Stikkord: tromsø

Bybildet er i endring, men henger byene med?

av Jan-Tore Berghei, seniorrådgiver, NIBR, OsloMet; Marit Ekne Ruud, forsker, NIBR, OsloMet og Ragnhild Skogheim, forsker, NIBR, OsloMet. Kronikken ble først publisert i Aftenpostens Viten-spalte tirsdag 22. oktober 2019.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

«Stadig færre handler i Oslo sentrum og butikkene i området sliter», kan vi lese i en sak fra NTB 10. okt. I en tilsvarende sak publisert av E24 7. sep. uttalte gårdeiere seg om «massivt omsetningsfall». Er det game over for sentrum?

Det skjer store endringer i bybildet – både i Norge og internasjonalt. Osloanalysen fra OHF peker riktignok på at omsetningen i bykjernen er stabil, men sier også at en endring i folks handlevaner fører til at noen næringer opplever stor nedgang.

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Flere konkurrerende sentrum

Oslos befolkning er den yngste i landet, har høy kvinneandel, digital kompetanse, høy utdanning og er i økende grad miljøbevisste. Folk utenfor byene handler mer lokalt eller på nett, som betyr færre shoppingturer og nedgang i innfartshandel.

Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet

Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet

Bo- og mobilitetsmønstre er også i endring. Stadig flere sykler, tar kollektivt, går og bruker sparkesykler. Færre tar bilen, og valgresultatet tilsier at Oslos befolkning kan leve med strengere bilpolitikk. Bybildet endres og handel i nærmiljøet blir viktigere, og det er naturlig at store byer har flere konkurrerende sentrum.

Så, hvordan kan man tilpasse seg den nye virkeligheten? Gjennom flere prosjekter har vi sett nærmere på sentrumsutviklingen i norske byer. Det første vi kan si er at Oslo har et luksusproblem. Handelen øker mer enn ellers i landet og omsetningen er langt høyere. Byen kan likevel ta lærdom fra andre byer.

Read More

Utslipp i norske byer

I dag streiker tusenvis av barn og unge for klimaet i byer over hele verden. Derfor er det gledelig å se at utslippene av klimagasser i norske byer har gått noe ned de siste årene.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Ifølge tall fra Miljødirektoratet har utslippene i de største kommunene i landet (over 20 000 innbyggere) hatt en nedgang på omlag 3 % siden 2009. Men det store variasjoner bak disse tallene.

Blant disse er det Kristiansund som har hatt størst reduksjon, med en nedgang på 29 %. Like bak ligger Asker med en utslippsreduksjon på 28 %. Blant andre store kommuner med stor nedgang finner vi hovedstaden Oslo (-22 %), men også mellomstore byer som Sarpsborg (-27 %), Halden (-27 %) og Moss (-24 %).

Blant de store kommunene med høyest økning i samme periode finner vi Elverum med en oppgang på hele 500 %, etterfulgt av Harstad (+71 %), Hamar (+53 %), Kristiansand (+48 %) og Ålesund (+39 %). Blant “topp ti” klimaverstinger finner vi også byer som Lillehammer (+32 %), Haugesund (+24 %) og Tromsø (+20 %).

Tross at noen byer har hatt en stor økning i utslipp så er det store bildet at utslippene i byer og kommuner med over 20 000 innbyggere likevel har gått noe ned. Fylkestallene viser imidlertid at det på landsbasis nærmest står bom stille med utslippsreduksjonen i fastlands-Norge, med en økning i utslippene på rundt 2 % siden 2009.

Read More

Hvordan kan byens ubrukte ressurser tas i bruk på nye måter?

Det forsøker konferansen «BYGlød!» å svare på. Konferansen går av stabelen i Oslo 31. mai og 1. juni. Utgangspunktet for konferansen er to DOGA-prosjekter som også formidles gjennom hver sin utstilling som åpner på ettermiddagen den 31. mai.

Les programmet og meld deg på!

Levende lokaler

Levende lokaler-prosjektets uttalte mål er å bekjempe og forebygge sentrumsdød. Prosjektet drives av DOGA, og gjennomføres i samarbeid med Arendal, Lærdal og Tromsø kommune, en faglig referansegruppe, følgeforskere fra NIBR og et utvidet nettverk av kommuner og aktører som jobber med sentrumsutvikling.

Foto: Tromsø kommune

Nullvekstmålet i norske byer

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Hvordan skal byene få flere til å sykle, ta kollektivtrafikk og gå når de skal reise rundt i framtida? I en gjennomgang av ti norske byers planer for å få ned biltrafikken 6. januar slår Aftenposten fast at dagens vedtatte planer er «helt utilstrekkelige» for å nå nullvekstmålet i biltrafikken.

Nullvekstmålet vedtatt i Stortinget går ut på at man ønsker null økning i personbiltransporten i årene fremover i norske byer. Men planene byene har i dag holder ikke mål, slår altså avisa fast.

Nullvekstmålet er et relativt nytt mål for transportplanlegging i og rundt de norske byene, stadfestet til å gjelde ni byområder i landet i ny Nasjonal transportplan (2018-2029). Den ble som kjent vedtatt helt på tampen av forrige stortingsperiode før sommeren i fjor.

Bakgrunnen for saken er Vegvesenets byutredninger som nylig er gjennomført i åtte norske byområder. Men det som ikke fremkommer like godt i Aftenpostens dekning er at utredningene danner kunnskapsgrunnlaget for nye tiltak, mål og planer for byområdene. Slik Vegvesenet skriver i sin pressemelding: Det er nå arbeidet starter!

Å forvente at de ni byene allerede nå skal ha lagt forpliktende planer for å nå dette ganske ferske politiske målet er derfor å foregripe begivenhetenes gang.

Faksimile fra Aftenposten, 6. januar 2018.

Faksimile fra Aftenposten, 6. januar 2018

Read More

Bilen, byen og landet

«Trafikkvanskeligheter. Parkeringsvanskeligheter. Dette er en vanlig situasjon i dagens Oslotrafikk. Forretninger har store vanskeligheter med varetransporten, fordi en mengde bilister absolutt vil ha bilene med inn i sentrum i stedet for å bruke de kollektive transportmidler til og fra arbeide.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver og historiker Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Men de aller fleste bilister har tungt for å se dette problemet i en større sammenheng. Dette er faktisk et samfunnsproblem. Varetransporten hemmes, det tar lengre tid enn nødvendig, og dette slår ut på prisene.»

Dette kunne godt ha vært sagt om situasjonen i Oslo i 2017, men ordene er hentet fra Trafikksjefens opplysningsfilm «Plass til en bil?» fra 1963.

Det daværende trafikksjef i Oslo, Thor M. Johne, slet med den gangen var å håndtere den voldsomme økningen i privat bilbruk etter at importrestriksjonene på biler ble fjernet i 1960 og privatbilismen for alvor bredte om seg i Norge.

Før 1960 måtte man nemlig ha særskilt tillatelse for å kjøpe seg bil. Etter 1960 skulle dette raskt endre seg. I dag, over 50 år senere, er bilen fortsatt et omdiskutert tema i norske byer.

Erling Dokk Holm tok nylig opp temaet i sin kritikk av neste Nasjonal transportplan (NTP) i Aftenposten. Planen skal vare helt til 2029. Vil bilen være like viktig da som den er i dag?

Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Oslo museum

Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum, CC BY-SA 3.0

Read More

Kommunalminister Sanner på Tøyen

Byavtaler for dummies

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén