Stikkord: Styring

30 år med storbyforskning

I 1987 ble de fire største byene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) enige om å samarbeide om forskning og utvikling. I 1990 ble også KS involvert, og i 2005 ble Kristiansand innlemmet. «Program for storbyrettet forskning», som det heter i dag, har siden oppstarten resultert i over 160 forsknings- og utviklingsprosjekter i de fem byene i samarbeid med 64 ulike forskningsmiljøer.

I en fersk rapport har vi forsøkt å se nærmere på hva som skaper det gode storbyforskningsprosjektet og hvilke prosjekter som har lykkes i programmets første 30 år (1987-2017).

30 år med storbyforskning – og veien videre

Rapporten ble presentert på KS Agenda Møtesenter i dag. Se opptak av arrangementet:

Referanse

Millstein, Skogheim og Bergsli (2018): «Storbyforskningsprogrammet – 30 års jakt på storbyfaktoren», NIBR-rapport 2018:7, ISBN 978-82-8309-241-7

Reconciling past and future urban and regional strengths – Rapport fra EURA-konferansen 2018

Byforskning handler om mye; blant annet om hvordan det er å leve i byen og hvordan folk har det, om sosio-økonomiske og etniske forskjeller, om forskjeller mellom nabolag og mellom livsstiler.

Byforskning handler også om alt det som byer som systemer må ta stilling til for at byen skal være et godt sted å bo. Årets EURA-konferanse (European Association of Urban Research) var fokusert på styringsutfordringer.

Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet

Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet

Tema i plenum var konsentrert rundt «governance» av byer, nettverksstyring mellom byer og mellom byer og regioner. Sentrale spørsmål var om man skulle skalere myndighet opp eller ned – nedover gjennom romlig desentralisering eller oppover gjennom for eksempel interkommunalt samarbeid og samarbeid med region og til EU-nivå.

For Nederlands del ble ikke kommunesammenslåing nevnt som et alternativ, selv om Nederland er et geografisk lite land med over 300 kommuner. «Fylkesrådmann» for Nordt – Brabandt, regionen som Tilburg er del av var opptatt av viktigheten av mesogovernance – av mellomnivået – mellom byen og staten.  Regionen så på seg selv som «the in-betweener» mellom byen og staten.

Read More

EURA 2018: Hvordan forene fortidas og framtidas urbane og regionale fortrinn?

Det er temaet for årets konferanse i European Urban Research Association (EURA), som finner sted ved universitetet i den nederlandske byen Tilburg 21. – 23. juni.

Fristen for å sende inn abstracts er 31. januar, og forslag kan leveres her.

Årets ni tematracks

  1. Citizenship in city and region; changing patterns of civic attachment?
  2. Multi-level governance capacity: new dilemmas in regional settings
  3. Managing Urban and Regional Competitiveness
  4. Corners of Europe – overcoming disadvantages of path-dependency and location
  5. Innovations within and between urban regions: network learning as a regional catalyst
  6. Transformations in city-regional law and governance
  7. Assessing urban and regional safety and security in the network society: challenges for policy and governance
  8. The global energy transition as a boundary crossing problem
  9.  Transformations in sustainable development

Read More

Une Aina Bastholm, Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (Oslo) og Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo

Oslo blant de mest progressive byene i verden

– Oslo har ambisjoner som er helt på høyde med de mest progressive byene i verden. I tillegg har Oslo sterk gjennomføringsvilje. Det gjør byen interessant for oss som forsker på klimaledelse.

Det sier NIBR-forsker Hege Hofstad i Viten og praksis, forskningsmagasinet til Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun leder GreenGov, et fireårig forskningsprosjekt som startet opp nå i høst.

Hun peker på følgende tiltak

  • Oslos klimabudsjett
  • Åpning av elver og bekker
  • Økt satsing på sykling og kollektivtransport
  • Den høye andelen el-biler som gjør Oslo til verdens «el-bilhovedstad»
  • Produksjon av biogass, og bruk av denne som drivstoff i busser og servicekjøretøyer
  • Etableringen av «næring for klima», et nettverk mellom kommunen og næringslivet
Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Hun mener det er på grunn av disse satsingene at Oslo har blitt utpekt som European Green Capital i 2019 av Europakommisjonen.

– Hvis en ser på begrunnelsen til kommisjonen ser en at de vektlegger Oslos ambisjoner og byens vilje og evne til utviklingen av innovative tiltak, sier Hofstad.

Les hele saken: Oslo leder an i det grønne skiftet (29.11.2017)

Read More

Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)

Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

Read More

warszawa

EURA-konferansen 2017 i Warszawa – Cities locked in networks

European Urban Research Association (EURA) arrangerer en konferanse om byforskning hvert år, og årets EURA-konferanse fant sted i Warszawa 21. til 24. juni.

Susanne Søholt

Susanne Søholt rapporterer fra årets EURA-konferanse i Warszawa.

Konferansens tema var byen som aktør og hvordan aktør rollen påvirkes av og utformes gjennom byenes mange kontaktpunkter med og deltakelse i alt fra globale til lokale nettverk.

Byenes nettverk

Nettverkene spenner bredt og er blant annet knyttet opp mot romlige, økonomiske, sosiale og politiske tematikker for å forstå styringsutfordringene i byene, mellom byer og mellom ulike politiske- og forvaltningsmessige nivåer.

Read More

Klimatilpasning i russiske byer – nåla i høystakken

Russland er flatt, og byene ligger ofte ved svære floder. Ikke så rart, da, at førti russiske byer med over 250 000 innbyggere opplever flom eller oversvømmelse hver år. Alt i alt opplever faktisk 746 av Russlands 1030 byer oversvømmelse én eller flere ganger i løpet av året.

Man skulle tro klimatilpasning derfor stod høyt på dagsordenen. Det gjør det ikke. NIBR har undersøkt saken. Vi har sett nærmere på to byer, Arkhangelsk ved Kvitsjøen og Sankt Petersburg ved Finskebukta.

St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden.

St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden, og møter mange av de samme klimautfordringene som våre byer.

Read More

Søppelkrise også i Bangalore

Oslo er ikke alene. Også den sørindiske byen Bangalore har en søppelkrise. Søpla blir som regel hentet, men det koster penger. Og pengene havner i lomma på bydelspolitikere, byråkrater og private renovasjonsbedrifter.

Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

Sistnevnte er på grunn av påstått korrupt framgangsmåte ofte omtalt som søppelmafiaen. Denne treenighet holder sin klamme hånd over både de som plukker opp søpla og byen 10 millioner innbyggere. For søppel er penger, store penger.

I Bangalore, hovedstaden i delstaten Karnataka, betaler innbyggere skatt for å bli kvitt søppel fra egen husholdning. Det kreves også at man skal sortere søpla. En pose for matavfall, en for sanitæravfall (som tamponger og kondomer) og en for alt annet. Og i enkelte områder følges dette opp. Problemet i store deler av byen er at ingen er interessert i å hente det sorterte avfallet.

Søppelrickshaw i Bangalore

En veltet søppelrickshaw i Bangalore. Foto: Subhashish Panigrahi CC BY-SA 4.0

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén