Dere er stjerner på deres felt!

Dosent Tore Bonsaksen og professor Randi Wågø Aas

Vi har hatt tiltredelsesseminar og fest ved instituttet i forbindelse med at Tore Bonsaksen har fått opprykk til dosent i ergoterapi og Randi Wågø Aas til professor i arbeidshelse. Instituttleder Mona Dahl åpnet arrangementet med å fortelle: «Det er høye krav til forskning, undervisning, veiledning, å benytte flere formidlingsformer og være innovativ for å nå dit dere er i dag. Dere har begge oppfylt alle disse kriteriene og er stjerner på deres felt!».

Randi Wågø Aas startet med å presentere sitt faglige arbeid med tittelen «Forskning på sykefravær: work in progress?». Hun definerte hva en professor er, nemlig en som skal offentlig fremføre og være ekspert på sitt felt. Hennes svar til dette var at «ekspertens fremste kjennetegn er at han vet hva han ikke kan». Videre gav hun et historisk tilbakeblikk på kunnskapssynet som har utviklet seg fra tanken om vitenskap som absolutte sannheter, til  moderne vitenskap som bygger på uvitenheten. Aas sier: «…vi leter for å finne nye svar på de store utfordringene i samfunnet».

Videre gav Randi Wågø Aas et overblikk over dagens situasjon for sykefravær i Norge. Hun hevdet at vi fortsatt tror på sykmelding i helsevesenet, og at aktivitet skjer best ved pisk og tvang. Dette er ikke i overensstemmelse med det vi vet fra forskning. Når sykefravær skal studeres må vi være bevisst at det er ulike faktorer som påvirker helse og sykefravær. Vi må også anerkjenne deltagelse som en egen faktor!

Forskningsfeltet har skiftet retning fra å fokusere på å forebygge sykdom til forebygging av uførhet. Eller med andre ord: hvordan vi kan ha aktive hverdags- og arbeidsliv på tross av helseplager. Hun snakket videre om sykmelding som et valg. Hvorfor går noen på jobb på tross av helseplager? I dag ser vi et økende fokus på at kunnskap fra helsefremmende arbeid, forebygging og tilbakeføring smeltes sammen. Mennesker har hele liv, og arbeid er den viktigste aktivitetsarenaen for voksne!

Randi Wågø Aas arbeider ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Akershus og Presenter – Making Sense of Science. Hun underviser og veileder mange studenter på ulike nivå, og er tilknyttet en rekke ulike forskere og miljø. Mye av forskningen i dag handler om tiltak og intervensjoner. Hvordan tiltakene må være for å få folk tilbake til jobb, er et sentralt spørsmål. Til slutt hentet hun opp tittelen på foredraget: kommer vi oss videre på forskningsfeltet innen sykefravær? Hun mener at koproduksjon av kunnskap er veien mot noen flere svar. På spørsmålet om det er progresjon, svarer hun: JA! Det er bare to professorer i arbeidshelse i Norge, og det er stort behov for forskning videre innen dette feltet.

Kollegaer, samarbeidspartnere og familie var til stede for å høre tiltredelsesforelesningene.

Tore Bonsaksens tiltredelsesforedrag som dosent hadde han kalt «Hva har jeg lært så langt?». Utgangspunktet for opprykket var hans brede plattform med forskning og utviklingsarbeid innen ergoterapi, psykisk helse og pedagogikk. Selv kaller han spøkefullt det han driver med «Mosjonsforskning», og med det mener han forskning i mindre format. Han trakk fram noen sentrale felt som han har jobbet med over tid i denne forelesningen.

Ett område er kroniske sykdommer og det å mestre dagliglivet med en kronisk lidelse. Med utgangspunkt i Lærings- og mestringssentrenes fremvekst har han bidratt med forskning på lærings- og mestringskurs for personer med sykelig overvekt og KOLS. Han forklarte hvordan tro på egen mestring og reell mestring er to ulike fenomen, men sier at disse også kan henge sammen. Forskningen viser at det å ha høy utdanning, være mann og ha et arbeid gir høyere mestringsforventning. Det har også vist seg gjennom forskningen at det er mulig å påvirke mestringsforventning gjennom kursene. Om denne opprettholdes over tid kommer derimot an på faktorer som sykdommens karakter.

Tore Bonsaksen har samarbeidet med forskere i Singapore, Australia og Hong Kong om en studie av studenter innen ergoterapi og læringsprosesser. De spurte seg hva læring i høyere utdanning handler om? Utgangspunktet er studentenes intellektuelle modenhet og konteksten som finnes for læring. Bonsaksen forklarte at det er ulike tilnærminger til læring. Det å være interessert i å lære for læringens skyld kalles dyp læring, mens en mer overfladisk tilnærming til læring handler om å passere eksamen. En strategisk læringstilnærming er fokusert mot å gjøre det best mulig for å være konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Det som kommer ut av læringen er i denne studien målt i form av karakterer. Bonsaksen har også sett hvordan generell mestringstro henger sammen med  de ulike tilnærmingene til læring. Det viser seg da at de som scorer høyt på generell mestringstro har mer dyp og strategisk læring, og mindre overfladisk tilnærming til læring.

Tore Bonsaksen takket blant annet ergoterapeutene fra praksisfeltet som har bidratt inn i utdanning og forskning på Instituttet.

Når det gjelder formidling av forskning er Tore Bonsaksen opptatt av at det fortsatt er viktig å publisere artikler i det norske tidsskriftet Ergoterapeuten. På denne måten når vi de vi ønsker! Han mener at om vi innen norsk ergoterapi bare publiserte i internasjonale, engelskspråklige tidsskrifter ville kunnskapen bli utilgjengelig for mange. Et fysisk fagblad med vekt på å publisere artikler på norsk har fortsatt noe for seg! Bonsaksen avsluttet med å si at yrket har vært viktig for han, og han takket mange eksterne samarbeidspartnere innen undervisning og forskning. I tillegg trakk han frem at mange studenter har bidratt som forskningsassistenter. Tore Bonsaksen er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har i tillegg en bistilling ved VID høgskole i Sandnes.

Det kom videre en rekke spørsmål til begge foreleserne, og flere ønsket å gratulere og si noen ord til både dosent og professor. Ved instituttet og innen fagfeltet ergoterapi er vi både stolte og glade for å ha to så kompetente, innovative og produktive forskere, undervisere og kollegaer blant oss. Vi gratulerer og ønsker dere lykke til med det videre arbeidet! Har du lyst til å samarbeide med blant annet disse to? Søk på Master i ergoterapi!

Randi Wågø Aas og Tore Bonsaksen gratuleres av Nils Erik Ness som er leder for forbundet Ergoterapeutene.

Studentliv: Lyst til å prøve cheerleading?

Thea Lindblad

Som student ved HiOA har du mulighet til å være aktiv i en rekke ulike foreninger, idrettslag og kulturelle aktiviteter. Vi har snakket med Thea Lindblad som går siste året på ergoterapiutdanningen og nå er i full gang med bacheloroppgaven. Hun har drevet med dans i 15 år, og har alltid vært glad i å trene. Thea forteller: «Jeg er sosial og glad i å møte nye mennesker. Det var også grunnen til at jeg ønsket å prøve cheerleading, hvor jeg fikk mulighet til å trene og bli kjent med flere studenter.»

Hvordan ble du interessert i Cheerleading?
«Når jeg fikk høre at HiOA IL hadde tilbud om cheerleading, så ønsker jeg å prøve meg på en trening. Jeg ble «bitt av basillen» etter første trening. Jeg ble godt tatt i mot og inkludert i laget.» Hun forteller at de trener onsdager kl 18.30-20.15 og fredager kl 16.30-18.15. i gymsalen i P44. Treningen er en kombinasjon av turn, stunt og noe dans, i tillegg til styrke- og kondisjonstrening.

Hva er det morsomste med å være med på Cheerleading?
«Cheerleading er en lagsport og du får muligheten til å bli kjent med nye studenter, samtidig som det er god trening. Hvis man ønsker å være en del av laget (Arrows), så får man mulighet til å delta på konkurranser. Vi har nylig deltatt i NM/NCL som ble arrangert på Oslo Fjord Konferansesenter i Stokke. Det var utrolig gøy å reise sammen med laget og bli bedre kjent og inspirert av andre studentlag! Man er velkommen til å bli med på trening uten å være med på laget eller delta på konkurranser.»

Cheerleadinglaget ved HiOA Arrows

Hva betyr det for deg å være med i et lag som student?
«Jeg er veldig glad for at HiOA IL har tilbud om ulike aktiviteter man kan delta på. Det har gitt meg muligheten til å blitt kjent med studenter på tvers av studieretning. Vi har et bra og inkluderende miljø, og ønsker å få flere med på laget. Jeg oppfordrer alle som syntes dette høres gøy ut å komme på en prøvetrening».

Arrows er med på konkurranser

Snart er Thea på vei ut i arbeidslivet som ergoterapeut. Vi lurer på om hun kan ta med seg noen erfaringer fra idretten ut i yrkeslivet? Thea forteller at «når man driver med cheerleading må man være god til å samarbeide og bidra til positiv energi i laget. Dette er kanskje noe jeg kan dra nytte av, siden ergoterapeuter ofte jobber i team for å bygge hverandre gode!».