Kultur og samfunn

Grønn omstilling, fortetting og transformasjon av bymiljø har implikasjoner for kulturminner, for bomiljø og for innbyggere. Innbyggermedvirkning er nedfelt i Plan- og bygningsloven. Hvilke implikasjoner har det grønne skiftet for den sosiale og kulturelle dimensjonen i byutviklingen?

9: Byutviklingens sosiale implikasjoner

Møterom: HAGEN 1+2, Forskningsparken

Det grønne skiftet motiverer en fortetting og transformasjon av byområder, som legger press på boligmarked, infrastruktur og offentlige rom. Den internasjonale debatten om gentrifisering, økte boligpriser og sosial eksklusjon har nådd Oslo, og preger nå medienes omtale av byutviklingen.

  • Hvordan kan en fortettingspolitikk balanseres mot en inkluderende boligpolitikk og felleskapsorientert byutvikling?
  • Hvordan kan man skape arenaer for samskaping i en byutvikling preget av inntjeningskrav og detaljregulering?
  • Hvordan kan man få til en innovativ og transformativ bypolitikk på det sosiale feltet, i en situasjon hvor byutviklingen er fragmentert og prosjektorientert?

10: Aktiv kulturarvpolitikk som ledd i en bærekraftig byutvikling

Møterom: STRATUS, Toppsenteret, Forskningsparken

Et stadig sterkere press på en bærekraftig utvikling bærer med seg krav som fortetting, knutepunktutvikling og klimavennlige bygg. Kollektiv logistikk utvikles for effektivisere klimapolitikken og knutepunktene utvikles ofte i tett tilknytning til sentrum av byer og tettsteder. Eldre byområder utfordres av krav om ny bruk og fortetting, et eksempel kan være krav om fortetting og ny bruk av eldre bygg i kvadraturen i Oslo.

Klarer vi å møte disse utfordringene og nye kravene uten at våre gamle bymiljøer forsvinner? Hvordan kan kulturarv representere en ressurs i en klima- og miljøvennlig byutvikling? Kan vern være et mer bærekraftig valg enn å rive å bygge nytt? Disse problemstillingene vil bli belyst fra flere ståsteder, med utgangspunkt i et bredt knippe med innledere – som alle gir rom for diskusjon.

Du får innledninger fra:

  • Oslo kommunes prioriteringer når gamle bymiljø i byen skal utvikles eller transformeres. Hva er mulighetene og utfordringene?
    Ellen de Vibe, direktør i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune
  • Nye krav og standarder i gamle bygg – hva er mulighetene og utfordringene?
    Janne Wilberg, Byantikvar i Oslo
  • Bærekraftig boligutvikling i gamle bymiljø – hva er mulighetene, og hvor er flaskehalsene?
    Per Jæger, direktør i Boligprodusentenes forening

11: Crowdsourcing og innbyggernes rolle i bærekraftige byutvikling

Møterom: VIA, Forskningsparken

I moderne byer er beslutningene for eksempel rundt miljøspørsmål tatt av noen få på vegne av mange, ut fra prinsippet av demokratisk representasjon. Forvaltningene skaffer seg beslutningsgrunnlag som ofte involverer resultater fra forskning, men i mindre grad utforsker innbyggernes egne prioriteringer, lokalkunnskap og individuelle valgmuligheter. Vi skal se på følgende spørsmål:

  • Hva forventer vi og hva skjer hvis vi åpner opp for befolkningen til å delta i produksjon av kunnskapsgrunnlaget?
  • Hvordan kan befolkningens bidrag spille sammen med vitenskapelig grunnlag?
  • Hvordan kan vi legge til rette for dette samspillet?
  • Og hvordan skal vi forholde oss til roller de forskjellige aktører har i samfunnet i dag?