Stikkord: Politikk

Bodø – verdens smarteste by?

Bodø har de siste årene fått stor oppmerksomhet for sine byutviklingsplaner. Nedleggelsen av Forsvarets hovedflystasjon i byen, og det faktum at rullebanen på den sivile lufthavnen snart må erstattes gjør det mulig å bygge en ny flyplass i sørvestenden av Bodøhalvøya.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Flyttinga åpner opp om lag 3 400 dekar sentrumsnært areal. Kommunen har satt seg et mål om at byen innen 2020 skal være en av rundt 100 byer i Europa med status som et europeisk smart city-fyrtårn. Men byen har møtt stor konkurranse i EU-finansieringen og leter etter penger til å realisere Ny by-prosjektet. Derfor har planene også tiltrukket seg investorer fra fjern og nær.

Internasjonalt har mange store og mindre byer de siste årene fått erfare hva som skjer når store internasjonale selskaper banker på døren med pengesekker og smarte løsninger.

For det er gode penger i ‘smarte byer’, både ved å få etablert sin infrastruktur og sine teknologiske løsninger som standarder i markedet, og ved å få tilgang til å samle inn data fra byenes innbyggere og systemer. Alle har ikke nødvendigvis edle intensjoner. I lørdagens DN kunne man lese at Bodø nå har fått smake på det samme.

Read More

Cape Town går snart tom for vann

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

Cape Town, en by med i underkant av fire millioner innbyggere, er i ferd med å gå tom for vann etter tre år med tørke. Også andre deler av Sør-Afrika er ramma.

Klimaendringer er en viktig bakenforliggende årsak til krisen, men den handler også om hvordan ressursene er blitt forvaltet. Myndighetene får nå sterk kritikk for ikke å handlet tidligere. Mens politiske ledere skylder på hverandre, forbereder innbyggerne seg på stengte kraner.

1. februar reduseres innbyggernes vannkvote fra 87 liter til 50 liter dagen per person. Dammene som er Cape Town sin hovedvannkilde, er snart tomme. Målet er å få ned forbruket slik at ikke dammene reduseres til et så lavt nivå at kommunen må stenge vannforsyningen i hele byen. Dersom det ikke skjer drastiske endringer raskt, vil man nå ‘day zero’ i midten av april.

Read More

Arkitektur og ideologi i Sovjetunionen

Ruslar ein rundt i ein russisk storby og er litt interessert i politikk, arkitektur og byplanlegging, kan ei sjå handfaste døme på kva ytterpunkt sovjetsystemet hysa. Så ideologisk rettruande var sovjetleiarane trass alt ikkje at dei reiv bygg som ga uttrykk for gamle politiske avvik. Da var det lettare å forby bøker, måleri og musikk.

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Sovjetstaten var eit diktatur frå starten til langt ut på 1980-talet. Det var ei fast politisk linje som gjaldt, langt frå den same heile tida, men berre ei linje om gangen. Men under skalet på diktaturet fantest det indre motsetnader.

Den grunnleggande motsetnaden skuldest at folket på den eine sida var til for å bygge staten sterk medan ideologien på den andre sida sa at staten var til for dei same folka. Ein særeigen, seig klassekamp mellom folk flest og dei styrande utspant seg. Mest tydeleg slo dette ut i dei mange arbeidaropprøra i Folkerepublikken Polen.

Read More

Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)

Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

Read More

Kommunalminister Sanner på Tøyen

Byavtaler: Har staten blitt en brems i norsk bærekraftig byutvikling?

Norske byer setter seg høye ambisjoner for omstillingen til et klimavennlig samfunn. De møter statlige aktører i ulike sektorer som ikke nødvendigvis vil binde seg til målene byene har satt seg. Samtidig stiller staten selv krav til byene om å få ned både utslipp og biltrafikk for å nå de nasjonale målene som er satt av Stortinget.

For å få orden på denne floken forhandler derfor byene og staten om ulike byavtaler. Staten ønsker på sin side at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene igjen forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra de ulike statlige aktørene som befinner seg i byene. Forhandlingene om avtalen for Oslo og Akershus er nå i sluttfasen.

Forskere, bypolitikere og statlige byråkrater står derfor på programmet når vi inviterer til frokostseminar om byvekst- og byutviklingsavtaler på Litteraturhuset i Oslo, fredag 16. juni;

Byen som motor, staten som brems

Se programmet og meld deg på!

Les mer: Byavtaler for dummies (21. april 2017)
Les mer: Lokalisering av statleg verksemd kan hemme klimamål (19. oktober 2016)

Read More

Klimatilpasning i polske og norske byer – hvem har ansvaret?

Ekstremvær og andre uønskede værfenomener får særlig store følger der folk flest bor, og det er i byene. Tilpasning til klimaendringene er best når den er basert på lokal kunnskap og når tiltakene oppfattes som legitime lokalt. Dermed blir kommunene en nøkkelfaktor.

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Klimatilpasning er ikke noen sektorsak. Utfordringene griper på tvers av sektorene. Når klimatilpasningen fungerer, er mange involvert. Det dreier seg om plan og bygg, vann og avløp, sivilforsvar, miljøvern og folkehelse – for å nevne noen.

Både Polen og Norge har erfart mange og relativt små problemer med klimaendringer på lokalt nivå. I tillegg hadde Polen to kjempeflommer i 1997 og 2010.

Hvem som tar tak i problemene på lokalt nivå, i byene, varierer fra land til land. Sammen med lokalforvaltningsforskere ved Universitetet i Warszawa har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA undersøkt hvordan de institusjonelle og politiske forutsetningene spiller inn.

Read More

Når byene gror ut av sitt gode skinn – byvekst i Zürich og Oslo

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Byene vokser, både i Norge og ellers i Europa. En konsekvens av byveksten er at storbyens administrative grenser (byen de jure) og storbyområdets funksjonelle avgrensning (byen de facto) i stadig mindre grad er sammenfallende.

Samtidig har man fått mer ambisiøse politiske mål om CO2-utslippsreduksjon og skjerming av naturverdier rundt byområdene. Disse målene krever en helhetlig og koordinert politikk på tvers av kommunegrenser og sektorgrenser.

Hvordan påvirker denne situasjonen mulighetene for helhetlig og bærekraftig storbyutvikling? Og hva er de institusjonelle forutsetningene for å klare å se hele det funksjonelle storbyområdet i sammenheng?

Read More

Hva er egentlig en smart by og hvem skal den smarte byen være for?

Skrevet av Marianne Millstein, forsker ved NIBR, HiOA

Forsker Marianne Millstein, NIBR, HiOA

Forsker Marianne Millstein, NIBR, HiOA

‘Smart’ byutvikling og såkalte ‘smart cities‘ har vært en voksende trend både i Norge og internasjonalt de siste årene.

12. oktober samlet CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn en rekke aktører for å se nærmere på hva som egentlig menes med den smarte byen:

• Hva er drivkreftene
• Hvilken rolle spiller innovasjon og teknologi
• Hvordan kan ulike aktører jobbe sammen for å finne gode løsninger
• Og, hvordan skal vi sikre at den smarte byen også blir en inkluderende by?

Et sterk fokus på smart byutvikling i politikk og forskning er til dels drevet frem av nødvendige økonomiske omstillinger og store og raske teknologiske endringer.

Disse omstillingene sees på som avgjørende for å få til det grønne skiftet og sikre fortsatt høy velferd til en stadig voksende bybefolkning.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén