Ergoterapipraksis på sykehus i Namibia

Fra januar til mars er seks ergoterapistudenter fra OsloMet på utveksling til Namibia. Her forteller de om hvordan det var å ha praksis på de to sykehusene Central og Katutura.

Barneavdelingen Pediatrics – Central Hospital:

På barneavdelingen på Windhoek Central Hospital jobber vi hovedsakelig med barn, men vi har også fått være med å observere behandling av håndskader, ryggmargsskader, hjerneslag og rullestoltilpasning på andre avdelinger.

Hverdagen vår består blant annet av å gipse klumpfot, tilpasse rullestoler, kartlegge og behandle barn.  Diagnosene til barna vi møter har vært blant annet down syndrom, hjerneslag, HIE, CP, ADHD og Autisme. Her må man bruke kreativiteten sin til å lage ting som kan brukes i behandlingen. Vi har fått være med å skjære til rullestolputer for å få de individuelt tilpasset til pasienten. I tillegg har vi laget ADL- brett til avdelingen, som kan brukes til å trene finmotorikk og som påkledningsøvelse. Vi har også laget en vekthanske av stoff hvor innholdet er hvetefrø. Vi har hatt noen lærerike og erfaringsrike uker på avdelingen.

Håndterapi – Katutura State Hospital:

Katutura State Hospital er distriktssykehuset i landet, hvor de fleste akutte skadene kommer inn. Pasientene kommer både lokalt fra, men også med busser fra andre siden av landet. Sykehuset er tydelig preget av dårlig økonomi og lite ressurser, hvor ergoterapiavdelingen har gått gjennom en stor nedbemanning av personalet det siste året. Ergoterapiavdelingen består for det meste av håndterapi, men det er også en barneavdeling her. Flertallet av skadene vi har sett er forårsaket av slåssing, vold, ran eller arbeidsulykker. Vi har blant annet fått se mange bruddskader og kuttskader hvor sener og nerver er røket, i tillegg til mer uvanlige skader som slangebitt.

Hverdagen har bestått av mange kartlegginger av blant annet Range Of Motion, smerte, ødem, sensibilitet og gripestyrke. Den videre behandlingen har bestått av arr-massasje og ødem-massasje, tøying av ledd, opptrening av muskelstyrke sammen med andre ikke så ergoterapifaglige oppgaver som lesing av røntgenbilder, sying av kompresjonsplagg og rensing og dressering av sår. Ortoselaging er også noe som har vært veldig sentralt, men som har blitt begrenset pga. lite materiale. Avdelingen har søkt om materiale i 3 år, men bestilling har blitt ”rotet bort” hver gang. Dette er veldig synd, ettersom flere pasienter dermed ikke får den behandlingen de trenger. Det blir brukt mye low-tech metoder og man må ofte improvisere med utstyret man har.

Mental Health Care Center – Central Hospital:

En av psykisk helse avdelingene er Forensic. Her foregår det rehabilitering for personer som har begått kriminelle handlinger som blant annet voldtekt, drap eller annet lovbrudd og regler grunnet en psykisk lidelse.

Det er tre hovedfaser som ergoterapeutene jobber med hvor 1. fasen; går mye ut på kartlegging, observasjon og vurderinger av de kriminelle er ansvarlig for hendelsen eller ikke og om de er i stand til å stille opp til rettssaken. 2. Fasen er når de er blitt såkalt SPD pasienter (når de er blitt innlagt) på Forensic vil de gå gjennom en periode med rehabilitering som er rettet mot at pasienten skal fokusere på innsikt, mestre hverdagsaktiviteter slik at de kan komme i 3. fasen (siste) for revurderinger og utskriving. Siste fasen er når pasientene er stabil nok til å komme tilbake til samfunnet samt være selvstendig.

 

 

 

Den 2. fasen er den lengste fasen, og det blir holdt blant annet tilrettelagte gruppeaktiviteter som gir SPD pasientene stimulering til hverdagslivet i Namibia. Eksempler på aktivitetene der er sying, matlaging, lær-arbeid, sløyd, bilvaskeri, salg i kiosk, bibliotek, hagearbeid m.f.. Det har vært utrolig spennende å få jobbe på denne avdelingen, og man blir godt kjent med pasientene som gir deg en god mulighet til å øve på blant annet kommunikasjon og interaksjonsferdigheter, og minst ikke terapeutrollen.

På Windhoek central hospital finns även akutpsykiatrin som kallas ”the Civil departement”. Här får patienter rehabiliteringsupphåll från 2 veckor och uppåt, beroende på allvarlighetsgraden.

Sjukhuset är uppdelad i 4 olika byggnader med 4 olika avdelningar (en barn, manlig och kvinnlig avdelning samt en för affektive lidelser. De mest vanliga och återkommande diagnoserna är schizofreni, psykos, substansmissbruk, bipolär, PTSD och depression. Här följer man patienterna från den akuta fasen. Ergoterapeuterna har en enormt stor plats i rehabiliteringsprocessen och patienterna kan oftast inte skrivas ut förens de har blivit behandlade av en ergoterapeut.

Då sjukhuset är stort och rymmer många patienter så är vardagen hektisk och händelserik. Sjukhuset är statligt ägt och många utav patienterna lever under svåra livsförhållanden och är allvarligt sjuka. De vanligaste arbetsuppgifterna är kartläggning av funktionsnivån, gruppinterventioner och psykoedukation för att bland annat främja sjukdomsinsikt och vikten med medicinering. Som student blir du fort en del av arbetskraften, du får stort ansvar och får hålla i gruppinterventioner så som: Angry management, Music and movement, self-care, cooking, stress management men främst substance rehabilitation groups. Här kastas man ut i spännande situation, får ta del av otroliga historier och får möjlighet att utvecklas dagligen.

Coffee Shop

Et av høydepunktene for avdelingen i psykiatrien er den siste onsdagen i måneden. Da arrangeres det  O.T. Coffeeshop. Dette er da de mest utvalgte stabile pasientene først og fremst fra Forensic som har ansvar for forskjellige stands/boder, med litt hjelp og bistand fra ansatte. Det er for eksempel egen stand hvor de selger ting som er blitt laget i gruppeaktivitetene/ Workshops på Forensic – Leatherwork, Sewing, Batik Painting, Sewing m.f. og det selges også mat og drikke (kyllingsalat, hamburger, Dessert) som pasientene har vært med på å lage. Det er utrolig fint å se alle pasientene ta på seg deres fineste plagg og gå ut til Coffeeshop som holder til fellesarealet i psykiatrien. Her får de muligheten til å vise fram det de har laget, møte nye mennesker og få kjennskap til fortjeneste for arbeidet de har gjort!

Emeline kjøpte den fine skinnvesken og clutch bagen fra Leatherwork, og Linda står og gliser over at de selger god kake og mat på Coffeeshop

Utveksling i Namibia

Fra januar til mars er seks ergoterapistudenter fra OsloMet på utveksling til Namibia. Her forteller de om hvordan det var å komme fra vinter i Norge til Windhoek, og om hvordan de har bodd under oppholdet.

Arrival – førsteinntrykk

First of all…. DET ER VARMT. Å gå fra minusgrader til mange flere plussgrader er en liten tilpasning i seg selv, og det er DEILIG. Bare tanken av å slippe den lange, kalde og mørke vinteren til lyse sommerdager og masse Vitamin D er en stor motivasjon til å dra på utveksling nærmere ekvator. Husk å pakke med litt varierende klær, alt fra lange til korte bukser, mange t-skjorter til hvertfall én hettegenser. Noen av oss pakket blant annet med oss bare sommerklær, shorts, t-skjorte og bikini. Vi måtte dra på kjøpesenteret for å kjøpe flere lange bukser. Det er store fine kjøpesentre her med alt mulig, som gjøre det veldig enkelt for oss å skaffe det vi trenger.

Øverst fra venstre: Caroline Bertilsson, Emeline Enderstein, Linda Minh Le. Nederst fra venstre: Ida Hovengen, Helene E. Lunde, Pernille S. Holt

Det er viktig å ha klart alle dokumenter som er nødvendig (lurte med ekstra kopier) når man lander. De kan virke litt strenge til å gi deg visumet på passet men dersom du har alle nødvendige dokumenter så går det ganske greit. Det er lurt å ha planlagt litt i forhold til transport når man lander. Vi hadde blant annet veldig snille husverter som ga tilbud om å hente oss på flyplassen, som var veldig kjekt. Vi spurte husverten vår om tips og info om Namibia generelt, og hun hadde mye å dele, så det var bare å pøse på med spørsmål.

Sykehusmiljøet er svært imøtekommende. Man hilser og sier god morgen til nesten alle man går forbi. Dette er veldig hyggelig. Det er også veldig vanlig å spørre “hvordan går det?” etter man hilser, som er en fin måte å starte samtaler på hvis man har noe på hjertet.

Bo-opphold via Airbnb

Vi booket leiligheter gjennom Airbnb. Det er lurt å booke TIDLIG for å få rimeligst og bra beliggenhet. Noen tanker og søk som er lurt å gjøre på forhånd er beliggenhet – hvor er det tryggest å bo i dette landet? Vi prøvde å booke for alle 6 studentene som reiste men det var vanskelig for så mange over så lang periode da vi booket litt sent, så vi måtte splitte opp i to hvor Caroline, Emeline og Ida bodde i Pioneers Park og Helene, Pernille og Linda bodde i Klein Windhoek. Dette en av de mer tryggere områdene med ca 10- 15 minutter å kjøre fra og til sykehusene. Husvertene bodde i eget hus ved siden av oss og spør dem gjerne om tips og råd til hvor man kan dra og hva man kan gjøre, for de er svært imøtekommende.

Vi samlet oss noen ganger siden vi alle ikke bodde sammen. Her kan dere se at det forberedes mat på kjøkkenet i Airbnb leiligheten til Emeline, Caroline og Ida

Intro-uke på praksis

Første uka bestod av omvisning rundt i alle avdelingene før vi valgte hvilke avdelinger vi ville på. Det var utrolig greit, fordi man hadde null peiling på hvordan det var på de forskjellige avdelingene. Første uka fikk også en oppgave som gikk ut på kultur. Vi gikk to og to sammen for å velge en av stammene i Namibia, da kultur er en viktig del av identiteten til mennesker. Vi presenterte dette på et av fellesmøtene til alle ergoterapeutene (for Central og Katutura). Det var en fin måte å bli litt kjent med det lokale folket på, spesielt når hvilken stamme en kommer fra, spiller en stor rolle i en klientsentrert behandling for pasientene.

Studenter og veiledere på Central og Katutura sykehus

Les mer om de ulike praksisstedene i neste blogginnlegg!

Seks ergoterapistudenter i Windhoek

Pernille, Linda og Helene er i Namibia i praksis

Heisann 🙂 Her kommer en liten hilsen fra Windhoek. Vi er seks ergoterapistudenter fra OsloMet som er på utveksling i Namibia. Vi jobber på Katutura Hospital og Central Hospital.

Vi nærmer oss siste uke i praksis, og har hatt et fantastisk opphold. På onsdagen hadde avdelingen for psykisk helse «Coffee shop». Dette er et arrangement på avdelingen hvor pasientene selger mat de har laget, og ting de har laget på ergoterapien. De stiller ut blandt annet batik, leather work og treverk. Her ble vi også kjent med ergoterapistudentene fra Namibia, og vi avtalte å møtes igjen.

Så på fredag denne uken møttes vi i parken for å spise, spille spill og bli kjent med hverandres hverdag. Ergoterapiutdanningen i Namibia var helt ny for 2. år siden, så disse studentene er de første ergoterapeutene Namibia utdanner selv. Klassene deres er mindre enn i Norge foreløpig, 2. klasse har bare 11 studenter. På utdanningen lærer de mye av det samme som oss, men det er også mye ulikt. For eksempel varer utdanningen i 4 år, og de må lære seg et helt nytt språk iløpet av utdannigen. I Namibia har de ulike stammene forskjellige språk, og studentene kan da velge et av disse som de ønsker å lære.

 

De norske studentene hadde piknik sammen med ergoterapistudenter fra Namibia

Det har virkelig vært lærerikt å ha praksis i Namibia, og vi anbefaler andre studenter å gjøre det samme. Vi vil snart skrive innlegg om avdelingene på sykehuset og resten av oppholdet, så følg med på bloggen!