Stikkord: regional plan

Spenninger mellom by og bygd i diskusjonen rundt framtidas Osloregion

Osloregionens om lag 80 ordførere har samlet seg om en felles klima, areal og transportpolitikk. Dette ble klart da Samarbeidsalliansen for Osloregionen møttes under Oslo Urban Arena den 18. og 19. september for å diskutere forutsetninger for vekst, bærekraftig utvikling og samarbeid i regionen. Alliansen samler 79 kommuner og fem fylkeskommuner i hovedstadsområdet.

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

På Oslo Urban Arena ble spesifikke tema satt på agendaen, slik som attraktivt byliv («høyt og tett med kvalitet?»), grønn mobilitet, klimatransformasjon, og sunn og bærekraftig livsstil. Kommunene i Osloregionen planlegger en rekke felles arrangementer når Oslo skal markere seg som europeisk miljøhovedstad 2019.

Men fremmer felles klima, areal og transportpolitikk også regional ulikhet? De mange presentasjonene i Folketeateret viser at distriktskommuner som Nord-Odal og Hurdal er konfrontert med helt andre lokale utfordringer enn utpekte vekstbyer som Lillestrøm og Ski, som planlegger en dobling av antall innbyggere de neste 10 åra. Det å opprettholde et stabilt samfunn i Nord-Odal kan synes mer utfordrende og usikkert enn å fremme transformasjon og attraktivt byliv på Lillestrøm og Ski.

Regionale myndighetene kutter hue av oss hvis vi har for høye ambisjoner.

– Runar Bålsrud (V), ordfører i Hurdal

Read More

Grønn mobilitet og attraktivt byliv i regionbyene rundt Oslo?

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

De regionale byene Lillestrøm, Sandvika, og Ski er utpekt som vekstsentra i utviklingen av Osloregionen. Vekst i nye bolig- og arbeidsplasser skal legges nær jernbanestasjonene og langs viktige kollektivlinjer gjennom kompakt og flerfunksjonell byutvikling.

Samtidig skal regionbyene fremme et ‘smartere’ og grønnere mobilitetsmønster. De skal utnytte økt kapasitet i kollektivtrafikken og bidra til at folk reduserer bilbruk til fordel for offentlig transport (jernbane, buss), sykkel og gange, og dermed bidra til å senke CO2 og de lokale miljøproblemene (grønn mobilitet).

Men vil regionbyene evne å styre samspillet mellom kompakt boligutvikling og grønne mobilitetsløsninger og sikre nasjonale klimamål? Vil det bygges høyt nok og tett nok rundt de nye kollektivknutepunktene i disse regionale byene? Vil de få til en funksjonsblandet by med spennende byliv, nye arbeidsplasser, konkurransedyktig sentrumshandel og attraktive byrom?

Eller vil Ski fortsette å framstå som en ‘soveby’ til Oslo? Og hva slags byliv får vi utenfor og innenfor Sandvika Storsenter? Hvordan kan det skapes et frodig byliv på Lillestrøm – ti minutter fra Oslo gryta?

Og ikke minst; vil stat og fylkeskommune bidra med nødvendige investeringer i transportinfrastruktur, veier og jernbane for å fremme en bærekraftig byutvikling i regionen?

Read More

Regional plan og lokalt selvstyre: Hvordan vil storbyområdet Oslo utvikles?

Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet

Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet

Prognoser viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag en kvart million mennesker fram mot 2030. Hvor skal alle disse nye menneskene bo og arbeide?

Dette er spørsmål den Regionale planen for Oslo for areal og transport for Oslo og Akershus griper fatt i.

Utvikling av knutepunkter

Planen ble vedtatt ved årsskiftet 2015/16, og legger på mange måter et godt grunnlag for det videre arbeidet: Den slår fast at veksten bør skje i områder i områder der en allerede har et godt grunnlag for å møte disse utfordringene.

Veksten bør ikke bare skje i Oslo, men også i utvalgte knutepunkter som blant annet Lillestrøm, Ski/Ås, Jessheim og Asker. På overordnet nivå synes det å være relativt bred enighet om en slik knutepunktstrategi. Men hvor realistisk er det at planen blir gjennomført?

I artikkelen «Planning for Polycentricity: The Development of a Regional Plan for the Oslo Metropolitain Area» (Scandinavian Journal of Public Administration, Vol 22, No 1, 2018) peker Heidi Bergsli og undertegnede på at det under den overordnede konsensusen synes å være flere forbehold til planen.

Read More

Bjerkedalen park Foto Roy Tjomsland

Boligprisene i Oslo fortsetter å falle, men i «ransdsonebyene» er det vekst

4. januar la Eiendom Norge fram desembertallene for boligpriser i Norge. De viser et fortsatt fall i de store byene. I Oslo har en registrert et fall på hele 11,5 prosent fra toppnivået i april 2017. Samtidig er det interessant å merke seg at prisene i en del mellomstore byer øker. Ikke minst er dette tilfellet i den vide randsonen rundt Oslo.

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Den største prisveksten i 2017 hadde Fredrikstad med en økning på 6,7 prosent. Byen er tett fulgt av Moss (6,2), Hamar (5,5), Drammen (4,1), Tønsberg (2,5) og Skien (2,2).

I det siste årene har det skjedd en betydelig fortetting i Oslo-området. Det er også tatt plangrep blant annet i Regional plan for Oslo og Akershus for å styre veksten inn i bestemte områder. Samtidig er det også pendling til Oslo-området fra områder utenfor Akershus.

Read More

Kan den multifunksjonelle byen redde oss?

Dersom Osloregionen skal bli mer bærekraftig og mindre bilavhengig, må byene og tettstedene rundt Oslo bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. På Oslo Urban Arena 20-21. september, ble dette diskutert på sesjonen «Kan den multifunksjonelle byen redde oss?», arrangert av Norske arkitekters landsforbund v/BYLIV-senteret, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og Transportøkonomisk institutt (TØI).

Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Bakgrunnen for sesjonen er at både BYLIV-senteret, NIBR og TØI arbeider med spørsmål knyttet til en mer bærekraftig areal- og transportutvikling i Osloregionen. Morgendagens utfordringer er både CO2-utslipp fra transportsektoren, men det er også tiden og energien vi bruker på transport.

I dag er mange steder preget av at veksten er boligdrevet, og at folk bruker bilen i det daglige selv om de reiser kollektivt til jobben i Oslo. Lange arbeidsreiser og transport til og fra ulike aktiviteter forringer folks hverdagsliv og minsker mulighetene for sosial omgang.

Dersom vi skal klare å redusere folks transportbehov må småbyene i regionen bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. I denne sesjonen diskuterte vi derfor hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke utfordringer de stedene som prøver på dette møter.

Read More

Forstedene

Tilflyttingen til storbyene stopper opp – Styrker forstedene stillingen?

Norske storbyer har lenge hatt en sterk vekst, mens befolkningsveksten i forstedene har vært noe mer beskjeden. Dette ser ut til å endre seg. Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningstall for andre kvartal 2017 er nettopp lagt fram. De tyder på at forstedene nå styrker sin stilling.

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Som kjent har nettoinnflyttingen til landet gått vesentlig ned den siste tiden. I andre kvartal 2017 var nettoinnflyttingen til landet «bare» på 5 221. Interessant nok hadde alle de fire største byene, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim netto utflytting i denne perioden.

Totalt sett var nettoutflyttingen fra de fire byene på 2 307 personer. Over halvparten av dette (1 393) skyltes utflytting fra Oslo alene. Samtidig er det altså fortsatt en netto innflytting til landet; hvor havner disse innflytterne nå?

Kart over befolkningsutviklingen i første halvår av 2017.

Kart over befolkningsutviklingen i første halvår av 2017.

Utviklingen i ett kvartal er selvsagt alt for kort til å si noe om en langsiktig tendens, men tallene for andre kvartal 2017 kan kanskje være en indikator på en tendens der forstedene igjen relativt sett styrker sin stilling.

Kommunene i Akershus kunne alene registrere en netto innflytting i andre kvartal 2017 på 3 058 personer (altså nærmere 60 prosent av den totale netto innflyttingen for landet).

Read More

Kommunalminister Sanner på Tøyen

Byavtaler for dummies

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

Read More

Når byene gror ut av sitt gode skinn – byvekst i Zürich og Oslo

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Byene vokser, både i Norge og ellers i Europa. En konsekvens av byveksten er at storbyens administrative grenser (byen de jure) og storbyområdets funksjonelle avgrensning (byen de facto) i stadig mindre grad er sammenfallende.

Samtidig har man fått mer ambisiøse politiske mål om CO2-utslippsreduksjon og skjerming av naturverdier rundt byområdene. Disse målene krever en helhetlig og koordinert politikk på tvers av kommunegrenser og sektorgrenser.

Hvordan påvirker denne situasjonen mulighetene for helhetlig og bærekraftig storbyutvikling? Og hva er de institusjonelle forutsetningene for å klare å se hele det funksjonelle storbyområdet i sammenheng?

Read More

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Ny melding til Stortinget: Vil regionale planer gi bærekraftige byer og sterke distrikt?

Av Kjell Arve Harvold og Heidi Bergsli

Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Regjeringen har nettopp lagt fram Stortingsmeldingen «Bærekraftige byar og sterke distrikt». Utviklingen i hovedstadsregionen gis her bred omtale. Det slås fast at regionen står i en særstilling, både økonomisk, sosialt og med hensyn til klima. I den sammenheng er Regional plan for Oslo og Akershus viktig.

Planen, som ble vedtatt i 2015, gir retningslinjer for områder der vekst skal prioriteres framfor vern. «Vidare fleirkjerna utvikling er viktig for å styrkje den internasjonale konkurransekrafta til regionen og for vidare kutt i klimautslepp» heter det i den nye Stortingsmeldingen. Hvilke konkrete grep er gjort i regional plan, og hvor bindende er den?

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Hovedstadsregionen har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene. Et tilbakevendende spørsmål har vært hvordan denne veksten skal kanaliseres. For å få til en regional løsning på denne utfordringen, ble Oslo og Akershus av staten pålagt å utarbeide en felles plan. I 2015 forelå resultatet, Regional plan for areal- og transport for Oslo og Akershus.

Hovedtilnærmingen i planen er en flerkjernet utvikling, der ikke bare Oslo men også mindre steder som Ski, Ås, Lillestrøm og Asker skal utvikles til regionssentra, samtidig som de kollektive transportårene skal styrkes. Det er med andre ord en plan i tråd med anbefalingene i den nye Stortingsmeldingen.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén