reguleringsplan for Hauskvartalet er juridisk bindende

Kollega Gro Sandkjær Hanssen mener at samtlige punkter i Oslo kommunes reguleringsplan for Hauskvartalet er juridisk bindende.

Hun leder for tiden et stort fireårig evalueringsprosjekt av Plan- og bygningsloven, som særlig går plandelen av loven nærmere etter i sømmene. Hun holdt nylig foredrag på seminaret «Fortsatt muligheter i Hauskvartalet?» i regi av Hausmania i Arkitektenes hus onsdag 19. oktober.

Hun mener ordlyden i reguleringsbestemmelsen paragraf 2 tilsier at det kreves en omfattende, aktiv og dyp involvering – helt oppe på et medstyringsnivå – når området nå skal utvikles videre.

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén