Kick-off for ny forskningsgruppe!

I dag har vi hatt kick-off for ny forskningsgruppe som har tilhørighet på Instituttet vårt. Den nye gruppen heter Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv og ledes av Unni Sveen. Per i dag er det 13 forskere som er tilknyttet denne forskningsgruppen, og over fire hele stillinger med forskningstid inngår. Videre er et av fokusområdene å ha masterstudenter og stipendiater med som er tilknyttet prosjekter i forskningsgruppen.

En stor del av forskningsgruppen «Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv» sine medlemmer per i dag samlet for kick-off.

Forskningsgruppen har tre pilarer:

  • Aktivitet og deltagelse i generell befolkning og i grupper med helseutfordringer
  • Komplekse intervensjoner – oppsummere, utvikle, pilotere, gjøre ekspirimenter og implementering
  • Kunnskapstranslasjon – brukerinvolvering, samarbeid mellom klinikere, forskere og deres miljøer – og studenter

Forskningsgruppen er også presentert på OsloMet sin nettside, hvor du finner oversikt over tilknyttede forskere og deres profiler. Ta kontakt dersom du tenker at denne forskningsgruppen er noe for deg!

Er master i ergoterapi noe for deg?

Unni Sveen leder Master i ergoterapi ved OsloMet

Unni Sveen har nettopp vært på samling med de studentene på master i ergoterapi som jobber med masteroppgaven sin nå. Hun forteller: «vi er så godt fornøyd med masterstudentene og hvordan de jobber! Det er mange spennende temaer; alt fra bruk av hånd i daglige aktiviteter hos barn med CP, til hvordan ergoterapeuter jobber innen psykisk helse med såkalte FACT-team, til eldres bruk av nettbrett». Master i ergoterapi gir mulighet for fordypning i ergoterapifaget, samtidig som man er en del av et fagmiljø på tvers av mastere på Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet. 

Det er mange som lurer på om de kan studere master i ergoterapi på fulltid. I søknadsweb tilbys det kun deltidsplasser, men Unni Sveen sier; «du må søke på ergoterapi master på deltid, men vi tilrettelegger for løp på 2, 3 og 4år. Hvis du ønsker å studere på fulltid eller ha et annet løp enn vanlig deltid over 4år, så tar du bare kontakt med oss». Det er professor i ergoterapi Unni Sveen som leder programmet, i tett samarbeid med Ingvild Kjeken og Tore Bonsaksen. I tillegg bidrar en lang rekke forskere og lærere fra ergoterapiutdanningen på OsloMet og andre eksterne både som forelesere og veiledere.

Master i ergoterapi fikk toppscore på siste måling i studiebarometeret. Mange studenter sier de er særlig fornøyd med at de kan begynne tidlig å jobbe med tema for masteroppgaven, og på den måten fordype seg i sitt interessefelt gjennom hele studiet. Det er mange muligheter for å ta del i forskningprosjekter ved ergoterapiutdanningen på OsloMet som masterstudent, men studentene kobler seg også til prosjekter andre steder som for eksempel på arbeidsplassen. Det er også fullt mulig å utvikle et eget prosjekt! 

Å ta en master gir nye muligheter i arbeidslivet. For eksempel gir det kompetanse som er viktig inn i utviklingsprosjekter i praksisfeltet. OsloMet har laget en liten serie for deg som vurderer; er master er noe for deg?

 

Historisk: første med master i ergoterapi!

En historisk begivenhet på ergoterapiutdanningen! I dag ble første kandidat med master i ergoterapi fra Norge, Øyvor Haugsbakk Talåsen, uteksaminert ved OsloMet Storbyuniversitetet. Tittel på oppgaven er «Det handler om å gi folk en sjanse». Dette er en kvalitativ studie om hvordan personer med traumatisk hodeskade opplever arbeidslivet ti år etter skaden.

Mona Dahl gratulerer Øyvor Talåsen med master i ergoterapi. Veilederne Unni Sveen og Nada Andelic ved siden av.

Hovedveileder har vært Unni Sveen og medveileder har vært Nada Andelic. Kandidat, veiledere, sensorer og instituttleder er alle meget fornøyde! Nå kommer det ferske kandidater med master i ergoterapi på løpende bånd framover.

Les mer om master i ergoterapi – lurer du på noe? Les også vårt innlegg om vanlige spørsmål og svar om masteren her.

Ergoterapistudenter deltar i Workplace Visit prosjektet

Akkurat nå deltar 13 ergoterapeutstudenter i et forskningsprosjekt som handler om å utvikle ny kunnskap om metoden arbeidsplassvurdering. Dette blir derved temaet for fem av bacheloroppgavene som avlegges denne våren ved OsloMet.

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Arbeidsplassvurdering (APV) overfor sykmeldte er en velutprøvd og effektiv metode for å identifisere behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. I det vi har kalt «Workplace Visit Project», ønsker vi blant annet å få oversikt over hvordan dette tiltaket brukes i Norge. Dette fordi vi ser at det er mindre bruk av APV her, sammenlignet med andre land. Dette gjør vi gjennom fire delstudier: 1) en spørreundersøkelse om ergoterapeuter og fysioterapeuters bruk av APV, 2) intervjuer med ergoterapeuter og fysioterapeuter om bruk av APV, 3) kartlegging av hvordan APV utføres/rapporteres gjennom å studere APV-rapporter, og 4) en analyse av registerdata fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om bruk av tiltaket «APV ved fysioterapeut/ergoterapeut». Disse studiene vil bli brukt til videre kunnskaps- og metodeutvikling innen tiltaket APV.

Ny kunnskap vil også bli implementert i de nettbaserte kursene som allerede er utviklet i prosjektet, i minikurset «Lær APV overfor sykmeldte på 1-2-3» som over 230 har gjennomført, og i onlinekurset «Lær APV» med cirka 100 deltagere. Ny kunnskap fra studiene vil også brukes i en ny oppfølgingsmodell for langtidssykemeldte som vi har kalt «Hva nå?». Effekten av modellen «Hva nå?» skal videre testes i en randomisert kontrollert studie i NAV-Rogaland og NAV-Trøndelag.

Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen

Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom miljøene Presenter – Making Sense of Science, programområdet Samfunnsdeltagelse i skole og arbeidsliv ved UiS, og ergoterapeututdanningen ved OsloMet. En rekke ergoterapeuter og andre fagpersoner deltar i prosjektet, som ledes av professor Randi Wågø Aas. Norsk ergoterapeutforbund har vært en nær samarbeidspartner i dette prosjektet helt fra starten.

 «Vi vet at det er på arbeidsplassen de største barrierene for å kunne delta finnes».

Prosjektleder Randi Wågø Aas

Ergoterapeutstudentene jobber nå med intervjuer av ergoterapeuter som har erfaring med APV, og med spørreundersøkelsen som går til både ergoterapeuter og fysioterapeuter. Har du ikke fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen, men jobber med APV? Ta kontakt med lisebet.skeie.skarpaas@oslomet.no. Vi vil gjerne at du deltar med dine erfaringer, slik at vi kan få bedre oversikt over hvordan tiltaket brukes. Resultatene skal brukes til å videreutvikle kunnskap og praksis innen metoden APV. Dette er et felt hvor mulighetsrommet er stort for å oppnå arbeidsdeltagelse for flere!

Spørsmål og svar: Master i ergoterapi

Det er i underkant av 3 måneder til 15.april og søknadsfrist for 3.kull på Master i ergoterapi! Mange har spørsmål om studiet; om man kan ta studiet på deltid eller heltid, hva man kan skrive om i masteroppgaven, eller hvordan studiet kan kombineres med jobb. Under har vi samlet typiske spørsmål for deg som tenker på å søke om opptak, eller som er ny student.

Men først; det er mange fornøyde studenter som allerede er i gang med master i ergoterapi. Victoria Croker Ritter startet i det første kullet og er kommet langt i studiet. Allerede i det første emnet om ergoterapi i arbeids- og hverdagsliv begynner studentene å jobbe med tema de er interessert i opp mot masteroppgaven. Victoria forteller: «At vi helt fra begynnelsen blir sporet inn på tema, har hjulpet meg å komme i gang med oppgaven».

Victoria Croker Ritter studerer master i ergoterapi

Miriam Lervåg Hallquist er allerede godt i gang med masteroppgaven sin. Hun sier: «Det er veldig inspirerende å fordype seg i ergoterapi sammen med engasjerte lærere og medstudenter med erfaring fra andre felt». Les også intervjuet med Linnea Dammen som sier hun blir faglig sterkere med master i ergoterapi.

Miriam Lervåg Hallquist er godt i gang med masteroppgaven i ergoterapi

Vi har også en Masterflyer som du kan bruke selv eller dele med andre. Men nå over til de vanlige spørsmålene med svar:

Hvordan kan jeg kombinere studiet med jobb? Studiet er samlingsbasert, med samlinger som i hovedsak varer en uke. Våre studenter har erfart at deltidsstudiet lar seg kombinerer med jobb. Det er alltid lurt å ha en dialog med arbeidsgiver tidlig, og ta opp mulighet for permisjon med lønn de ukene du er på samlinger.

Kan jeg ta studiet på heltid? Selv om det i utgangspunktet er et deltidsstudium kan du velge hvor rask progresjon du vil ha. Du kan ta studiet på 2 år, dvs. på heltid, eller bruke 3 til 4 år. For eksempel kan du:

  • Ta emnene for de to første årene over ett år, og starte med masteroppgaven det andre året. Deretter kan du arbeide med oppgaven over ett eller to år.
  • Eller du kan ta de fem obligatoriske emnene over to år, slik det er lagt opp for deltid, og deretter gjennomføre masteroppgaven på ett år.

Hva kan jeg skrive om i masteroppgave? Oppgaven skal skrives over et tema som er relevant for ergoterapi-praksis. Dette åpner for mange ulike tema, siden faget ergoterapi favner bredt. Noen eksempler på tema som studentene våre arbeider med er:

  • Ergoterapi-intervensjoner for barn med CP
  • Ergoterapi for asylsøkere
  • Hjerneskade og arbeidsliv
  • Slagrammedes opplevelse av kognitiv kartlegging
  • Kognitiv trening ved førstegangs psykose
  • Sorg hos foreldre til barn med kroniske tilstander
  • Hvordan påvirker fatigue etter slag muligheten for å komme tilbake i arbeid?
  • Hvordan kan bruk av velferdsteknologi påvirke livskvaliteten til hjemmeboende eldre med lettere hukommelsesproblemer?
  • Hvilket forhold er det mellom KDA-selvrapportert aktivitetsbalanse, helse og endringsmotivasjon blant yrkesaktive kontoransatte i Norge?

Hvordan får jeg veileder? De fleste studentene har veileder som jobber ved ergoterapiutdanningen på OsloMet. Noen har veileder fra arbeidsplassen sin, eller andre de har et samarbeid med, i f.eks. et pågående prosjekt. Det er også gode muligheter til å knytte seg opp mot prosjekter som er i gang hos oss ved ergoterapi-instituttet. De fleste veiledere er ergoterapeuter, men noen har også veiledere med annen faglig bakgrunn. Man må imidlertid være dosent eller har en doktorgrad for å være veileder for en masterstudent.

Gir mastergraden rett til høyere lønn? Noen arbeidsplasser har en regel om lønnstillegg etter endt master, mens hos andre kan det være en forhandlingssak.

Blir jeg automatisk ergoterapi-spesialist? Det kan være at din arbeidsplass gir deg status som spesial-ergoterapeut. For å bli godkjent ergoterapi-spesialist av forbundet Ergoterapeutene må en del andre krav innfris. Imidlertid vil det fra 2020 være et krav at man har en mastergrad for å bli spesialist-godkjent.

Møter jeg ‘bare’ ergoterapeuter på studiet? Hovedemnet ‘ergoterapi i hverdags- og arbeidsliv’ er et rent ergoterapi-emne. Undervisning i alle de tre emnene om metode og vitenskapsteori foregår sammen med studenter fra ulike helseprofesjoner. Emnet kunnskapstranslasjon er også åpent for mange ulike profesjoner.

Hva koster studiet? OsloMet er et statlig universitet og tar ikke betalt for ordinære studier utover semesteravgift.

Når begynner studiet? Studiestart er i slutten av august. Du finner programplan og timeplan som er linket fra masterstudiets nettside.

Har du flere spørsmål?
Kontakt oss på e-post eller telefon

Unni Sveen unni.sveen@hioa.no Mobil 918 84 768    

Ingvild Kjeken  ingvild.kjeken@hioa.no  Mobil 988 02 614 

Dere er stjerner på deres felt!

Dosent Tore Bonsaksen og professor Randi Wågø Aas

Vi har hatt tiltredelsesseminar og fest ved instituttet i forbindelse med at Tore Bonsaksen har fått opprykk til dosent i ergoterapi og Randi Wågø Aas til professor i arbeidshelse. Instituttleder Mona Dahl åpnet arrangementet med å fortelle: «Det er høye krav til forskning, undervisning, veiledning, å benytte flere formidlingsformer og være innovativ for å nå dit dere er i dag. Dere har begge oppfylt alle disse kriteriene og er stjerner på deres felt!».

Randi Wågø Aas startet med å presentere sitt faglige arbeid med tittelen «Forskning på sykefravær: work in progress?». Hun definerte hva en professor er, nemlig en som skal offentlig fremføre og være ekspert på sitt felt. Hennes svar til dette var at «ekspertens fremste kjennetegn er at han vet hva han ikke kan». Videre gav hun et historisk tilbakeblikk på kunnskapssynet som har utviklet seg fra tanken om vitenskap som absolutte sannheter, til  moderne vitenskap som bygger på uvitenheten. Aas sier: «…vi leter for å finne nye svar på de store utfordringene i samfunnet».

Videre gav Randi Wågø Aas et overblikk over dagens situasjon for sykefravær i Norge. Hun hevdet at vi fortsatt tror på sykmelding i helsevesenet, og at aktivitet skjer best ved pisk og tvang. Dette er ikke i overensstemmelse med det vi vet fra forskning. Når sykefravær skal studeres må vi være bevisst at det er ulike faktorer som påvirker helse og sykefravær. Vi må også anerkjenne deltagelse som en egen faktor!

Forskningsfeltet har skiftet retning fra å fokusere på å forebygge sykdom til forebygging av uførhet. Eller med andre ord: hvordan vi kan ha aktive hverdags- og arbeidsliv på tross av helseplager. Hun snakket videre om sykmelding som et valg. Hvorfor går noen på jobb på tross av helseplager? I dag ser vi et økende fokus på at kunnskap fra helsefremmende arbeid, forebygging og tilbakeføring smeltes sammen. Mennesker har hele liv, og arbeid er den viktigste aktivitetsarenaen for voksne!

Randi Wågø Aas arbeider ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Akershus og Presenter – Making Sense of Science. Hun underviser og veileder mange studenter på ulike nivå, og er tilknyttet en rekke ulike forskere og miljø. Mye av forskningen i dag handler om tiltak og intervensjoner. Hvordan tiltakene må være for å få folk tilbake til jobb, er et sentralt spørsmål. Til slutt hentet hun opp tittelen på foredraget: kommer vi oss videre på forskningsfeltet innen sykefravær? Hun mener at koproduksjon av kunnskap er veien mot noen flere svar. På spørsmålet om det er progresjon, svarer hun: JA! Det er bare to professorer i arbeidshelse i Norge, og det er stort behov for forskning videre innen dette feltet.

Kollegaer, samarbeidspartnere og familie var til stede for å høre tiltredelsesforelesningene.

Tore Bonsaksens tiltredelsesforedrag som dosent hadde han kalt «Hva har jeg lært så langt?». Utgangspunktet for opprykket var hans brede plattform med forskning og utviklingsarbeid innen ergoterapi, psykisk helse og pedagogikk. Selv kaller han spøkefullt det han driver med «Mosjonsforskning», og med det mener han forskning i mindre format. Han trakk fram noen sentrale felt som han har jobbet med over tid i denne forelesningen.

Ett område er kroniske sykdommer og det å mestre dagliglivet med en kronisk lidelse. Med utgangspunkt i Lærings- og mestringssentrenes fremvekst har han bidratt med forskning på lærings- og mestringskurs for personer med sykelig overvekt og KOLS. Han forklarte hvordan tro på egen mestring og reell mestring er to ulike fenomen, men sier at disse også kan henge sammen. Forskningen viser at det å ha høy utdanning, være mann og ha et arbeid gir høyere mestringsforventning. Det har også vist seg gjennom forskningen at det er mulig å påvirke mestringsforventning gjennom kursene. Om denne opprettholdes over tid kommer derimot an på faktorer som sykdommens karakter.

Tore Bonsaksen har samarbeidet med forskere i Singapore, Australia og Hong Kong om en studie av studenter innen ergoterapi og læringsprosesser. De spurte seg hva læring i høyere utdanning handler om? Utgangspunktet er studentenes intellektuelle modenhet og konteksten som finnes for læring. Bonsaksen forklarte at det er ulike tilnærminger til læring. Det å være interessert i å lære for læringens skyld kalles dyp læring, mens en mer overfladisk tilnærming til læring handler om å passere eksamen. En strategisk læringstilnærming er fokusert mot å gjøre det best mulig for å være konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Det som kommer ut av læringen er i denne studien målt i form av karakterer. Bonsaksen har også sett hvordan generell mestringstro henger sammen med  de ulike tilnærmingene til læring. Det viser seg da at de som scorer høyt på generell mestringstro har mer dyp og strategisk læring, og mindre overfladisk tilnærming til læring.

Tore Bonsaksen takket blant annet ergoterapeutene fra praksisfeltet som har bidratt inn i utdanning og forskning på Instituttet.

Når det gjelder formidling av forskning er Tore Bonsaksen opptatt av at det fortsatt er viktig å publisere artikler i det norske tidsskriftet Ergoterapeuten. På denne måten når vi de vi ønsker! Han mener at om vi innen norsk ergoterapi bare publiserte i internasjonale, engelskspråklige tidsskrifter ville kunnskapen bli utilgjengelig for mange. Et fysisk fagblad med vekt på å publisere artikler på norsk har fortsatt noe for seg! Bonsaksen avsluttet med å si at yrket har vært viktig for han, og han takket mange eksterne samarbeidspartnere innen undervisning og forskning. I tillegg trakk han frem at mange studenter har bidratt som forskningsassistenter. Tore Bonsaksen er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har i tillegg en bistilling ved VID høgskole i Sandnes.

Det kom videre en rekke spørsmål til begge foreleserne, og flere ønsket å gratulere og si noen ord til både dosent og professor. Ved instituttet og innen fagfeltet ergoterapi er vi både stolte og glade for å ha to så kompetente, innovative og produktive forskere, undervisere og kollegaer blant oss. Vi gratulerer og ønsker dere lykke til med det videre arbeidet! Har du lyst til å samarbeide med blant annet disse to? Søk på Master i ergoterapi!

Randi Wågø Aas og Tore Bonsaksen gratuleres av Nils Erik Ness som er leder for forbundet Ergoterapeutene.

Jeg anbefaler videreutdanningen i Kunnskapstranslasjon!

Anita Engeset er seniorrådgiver i forbundet Ergoterapeutene, og tok våren 2016 emnet i Kunnskapstranslasjon som er utviklet i samarbeid mellom HiOA og Presenter – Making Sense of Science. Her kan du lese hennes gjesteblogginnlegg om hvorfor hun anbefaler utdanningen.

Dette kurset var midt i blinken og svært nyttig for mitt arbeid i fagpolitisk avdeling i Norsk Ergoterapeutforbund. Det faglige innholdet var veldig relevant. Det legges stadig større vekt på å gjøre helse- og velferdstjenestene kunnskapsbasert. Ergoterapeutene skal ha en kunnskapsbasert tilnærming som skal danne grunnlag for forbundets politiske prioriteringer og arbeid, samt faglig oppdatering og kursvirksomhet. Det har skjedd en rivende utvikling innen faget, og flere og flere tar mastergrad, doktorgrad – og vi har til og med fått noen professorer.

Anita Engeset

Anita Engeset fra forbundet Ergoterapeutene har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.

Ergoterapeutene ser det som en viktig samfunnsoppgave å bidra til gode helse- og velferdstjenester for brukerne og samfunnet. I den forbindelse arbeider forbundets politikere opp imot politiske myndigheter både lokalt og sentralt. Det er derfor viktig å til enhver tid kjenne til hva som er samfunnets helse- og velferdsutfordringer, hva sier forskningen og hvordan kan ergoterapeuter bidra med sin kompetanse. Det er en fordel at ergoterapeuter føler seg kompetent og har den nødvendige kompetansen som kreves før en forventer at de omsetter ny kunnskap i praksis. I dag opplever en et gap mellom den gode forskningen og praksis – og utfordringer er å gjøre denne forskningen tilgjengelig og anvendbar i praksis. 

Utdanningen har gitt meg en større forståelse og en rekke strategier og intervensjoner for å oversette og gjøre forskning med vekt på systematiske oversikter, tilgjengelig og anvendbar for praksis. Hjelp til å tenke nytt i måten en kommuniserer faget til beslutningstakere og andre og til å utvikle fagkurs for å gjøre det lettere for ergoterapeuter å implementere det i sin praksis. Og ikke minst større bevissthet og strategier for tettere dialog med medlemmene m.m.

I en travel hverdag kan det ofte være vanskelig å prioritere tid til etter- og videreutdanning. I og med at denne utdanningen er nettbasert, er den mer fleksibel. Jeg kunne legge det mer opp selv, når passet meg best å studere. Undervisningsstoff blir lagt ut tidlig  og en kan gå tilbake til undervisningssnutter, presentasjoner og annet materiell. Veldig nyttig å kunne stille spørsmål og få veiledning på facebook, dette kunne jeg utnyttet mye mer.

Interessert? Les mer om emnet i Kunnskapstranslasjon. Dette emnet inngår i Master i Ergoterapi – hvorfor ikke «tjuvstarte» på en masterutdanning og ta dette emnet allerede nå i høst?

Interessert i å ta i bruk forskning i din jobbhverdag?

Nå er vi i gang med nytt opptak til masteremnet i Kunnskapstranslasjon. Dette er et nettbasert emne på ti studiepoeng som starter opp 1. november. Aktuelle for å ta emnet er ansatte i helsetjeneste, NAV, skole, barnehage, barnevern, arbeidsliv, media og i tillegg aktører og beslutningstakere innen politikk. Kunnskapstranslasjon handler om å lære praktiske strategier for hvordan forskning kan gjøres relevant og tas i bruk i samfunnet.

Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen

Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen

Faglig ansvarlig for Kunnskapstranslasjonsemnet er førsteamanuensis Randi Wågø Aas. Hun sier følgende:

Kanskje lurer du på om de metodene du bruker har støtte i forskning? Eller kanskje du har ønsket å vite mer om forskning? Og lurt på om forskning kunne gjort tilbudet ditt bedre til for eksempel elever, pasienter eller brukere? Da kan emnet i Kunnskapstranslasjon gi deg kunnskap og strategier du kan bruke i din praksis. 

Videre forteller hun at emnet også kan være nyttig for journalister og kommunikasjonsrådgivere. Disse jobber ofte med å presentere forskning, og kan lure på om de angriper denne kunnskapen på en hensiktsmessig måte.

Cathrine Hagby har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.

Cathrine Hagby har studert Kunnskapstranslasjon på nettet.

Vi har også hørt hva tidligere student, Cathrine Hagby, synes om emnet i Kunnskapstranslasjon. Hun jobber til daglig ved NAV Hjelpemiddelsentral i Buskerud, og forteller at undervisningen ble lagt ut til hvert emne. Hun kunne sitte hjemme i ro og mak og følge forelesningene akkurat når det passet henne.

Jeg kunne se forelesningene flere ganger etter behov og spole tilbake der jeg ikke fikk med meg det som ble sagt. Selv om emnet kunnskapstranslasjon var nytt for meg, var det gøy å lese seg opp og spennende å utfordre seg selv. Det ga arbeidsdagen min en ny retning.

Hagby forteller videre at:

Det var gøy å få veiledning på Facebook. Jeg fikk erfare at det faktisk fungerer å gjennomføre kurs på sosiale medier, med web-basert undervisning og oppfølging. Nyttig å se på kunnskapsutvikling i et nytt perspektiv! Det jeg har lært kan hjelpe meg til å jobbe mer kunnskapsbasert, her og nå.

Du kan se en introduksjonsfilm til emnet på Presenter – Making Sense of Science sin hjemmeside.

Lurer du på hva Kunnskapstranslasjon er? Les dette blogginnlegget skrevet av Randi Wågø Aas.

Fremmer digital historiefortelling refleksjoner etter praksis?

Som en del av studentenes bearbeiding av praksiserfaringer i andre studieår, har vi de siste årene brukt digital historiefortelling ved Ergoterapiutdanningen. Det siste året har noen av lærerne, Vigdis Holmberg, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas, også arbeidet med en artikkel om våre erfaringer med å bruke denne metoden. Artikkelen beskriver både hvordan workshopen ved utdanningen er bygd opp, hvilket teorigrunnlag vi har for å bruke historiefortelling i ergoterapi og studentenes erfaringer med refleksjon over praksis på denne måten. Dette har vi gjort i samarbeid med Grete Jamissen, som er HiOAs ekspert på digital historiefortelling, og Pip Hardy som driver Patient Voices i Storbritannia.

Du kan lese hele artikkelen «Digital Storytelling as Poetic Reflection in Occupational Therapy Education: An Empirical Study» i Open Journal of Occupational Therapy.

20160523_112923Cecilie Krüger laget en digital historie om digital historiefortelling i utdanningen. Denne historien ble brukt som illustrasjon da vi var på COTEC-ENOTHE konferansen i Galway og hadde workshop om temaet der.

Det var stor interesse blant deltakerne i workshopen for å dele erfaringer. Vi har derfor opprettet en gruppe på facebook for interesserte i Digital historiefortelling i ergoterapi.

COTEC-ENOTHE konferanse i Galway

Forrige uke var det duket for europeisk ergoterapikonferanse i Galway i Irland. Dette var første gang det europeiske ergoterapiforbundet COTEC og det europeiske nettverket for utdanning ENOTHE arrangerte en felles konferanse. Temaet var «Connect» – det ble oppfordret til å bygge broer og gjøre en felles innsats; praksis, utdanning og forskning, for å møte de sosiale og helsemessige utfordringene Europa står overfor.

20160617_140807

Den gamle universitetsbygningen ved National University Ireland – Galway.

En rekke lærere fra Ergoterapiutdanningen ved HiOA bidro med innlegg, symposier, postere og workshop. Også tre av ergoterapistudentene deltok med innlegg. Tora Nilsen og Elin Jøranlid Pedersen fra kull 14 arrangerte workshopen «Digital storytelling for reflection and learning from experience» sammen med Grete Jamissen, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas.

20160618_093825

Grete, Lisebet, Tora, Elin og Cecilie er klar for Workshop med digital historiefortelling. Foto: Torhild Stimo.

Tora og Elin presenterte de digitale fortellingene de laget i forbindelse med praksis nå i vår, og fikk skryt og positive tilbakemeldinger fra lærere som representerte utdanninger både i Europa og Nord-Amerika. Under kan du se Toras film, som ble laget fra praksis i Fontenehus.

Maria Fouad er nylig ferdig med bachelorstudiet i ergoterapi, og det siste året har hun arbeidet som forskningsassistent ved utdanningen. Maria presenterte «Characteristics of norwegian clubhouse members and factors associated with their participation in work and education» for en fullsatt sal. Du kan lese programmet fra konferansen og abstraktene fra alle innleggene på konferansens side.20160618_115142

20160618_125251

Forbundsleder for Ergoterapeutene, Nils Erik Ness, gratulerte Maria med innlegget.

De siste årene har Brian Ellingham ved Ergoterapiutdanningen vært president i ENOTHE. Vervet gikk ut etter denne konferansen, og han fikk mange positive tilbakemeldinger for sin innsats i det europeiske nettverket. Den neste COTEC-ENOTHE konferansen vil foregå i Praha i 2020. Følg med på ENOTHEs eller COTECs hjemmesider.

President Brian

Presidentene for ENOTHE, Brian Ellingham, og COTEC, Stephanie Saenger, åpnet den 1. felles konferansen med over 1000 ergoterapeuter fra hele verden til stede.