Stikkord: staten

Spenninger mellom by og bygd i diskusjonen rundt framtidas Osloregion

Osloregionens om lag 80 ordførere har samlet seg om en felles klima, areal og transportpolitikk. Dette ble klart da Samarbeidsalliansen for Osloregionen møttes under Oslo Urban Arena den 18. og 19. september for å diskutere forutsetninger for vekst, bærekraftig utvikling og samarbeid i regionen. Alliansen samler 79 kommuner og fem fylkeskommuner i hovedstadsområdet.

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

På Oslo Urban Arena ble spesifikke tema satt på agendaen, slik som attraktivt byliv («høyt og tett med kvalitet?»), grønn mobilitet, klimatransformasjon, og sunn og bærekraftig livsstil. Kommunene i Osloregionen planlegger en rekke felles arrangementer når Oslo skal markere seg som europeisk miljøhovedstad 2019.

Men fremmer felles klima, areal og transportpolitikk også regional ulikhet? De mange presentasjonene i Folketeateret viser at distriktskommuner som Nord-Odal og Hurdal er konfrontert med helt andre lokale utfordringer enn utpekte vekstbyer som Lillestrøm og Ski, som planlegger en dobling av antall innbyggere de neste 10 åra. Det å opprettholde et stabilt samfunn i Nord-Odal kan synes mer utfordrende og usikkert enn å fremme transformasjon og attraktivt byliv på Lillestrøm og Ski.

Regionale myndighetene kutter hue av oss hvis vi har for høye ambisjoner.

– Runar Bålsrud (V), ordfører i Hurdal

Read More

Reconciling past and future urban and regional strengths – Rapport fra EURA-konferansen 2018

Byforskning handler om mye; blant annet om hvordan det er å leve i byen og hvordan folk har det, om sosio-økonomiske og etniske forskjeller, om forskjeller mellom nabolag og mellom livsstiler.

Byforskning handler også om alt det som byer som systemer må ta stilling til for at byen skal være et godt sted å bo. Årets EURA-konferanse (European Association of Urban Research) var fokusert på styringsutfordringer.

Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet

Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet

Tema i plenum var konsentrert rundt «governance» av byer, nettverksstyring mellom byer og mellom byer og regioner. Sentrale spørsmål var om man skulle skalere myndighet opp eller ned – nedover gjennom romlig desentralisering eller oppover gjennom for eksempel interkommunalt samarbeid og samarbeid med region og til EU-nivå.

For Nederlands del ble ikke kommunesammenslåing nevnt som et alternativ, selv om Nederland er et geografisk lite land med over 300 kommuner. «Fylkesrådmann» for Nordt – Brabandt, regionen som Tilburg er del av var opptatt av viktigheten av mesogovernance – av mellomnivået – mellom byen og staten.  Regionen så på seg selv som «the in-betweener» mellom byen og staten.

Read More

Regional plan og lokalt selvstyre: Hvordan vil storbyområdet Oslo utvikles?

Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet

Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet

Prognoser viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag en kvart million mennesker fram mot 2030. Hvor skal alle disse nye menneskene bo og arbeide?

Dette er spørsmål den Regionale planen for Oslo for areal og transport for Oslo og Akershus griper fatt i.

Utvikling av knutepunkter

Planen ble vedtatt ved årsskiftet 2015/16, og legger på mange måter et godt grunnlag for det videre arbeidet: Den slår fast at veksten bør skje i områder i områder der en allerede har et godt grunnlag for å møte disse utfordringene.

Veksten bør ikke bare skje i Oslo, men også i utvalgte knutepunkter som blant annet Lillestrøm, Ski/Ås, Jessheim og Asker. På overordnet nivå synes det å være relativt bred enighet om en slik knutepunktstrategi. Men hvor realistisk er det at planen blir gjennomført?

I artikkelen «Planning for Polycentricity: The Development of a Regional Plan for the Oslo Metropolitain Area» (Scandinavian Journal of Public Administration, Vol 22, No 1, 2018) peker Heidi Bergsli og undertegnede på at det under den overordnede konsensusen synes å være flere forbehold til planen.

Read More

Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)

Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

Read More

Byutviklingsavtalen: Staten forplikter seg til regional plan for Oslo og Akershus

Byutviklingsavtalen for Oslo og Akershus er nå ferdigforhandlet. Den er er nå ute til godkjenning hos partene, som er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten. Behandlingen skjer politisk i Oslos byråd, i Akershus fylkesutvalg og i Regjeringen.

Disse avtalene ble utformet for å samordne arealbruk og transport i byene, og byutviklingsavtalene er en konkretisering av arealdelen i de eksisterende bymiljøavtalene. De presenteres også som å være nye gjennomføringsinstrument for de regionale areal- og transportplanene som fylkeskommunene (inkludert Oslo) har vedtatt.

Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.

Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.

Avtalen er nå i havn

I den ferske avtalen forplikter staten seg til oppfølgingen av Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Staten forplikter seg også til å følge de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP).

Retningslinjene skal legges til grunn for all lokalisering av statlige virksomheter, og de regionale planretningslinjene skal benyttes som en del av den statlige behandlingen av innsigelsessaker.

Staten vil følge samme krav som øvrig utbygging i regionen

Statlige virksomheter skal lokaliseres og utvikles på lik linje som øvrig utbygging i det regionale planområdet, og staten forplikter sine ulike sektoraktører til å delta i lokale planprosesser på lik linje med andre aktører.

Berørte statlige myndigheter vil gjennom samordnet deltagelse bidra med faglige innspill i planprosessene ved rullering av kommunale planer og bidra til tidlig og tydelig avklaring av nasjonale og vesentlige regionale interesser.

Hele avtaleteksten er nå offentlig og kan leses i innkallingen til neste møte i Akershus fylkesutvalg. Den vil snart bankes også i Oslo byråd og gå til behandling i Regjeringen.

Kommunalminister Sanner på Tøyen

Byavtaler: Har staten blitt en brems i norsk bærekraftig byutvikling?

Norske byer setter seg høye ambisjoner for omstillingen til et klimavennlig samfunn. De møter statlige aktører i ulike sektorer som ikke nødvendigvis vil binde seg til målene byene har satt seg. Samtidig stiller staten selv krav til byene om å få ned både utslipp og biltrafikk for å nå de nasjonale målene som er satt av Stortinget.

For å få orden på denne floken forhandler derfor byene og staten om ulike byavtaler. Staten ønsker på sin side at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene igjen forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra de ulike statlige aktørene som befinner seg i byene. Forhandlingene om avtalen for Oslo og Akershus er nå i sluttfasen.

Forskere, bypolitikere og statlige byråkrater står derfor på programmet når vi inviterer til frokostseminar om byvekst- og byutviklingsavtaler på Litteraturhuset i Oslo, fredag 16. juni;

Byen som motor, staten som brems

Se programmet og meld deg på!

Les mer: Byavtaler for dummies (21. april 2017)
Les mer: Lokalisering av statleg verksemd kan hemme klimamål (19. oktober 2016)

Read More

Kommunalminister Sanner på Tøyen

Byavtaler for dummies

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén