Stikkord: sentrum

I antologien «Bysamfunn» ser vi på det bygde og det levde i sammenheng

av Gro Sandkjær Hanssen og Guri Mette Vestby, forskere ved NIBR, OsloMet

Byene fremheves som løsningen på utfordringer knyttet til klimaendringer, omstilling av næringslivet og hvordan man skal bygge fremtidige samfunn som ivaretar FNs 17 bærekraftmål. Byene skal bli kompakte, fortette rundt kollektivknutepunkt, være attraktive og kreative. Og de skal være menneskevennlige, helsefremmende og sosialt bærekraftige.

Men hvordan fungerer byene sosialt i dag? Og hvordan kan de utvikle seg for best mulig å understøtte mangfoldige fellesskap? Disse spørsmålene er utgangspunktet for antologien «Bysamfunn», redigert av Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora fra NTNU. Her bidrar et mangfold av landets byforskere, og vi har bidratt til boken gjennom to kapittelbidrag.

Vi mener at boken er et viktig bidrag inn i den større byutviklingsdebatten, fordi den bidrar med et samfunnsvitenskapelig og sosiologisk blikk på det levde livet i byen. Dermed kompletterer den en byutviklingsdebatt som ofte dreier seg om det bygde og det arkitektoniske, den fysiske utformingen av bystrukturer, offentlige rom og bebyggelse. Byen må også utforskes som menneskelig erfaring og virkelighet, og da er de samfunnsvitenskapelige tilnærmingene sentrale.


 

Henriksen og Tjora (red.):
Bysamfunn

Antologi,
Universitetsforlaget, 2019

 


Read More

Bybildet er i endring, men henger byene med?

av Jan-Tore Berghei, seniorrådgiver, NIBR, OsloMet; Marit Ekne Ruud, forsker, NIBR, OsloMet og Ragnhild Skogheim, forsker, NIBR, OsloMet. Kronikken ble først publisert i Aftenpostens Viten-spalte tirsdag 22. oktober 2019.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

«Stadig færre handler i Oslo sentrum og butikkene i området sliter», kan vi lese i en sak fra NTB 10. okt. I en tilsvarende sak publisert av E24 7. sep. uttalte gårdeiere seg om «massivt omsetningsfall». Er det game over for sentrum?

Det skjer store endringer i bybildet – både i Norge og internasjonalt. Osloanalysen fra OHF peker riktignok på at omsetningen i bykjernen er stabil, men sier også at en endring i folks handlevaner fører til at noen næringer opplever stor nedgang.

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Flere konkurrerende sentrum

Oslos befolkning er den yngste i landet, har høy kvinneandel, digital kompetanse, høy utdanning og er i økende grad miljøbevisste. Folk utenfor byene handler mer lokalt eller på nett, som betyr færre shoppingturer og nedgang i innfartshandel.

Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet

Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet

Bo- og mobilitetsmønstre er også i endring. Stadig flere sykler, tar kollektivt, går og bruker sparkesykler. Færre tar bilen, og valgresultatet tilsier at Oslos befolkning kan leve med strengere bilpolitikk. Bybildet endres og handel i nærmiljøet blir viktigere, og det er naturlig at store byer har flere konkurrerende sentrum.

Så, hvordan kan man tilpasse seg den nye virkeligheten? Gjennom flere prosjekter har vi sett nærmere på sentrumsutviklingen i norske byer. Det første vi kan si er at Oslo har et luksusproblem. Handelen øker mer enn ellers i landet og omsetningen er langt høyere. Byen kan likevel ta lærdom fra andre byer.

Read More

Sentrum og periferi i klimapolitikken

CICEROs klimaundersøkelse er en årlig undersøkelse som kartlegger nordmenns respons på tiltak for å redusere klimagassutslipp. Nylig ble jeg bedt av Aftenposten om å kommentere årets resultater. I reportasjen legger de vekt på at hedmarkinger ler av «grønne» tiltak i Oslo. Det fremgår nemlig av undersøkelsen at Hedmark er det fylket hvor befolkningen er minst bekymret for klimaendringene.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Mange på bygda føler seg tråkket på når grønne stemmer i byene argumenterer for kjøttstopp, vindkraft, flystopp og bilfrie liv.

Oslofolk vil på sin side kalle hedmarkingene for treige og bakstreverske. Denne dynamikken illustrerer hvor sammensatte klimautfordringene og klimapolitikk i Norge er.

En lettvint forklaring på forskjellene og de til dels steile frontene i klimadebatten er den typiske by-bygd-dimensjonen. Sentrum-periferi er en av de dominerende samfunnsvitenskapelige forklaringsmodellene på konfliktlinjene i norsk politikk. Stein Rokkans velkjente modell rommer både territorielle, økonomiske og sosiokulturelle motsetninger. Dette gjelder også i klimapolitikken.

Read More

Bilen, byen og landet

«Trafikkvanskeligheter. Parkeringsvanskeligheter. Dette er en vanlig situasjon i dagens Oslotrafikk. Forretninger har store vanskeligheter med varetransporten, fordi en mengde bilister absolutt vil ha bilene med inn i sentrum i stedet for å bruke de kollektive transportmidler til og fra arbeide.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver og historiker Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Men de aller fleste bilister har tungt for å se dette problemet i en større sammenheng. Dette er faktisk et samfunnsproblem. Varetransporten hemmes, det tar lengre tid enn nødvendig, og dette slår ut på prisene.»

Dette kunne godt ha vært sagt om situasjonen i Oslo i 2017, men ordene er hentet fra Trafikksjefens opplysningsfilm «Plass til en bil?» fra 1963.

Det daværende trafikksjef i Oslo, Thor M. Johne, slet med den gangen var å håndtere den voldsomme økningen i privat bilbruk etter at importrestriksjonene på biler ble fjernet i 1960 og privatbilismen for alvor bredte om seg i Norge.

Før 1960 måtte man nemlig ha særskilt tillatelse for å kjøpe seg bil. Etter 1960 skulle dette raskt endre seg. I dag, over 50 år senere, er bilen fortsatt et omdiskutert tema i norske byer.

Erling Dokk Holm tok nylig opp temaet i sin kritikk av neste Nasjonal transportplan (NTP) i Aftenposten. Planen skal vare helt til 2029. Vil bilen være like viktig da som den er i dag?

Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Oslo museum

Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum, CC BY-SA 3.0

Read More

Kan den multifunksjonelle byen redde oss?

Dersom Osloregionen skal bli mer bærekraftig og mindre bilavhengig, må byene og tettstedene rundt Oslo bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. På Oslo Urban Arena 20-21. september, ble dette diskutert på sesjonen «Kan den multifunksjonelle byen redde oss?», arrangert av Norske arkitekters landsforbund v/BYLIV-senteret, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og Transportøkonomisk institutt (TØI).

Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Bakgrunnen for sesjonen er at både BYLIV-senteret, NIBR og TØI arbeider med spørsmål knyttet til en mer bærekraftig areal- og transportutvikling i Osloregionen. Morgendagens utfordringer er både CO2-utslipp fra transportsektoren, men det er også tiden og energien vi bruker på transport.

I dag er mange steder preget av at veksten er boligdrevet, og at folk bruker bilen i det daglige selv om de reiser kollektivt til jobben i Oslo. Lange arbeidsreiser og transport til og fra ulike aktiviteter forringer folks hverdagsliv og minsker mulighetene for sosial omgang.

Dersom vi skal klare å redusere folks transportbehov må småbyene i regionen bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. I denne sesjonen diskuterte vi derfor hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke utfordringer de stedene som prøver på dette møter.

Read More

Sandvika Storsenter

Kjøpesenterlandet: En viktig bok om norske steder

Med «Kjøpesenterlandet» har journalisten Ronny Spaans levert en meget god – og viktig bok om norsk stedsutvikling. I boken gjennomgår forfatteren hele 34 norske byer og tettsteder, spredt over hele landet, og gir dem ris og ros.

Kjøpesenterlandet

Stedene er delt inn i tre kategorier med omtrent like mange i hver; kysten, innlandet og fylkeshovedsteder. Bak i boken er det også gitt terningkast til hvert enkelt sted. To av de i alt 34 stedene får terningkast seks (Røros og Lom) og fire steder får terningkast en (Gran på Hadeland, Førde, Sandvika og Ørsta). Ellers er terningkastene relativt jevnt fordelt, med fire som det mest «typiske». Hele 11 steder får denne karakteren av forfatteren.

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Det er først og fremst gjennomgangen av det enkelte sted som er bokens styrke. Alle omtalene er godt illustrert og knyttet opp til interessante analyser og vurderinger. Det er ikke sikkert leseren alltid er enig i vurderingene, men de gir uansett interessante perspektiv til utviklingen på de enkelte stedene. Forfatteren strør også om seg med fengende titler som «Brønnøysund. Himmelblåland i pastisj» og «Lillehammer. Dølaby i olympisk bakrus».

I tekstene trekkes det også historiske linjer som kanskje ikke alle har tenk på: Hvor mange har f.eks. reflektert over at det var en hollender som stakk ut kvadraturen i Christiania i 1624 (Isaac van Geelkerck) – og at det nå igjen er en hollender som har hatt ansvaret for Oslos nye fjordby (Winy Maas og arkitektkontoret MVRDV)?

Amfisenteret i Brønnøysund

Amfisenteret i Brønnøysund

Read More

Kan sentrum og periferi spille på lag?

By- og regionforskningsinstituttet NIBR feirer 50 år i 2017, og som et nasjonalt miljø for by- og regionforskning ønsker vi gjennom årets seminarer å sette søkelyset på ulike aspekter ved samfunnsutviklingen i Norge.

Vi inviterer derfor til åpent seminar:

By og land – hand i hand?

SAMSVAR-seminar på HiOA
Sted: Pilestredet 35, Oslo
Tid: 1. juni 2017, kl. 14.00

Byene vokser, mens utkantstrøk mister arbeidsplasser og tjenestetilbud. Må byenes vekst skje på bekostning av distriktene, eller er det mulig å bygge et Norge som får sentrum og periferi til å spille på lag i framtida? Og vil vi det?

Les programmet

Meld deg på

Gateparkeringens død?

Mandag for to uker siden, 26. september, ga USAs president Barack Obama sine anbefalinger for å bedre tilgangen på rimelige boliger i amerikanske byer.

Av de ti punktene som tas opp er det særlig ett som er verdt å merke seg: Presidenten anbefaler amerikanske byer om å fjerne krav om parkering ved nye boligprosjekter i byområdene. Dette for å frigjøre areal, gjøre boligbygging rimeligere og kollektivtrafikk mer effektiv.

Gater uten parkering gir mer plass til sykler, fortau og trafikkavvikling.

Gater uten parkering gir mer plass. Plassen kan f.eks. brukes til sykler, beplantning, større fortau og trafikkavvikling.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén