Studiet i Velferdsteknologi

Det første emnet i Velferdsteknologi ved HIOA har blitt gjennomført denne våren, og i den forbindelse har det blitt laget en sak i Khrono om studiet. Det første kullet er per i dag på 39 studenter, mens det var planlagt for 25. Studentene er blant annet sykepleiere, vernepleiere, ingeniører og ergoterapeuter fra før. Studiet fortsetter med et emne på masternivå høsten 2015.

Anne Lund er leder for videreutdanningen i Velferdsteknologi Foto: Sonja Balci/HiOA

Anne Lund er leder for videreutdanningen i Velferdsteknologi
Foto: Sonja Balci/HiOA

Det er Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag som leder denne utdanningen, der hovedansvarlig for emnene i Velferdsteknologi er Anne Lund. Hun sier at «Instituttet ser viktigheten av å jobbe for denne tverrprofesjonelle videreutdanningen og ser frem til at det kommer studieplasser!»

 

Å intervjue brukere er lærerikt!

Vi har snakket med lærer og studenter i 1. studieår om hvordan de jobbe i Emne 4 – somatisk helse – for at studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som er nødvendige å ha som ergoterapeut.

IMG_6537

Else Britt Bruset er ansvarlig for Emne 4

Else Britt Bruset er ansvarlig for dette emnet. Hun forteller at i Emne 4 har de varierte arbeidsformer, med ressursforelesninger, seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid og feltarbeid. I evalueringer av emnet har de fått begeistrede tilbakemeldinger fra studentene på denne variasjonen. Hun sier videre at «Vi har tro på at studentene lærer mer når de er aktive. De fleste studentene i første studieår har lite praksis fra før, og derfor er det ekstra viktig å legge til rette for ferdighetstrening hvor studentene kan møte brukere». I disse møtene får studentene snakke med brukere om deres erfaringer med sykdom og skade, og dette er noe man ikke kan lese seg til. Bruset sier «Det er viktig å trene seg på å bli god på relasjoner gjennom å gjøre førstegangssamtaler. Dette blir vi aldri utlært på!».

Truska Khizri er student i Emne 4, og vi spurte hvordan hun synes du det var å intervjue en bruker på denne måten? «Det är väldigt intressant och lärorikt att kunna träffa brukaren och få möjligheten till att intervjua dem och höra hur dem upplever sjukdomen», sier Khizri. «Det gör att man får en helt annan bild av brukaren, sjukdomen och deras tillstånd.»

Videre sier Khizri at «I ämne 4 har vi fått träffa 2 olika brukare med olika diagnoser, vilket ger oss en bild av hur olika folk är och att det är viktigt att man som terapeut behöver anpassa sig utifrån brukaren och deras situation.»

IMG_6501

Truska Khizri og Gro Helen Stormyr, studenter i Emne 4, intervjuer bruker (Foto: L.S. Skarpaas/HIOA, gjengitt med tillatelse fra bruker)

De to intervjuene studentene utfører med brukere danner grunnlag for to langsgående prosjekter i emnet, hvor de skal planlegge et tenkt behandlingsprogram for brukeren. «Studentene må ta i bruk det de har lært, fra pensum og forelesninger, og planlegge videre kartlegging og intervensjon ut fra brukerens egne mål. Intervensjonen skal være rettet mot å oppnå meningsfull aktivitet og deltagelse i samfunnet for brukeren», sier Bruset.

Neste uke skal studentene i Emne 4 ha feltarbeid, og da skal de ut i gatene og prøve seg på å kjøre rullestol!

Det gjør meg faktisk lykkelig! – tanker fra 3. praksis

Den tredje lange praksisperioden i ergoterapistudiet er lagt til siste halvdel av tredje studieår. Studentene forventes å i stor grad arbeide selvstendig, de fleste er på praksissteder i kommunehelsetjenesten. Rakel Bysveen Lier har vært i sin siste praksisperiode nå i vår, og forteller her om sine erfaringer:

«Tiden var kommet. Foreleserne og de ansvarlige lærerne hadde forsøkt å forberede oss på praksisen som skulle føre oss ett skritt nærmere å bli ferdig utdannet ergoterapeuter. Det var nå vi skulle være selvstendige, og det skulle skje fort.

De første tankene som ble dannet i hodet ble fort til skremsler, hvor følelsen av det og ikke være klar for utøvelse av yrket stod sterkt. Dette kom til å bli en periode fylt med spenning, nysgjerrighet, usikkerhet, glede og ikke minst utvikling. Jeg var mest spent og nysgjerrig på hvordan mitt første møte med kommunehelsetjenesten kom til å bli, som en praktiserende yrkesutøver. Jeg skulle praktisere ergoterapi i et rehabiliteringsteam for første gang.

Rakel Bysveen Lier

Rakel Bysveen Lier har avsluttet sin 3. praksisperiode

Jeg fikk være i praksis på samme plass som en medstudent og hadde stort utbytte av å kunne samarbeide og dele ulike opplevelser i løpet av praksisperioden. Vi hadde tilhørlighet på forskjellige rehabiliteringsteam i kommunen og det var sjeldent tid til å dele erfaringer på kontoret, for dagene var travle med både møter og pasientmøter for begge to. Rehabiliteringsteamene hadde ansvaret for sine geografiske områder i kommunen, men det var alltid rom for å utveksle tanker og planer rundt hverandres case, siden det var stort fokus på å fremme samarbeid mellom teamene. De første dagene og ukene gikk med til å få kjennskap til organiseringen og gjennomføringen av rehabiliteringstilbudet i kommunen. Jeg hadde mange diskusjoner med veileder og andre samarbeidspartnere for å innhente informasjon, kunnskap og annet relevant materialet for å få større innsikt i hverdagen for både pasienter og yrkesutøverne.  I mitt tilfelle var mange av teamets pasienter slagrammede, med både fysiske, psykiske og kognitive vansker. Flere av teammedlemmene dro på kurs under min praksisperiode for å lære mer om utfordringene til pasienter med kognitive vansker. Dette var prioritert fra ledelsen, siden de så at det var ressurskrevende og nødvendig med kompetansebygging på feltet. En del av praksis var å delta i faglige diskusjoner rundt pasientcase, og det ble forventet at vi studenter var delaktige i denne prosessen og bidro med relevant lærdom og kunnskap. Dette var for meg helt naturlig og jeg følte meg trygg i teamet til å kunne dele mine bidrag.

Gjennom hele praksisperioden hadde jeg kontinuerlig veiledning, både formell og uformell, sammen med de ulike aktørene i teamet. Det lå mye ansvar på meg for hvordan jeg skulle oppfylle kompetansekravene som var beskrevet fra skolen. Disse ble diskutert i forhold til ulike relevante case, hvor jeg fikk utøve meg som ergoterapeut. Behandlingen jeg gav pasientene skulle være i tråd med gjeldende og relevant lovverk, regler, forskrifter og retningslinjer for å forsvarlig og tilstrekkelig praksis etter pasientenes ønsker og behov.

Mine oppgaver har i hovedsak dreid seg om å følge opp mine egne pasienter, men også bistå som ergoterapeutens rolle med de andre profesjonene i teamet. Jeg har vært ansvarlig for å trene opp igjen fysisk og kognitiv funksjon etter slag hos en pasient, søke hjelpemidler og ha opplæring og oppfølging i forhold til disse. I perioden fikk jeg også vært med på hjelpemiddelsentralen for utprøving av hjelpemidler. Jeg ble også godt kjent med relasjonsbyggingens betydning og hvordan vi som fagpersonell er støttepersoner for både pasienter og pårørende. Vår rolle er å ivareta pasientens integritet ved å skape trygghet og ivareta pasientens sikkerhet og emosjonelle prosess, men også bry oss om og være gode lyttere som viser omtanke, respekt og forståelse.

Selv om praksisen var krevende og utfordrende til tider og jeg virkelig ble satt på prøve, har jeg kommer ut av det med en mye større respekt og forståelse av ergoterapi som fag, tjeneste og yrke. Jeg har utviklet meg til å føle et stort eierskap og tilhørighet i yrkesrollen som helsearbeider. Gjennom disse ukene har jeg ved flere anledninger etter endt arbeidsdag følt det bruser gjennom kroppen av stolthet, mestring og lykke. For det gjør meg faktisk lykkelig og glad å få se og være med på reisen til menneskers rett og mulighet til å være aktive og deltakende i egne liv.

Praksisopplevelsene gjennom studiet har gitt med stor inspirasjon og lyst til å kunne fortsette min utdanning. Jeg ser bare fordeler ved å søke meg til en videreutdanning eller master innen mitt fagfelt. Jeg ønsker å kunne videreformidle og bevisstgjøre andre yrkesgrupper og aktører om ergoterapeutenes fagkompetanse og motivere meg selv og andre til aktivt å være med å utvikle denne flotte tjenesten som gjør en forskjell for menneskers liv og hverdag.»

Vil du jobbe som forskerassistent?

Er du student ved bachelorstudiet i ergoterapi ved HIOA, har du mulighet for å søke om jobb som forskerassistent skoleåret 2015/16. Stillingen er forbeholdt studenter som vil være i tredje studieår mens engasjementet løper.

Det er ledig 20% stilling, en dag i uka, med oppgaver av både faglig og administrativ art. For studieåret 2015-2016 vil aktuelle prosjekter være knyttet til Intentional Relationship Model, Role Checklist, sosial deltakelse i grupper (Social Profile»), og bruk av Assessment of Communication and Interaction Skills (ACIS). Konkrete arbeidsoppgaver vil være utsending av spørreskjema, lage og analysere datasett, møteplanlegging, oversettelsesarbeid (engelsk-norsk), kursplanlegging og utvikling av kursmateriale, samt deltakelse i skriveprosesser med mål om artikkelpublisering.

Les hele utlysningsteksten: Utlysningstekst forskningsassistent studieåret 2015-2016

Tore Bonsaksen vil være forskningsassistentens veileder, sammen med eventuelt andre av utdanningens ansatte.

Du kan også lese mer om å være forskerassistent blant annet ved ergoterapiutdanningen i Studiemagasinet 15/16: Unge helseforskere.

Søknadsfristen er fredag 8. mai 2015 !