Første publikasjon på engelsk/ first publication in English

Som så mange andre stipendiater så skriver jeg artikkelbasert avhandling. Det innebærer at avhandlingen består av 3-4 artikler og en kappe. Artiklene skal gå i dybden på enkelte elementer i det store prosjektet, og kappen skal bidra til å binde elementene sammen og si mer om metodologi, vitenskapsteoretisk posisjonering, review av litteratur på feltet og analysestrategier. I oktober var min første artikkel publisert. Du kan lese mer på idunn.no – How Early Childhood Practitioners Build, Shape, and Construct Their Digital Practices: The Search for an Analytical Space

De av dere som har lest tidligere innlegg ser at tittelen er i tråd med paperpresentasjonen jeg gjorde på NERA i mars og posterpresentasjoenen fra NAFOL-konferansen i mai. Prosessen har vært ganske lang, men alle innspill jeg har fått på veien, gjennom å presentere teksten og innholdet for andre har bidratt til å gi retning til den endelige teksten.

Multimodalitet og diskursanalyse

Som stipendiat i prosess er det stadig nye valg å ta stilling til. Dagens tankearbeid knytter seg til hvordan kombinere multimodale analyser med  diskursanalyse på en måte som gir mening i forhold til materialet mitt. Som så mange andre ganger må jeg gå veien om en annen fremstilling enn tekstlig for å tydeliggjøre for meg selv hva jeg skal i gang med.

 

Som illustrasjonen viser er det ikke bare en vei inn i analysestrategien. selv om jeg allerede har etablert de kontekstuelle faktorene som analysene skal forholde seg til, så må jeg bestemme meg for strategier. Strategiene skal være transparente og etterprøvbare. I tillegg så skal de hvile et sted mellom noe originalt/nyskapende og allerede etablerte tradisjoner. Og det er vel her jeg strever mest. Med å plassere og posisjonere i forhold til elementer som allerede er. Men ved å illustrere tekstens plassering på denne måten så tydliggjør jeg for meg selv hva jeg må ta hensyn til. Pilene viser hvilke møter som må plasseres og diskuteres før teksten og analysene kan vokse frem.

Et klapp på skulderen – og lykke til til meg:).

Høst og studiestart

Høsten er på vei, og det er tid for studiestart. Alltid like spennende å møte de nye studentene som skal starte opp på HiOA, enten det er bachelor- eller master-studenter. Som stipendiat står jeg i den situasjonen at jeg skal være både underviser og veileder for andre studenter, i tillegg til at jeg selv er student og skal jobbe med eget PhD-prosjekt.

Semesterstart handler for meg mye om å få oversikt over hva som ligger foran meg. Som tidligere velger jeg å visualisere semesteret på veggen, i tillegg til å ha oversikten i kalenderen.  Foreløpig har jeg lagt inn alle kurser og samlinger jeg vet jeg skal delta på, og markert dem med grønne lapper. Undervisninger er også lagt inn, og markert med gule lapper. På den måten får jeg et bilde av når jeg har “åpne rom”. Neste skritt nå er å definere hvilke store oppgaver jeg skal gjennomføre denne høsten.

 

Høstens hovedmål innenfor PhD-prosjektet mitt er å bli ferdig med en artikkel knyttet til barnehageansatte sine Professional Content Knowledge (altså profesjonelle kunnskapsbase og elementer som inngår i denne). For å kunne legge opp et fornuftig løp frem til ferdig artikkel velger jeg å ta utgangspunkt i når den skal være ferdig. Min frist for å være klar med artikkelen er 1. desember. For å komme dit må jeg gjennomføre ulike deloperasjoner:

– lese litteratur knyttet til PCK og diskursanalyse, trekke ut hvilke elementer som er viktige i forhold til mitt forskningsdesign og knytte til tekster jeg allerede har skrevet

– videreføre feltarbeidet ute i barnehagen og gjennomføre refleksjonssamtaler med de gruppene jeg har vært deltager i våren 2012

– transkribere og analysere datamaterialet

– finslipe problemstillingen og gi artikkelen en retning

– skrive

Her har jeg underkategoriene mine, disse vil få hver sin farge på tavlen. Ut fra disse skal jeg sette opp kortere arbeidsløp og oppgaver som til sammen fører meg til målet. Det å dele opp store arbeider i mindre oppgaver henger selvsagt sammen med følelsen av å fullføre. Når en oppgave er gjennomført, så er du klar til å gå løs på neste, og det igjen henger sammen med opplevelsen av å gå fremover. Og det at alle oppgaver innen en hovedkategori har samme farge på tavlen er også en del av visualiseringen. Variasjon i oppgaver kan være bra i en periode, mens i andre perioder trenger du tid til fordyping. Gjennom å se hvordan fargene “klumper seg” eller sprer seg utover kan du også justere på innplassering av arbeidsoppgavene, slik at det blir en god balanse.

Jeg jobber videre med planlegging av høsten, og lover å legge ut bilde av tavlen min når den er kommet lenger.

 

 

 

 

 

 

 

Noen dager er anti-skrivedager……..

I dag har arbeidsdagen gått med til å komme i gang med skriving. Det finnes mange gode ideer på hvordan man skal gjøre det. Begynne et annet sted i teksten, tenkeskriving, hurtigskriving, mindmapping og så vider og så videre.I dag har jeg forsøkt alt, til og med å ta en pause eller to. Men til slutt måtte jeg rett og slett ombestemme meg og gå over til å lese i stedet.

Og som en omvei til artikkeldatabasen ERIC så snublet jeg innom Utbildningsradioens hjemmesider. Her var det kommet spennende ting siden sist. De presenterer blant annet serien det digitala gapet. Gapet er kløften mellom de som behersker internett som medium og de som ikke gjør det. Selve konseptet bygger så vidt jeg kan se på blant annet Warschauer (2002), som i sin artikkel Reconceptalizing the Digital Divide skrev: What is most important about ICTs is not so much the availability of the computing device or the Internet line, but rather people’s ability to make use of that device and line to engage in meaningful social practices. Programmene du finner på UR sine sider går inn i denne frasen og ser både på de tekniske sidene ved å bruke pc og internett, men også på at brukeren må finne det meningsfullt å bruke mediet i hverdagen.

Dette kan lett overføres til det å bruke digitale medier i barnehagen. Det handler ikke så mye om tilgjengelighet, for de fleste barnehagene har en form for digitalt utstyr. Men det handler om å bruke utstyret til å utvikle egne praksiser og gjøre digitale verktøy til en del av de hendelsene som foregår i barnehagen. På den måten blir det å jobbe med digitale verktøy noe mer enn å ta i bruk digitale kameraer, pc-er og IPader. Det blir å kunne bruke enhetene til meningsfull aktivitet i de sosiale praksisene.

Og vips – her fikk jeg skrevet litt likevel. Skriving setter i gang tanker, og nå skal jeg ta med meg utkast til artikkel og hive meg på bussen hjem. Reise til og fra jobb kan brukes til å jobbe frem nye tanker i materiale som allerede er på vei. God fredag!!

An interesting day

The conference Teacher Education Research Between National Identity and Global Trends have soon reached its formal, academic end. The day started with interesting keynotes from professor Lee Shulman about professional learning, postdoc Stella Damaris Ngorosho about teacher education in developing countries and Marilyn Cochran-Smith about trends and challenges in teacher education. Together they gave a rich and diverse picture of Teacher Education.

After lunch we had our paper presentations in smaller groups. Both the presentations and the response from the moderators were educational and raised new questions regarding the field. Now we are listening to a panel discussion between the three keynote speakers and five Scandinavian professors. The talk contains serious topics, treated with both humor and respect.

The time has come to take a shower and put on a dress – dinner and dance here we come:).

 

Digital practices at the airport

I just have to make a brief comment before entering my plane. Sitting at the coffee shop I am quite amazed how digital practices and tools impact our lives. At the table next to me there are sitting five people on their way to a city in Norway. They have to reschedule their flight tomorrow, because three of them have to be in a meeting in another city. And what do they do? One of them is on the phone making arrangements with work. Number two is checking his email and at the same time discussing the answer he is writing. Number three is online booking airline tickets and number four and five are looking at a presentation on a laptop and at the same time discussing with number two. Quite fascinating….

Imagine ten years ago, a lot of this would not have been possible. Today we expect it. And even though all of us aged 35+ are so-called digital immigrants (Prensky 2001), our digital accent is less prominent than it was only a few years ago. As a curiosity. In this half of the coffee shop we are 20 adults sitting around. Together with us I can spot 12 digital devices. Do not tell me digital tools don’t hold agency. Because they do.

Preparing for the conference

Strange how I mange to postpone practical things like organising my slides, looking into the additional information for the poster presentation and printing out my manuscript for the paper presentation. And probably many more – that will come to my mind on monday morning.

Last time I presented in english was at NERA‘s 40th Conference in march this spring. The conference was held in Copenhagen and had around 500 participants. In my session there were about 25 listeners, and in the presentation I followed the script throughout the entire presentation. The conference I am attending next week Teacher Education Research between National Identity and Global Trends is a much smaller conference, hosted by NAFOL. We are 20 PhD-students presenting papers, divided into five parallel sessions. This time I will try to free myself more from the written manuscript. One of the challenges I am facing doing this is keeping track of time. There are so many issues I want to discuss and only 15 minutes to do that. So this weekend I will spend some time pinpointing my issues and choose what is relevant and what is not. Only a few things can be said in the time allocated.

I especially look forward to the poster presentation at the conference. More than 40 PhD-students situated within education will present their ongoing research. There is a wide range of topics, and I am sure there will be many great posters. I am so looking forward to learn more about the other PhD-projects presented at the conference. I am also looking forward to see how people have related to the poster format. It is my first time doing a poster for an academic presentation, and I must admit there is a lot more work in making a poster than I thought it would be. In a poster you really have to use few words and make sure the chosen words are meaningful representations of what you want to put forth.

Geocaching i Østmarka

Søndagen er blitt brukt til sykkeltur sammen med mann, barn og venner av barn. Vi har syklet kjente veier, men har også flerfoldige ganger parkert sykkelen og gått både tydelige og utydelige stier innover i skogen. Hvorfor? For å gå på skattejakt selvsagt. Utstyrt med turgps (gps på telefonen fungerer nesten like bra), har barna ledet an i tidvis ganske kupert terreng for å finne frem til neste cache. Cachen er altså skatten. Som det står på hjemmesideneGEOCACHING is a real-world outdoor treasure hunting game. Players try to locate hidden containers, called geocaches, using GPS-enabled devices and then share their experiences online. Og (nesten) alt blir morsommere når vi kan gjøre en lek utav det.  Noen av cachene krever en lekende og utforskende innstilling til turen. Her ser dere dagens morsomste “fangst”. En stor og to små fanget opp i det de klatrer opp for å logge at de har funnet cachen:).

Bruk av gps gjør at selv barn kan orientere seg og finne frem i terrenget. Flere jeg har snakket med hevder at barn heller bør bli introdusert for kart og kompass, fordi det er den eneste sikre måten å orientere seg på og at det er en grunnleggende kunnskap innenfor friluftsliv. Jeg lurer imidlertid på om bruk av gps kan være en vei inn til å lese kart og orientere seg i forhold til himmelretningene. Det ene må ikke nødvendigvis utelukke det andre, kanskje er dette et eksempel på hvordan digitale og ikke-digitale medier kan spille sammen og utvide barns forståelse av et område. Det undrer meg derfor at flere barnehager ikke tar i bruk gps i sine turaktiviteter. Myrertoppen barnehage stilte spørsmålet Hvor langt går et barn på tur? og målte avstandene og bevegelsene ved hjelp av gps. Resultatet kunne etterpå studeres på et kart. Et godt eksempel på hvordan gps kan være en inngang til å forstå kartet.

Konseptet med skattejakt ut fra gps-koordinater kan også oversettes til barnehagelivet. Bare tenk å jobbe med spesifikke temaer som for eksempel maur og legge inn koordinatene til skogens største maurtue på gps-en:). Her finnes det et hav av muligheter som må utforskes fremover!!

 

 

Kritisk refleksjon

Denne uken har jeg gjennomført en av to planlagte refleksjonssamtaler sammen med deltagerne i studien om digitale praksiser. Kritisk refleksjon handler om å reflektere over egen praksis sammen med andre for å kunne “gjøre” praksisen annerledes. Tema for våre refleksjonssamtaler er deltagernes handlinger knyttet til bruk av digitale medier i barnehagen. Utgangspunktet for samtalen kan like gjerne være noe deltagerne opplever at fungerer bra som noe de ønsker at skal fungere annerledes eller bedre.

Jeg har tidligere skrevet om kritisk refleksjon i barnehagen som en måte å gå inn i praksis og sette søkelys på enkelte elementer i egne praksiser. Gjennom å tørre å stille hverandre spørsmål knyttet til hva gruppa gjør sammen vil elementer ved praksisen som tidligere har vært “usagt” eller “naturlig” kunne åpne for overraskelser. Anbefaler forøvrig boka Barnehagepedagogiske diskurser på det sterkeste til alle dere som er opptatt av å stille nye spørsmål og kaste lys over de barnehagefaglige praksisene vi utfører hver dag, men som vi ikke nødvendigvis forholder oss kritisk til. Og husk – kritisk handler ikke om å være negativ, det handler om å tørre å stille nye spørsmål vel handlinger og utsagn vi tar for gitt.

Å skrive er hardt arbeid

I kveld må lørdags-tv være for resten av familien og overnattingsgjesten. Jeg for min del har stengt meg inne på rommet sammen med pc-en og bøkene mine. Det er fortsatt paperet til NAFOLs internasjonale konferanse Teacher Education Research between National Identity and Global Trends som er i fokus.

Ferdige artikler er så ryddige, de har en struktur som gjør det mulig å følge forfatterens intensjoner og argumenter som gjør innholdet troverdig. Tidligere trodde jeg at enkelte forskere var født til å skrive, fordi tekstene deres lever opp til disse ideeene. Etter å ha truffet noen av dem og snakket med dem om skriving så har jeg forstått at vi alle må skrive, reskrive og reskrive ennå noen ganger til før vi kan levere teksten fra oss.

Mitt paper er ikke kommet så veldig langt i reskrivings-prosessen ennå. Mesteparten av innholdet er på plass, men utfordringen videre er å skape den strukturen og argumentasjonene som gjør at leseren oppfatter hva jeg vil med teksten. Heldigvis er medstudent Trine i NAFOL god å dele tekst med i denne perioden, og hun kan glede seg til nok en halvferdig versjon til gjennomlesing i morgen kveld. Og det er et tips til alle dere som er i gang med skriving. Finn en dere stoler på som dere kan dele tekster med. Enten i form av en skrivegruppe som kan møtes jevnlig eller i form av utveksling av tekst og kommentarer via mail. Tilbakemeldinger fra andre er gull verdt i alle faser av skrivingen. Det samme gjelder å lese og tilbakemelde på andres tekster.