Kick-off for ny forskningsgruppe!

I dag har vi hatt kick-off for ny forskningsgruppe som har tilhørighet på Instituttet vårt. Den nye gruppen heter Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv og ledes av Unni Sveen. Per i dag er det 13 forskere som er tilknyttet denne forskningsgruppen, og over fire hele stillinger med forskningstid inngår. Videre er et av fokusområdene å ha masterstudenter og stipendiater med som er tilknyttet prosjekter i forskningsgruppen.

En stor del av forskningsgruppen «Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv» sine medlemmer per i dag samlet for kick-off.

Forskningsgruppen har tre pilarer:

  • Aktivitet og deltagelse i generell befolkning og i grupper med helseutfordringer
  • Komplekse intervensjoner – oppsummere, utvikle, pilotere, gjøre ekspirimenter og implementering
  • Kunnskapstranslasjon – brukerinvolvering, samarbeid mellom klinikere, forskere og deres miljøer – og studenter

Forskningsgruppen er også presentert på OsloMet sin nettside, hvor du finner oversikt over tilknyttede forskere og deres profiler. Ta kontakt dersom du tenker at denne forskningsgruppen er noe for deg!

Ergoterapistudenter deltar i Workplace Visit prosjektet

Akkurat nå deltar 13 ergoterapeutstudenter i et forskningsprosjekt som handler om å utvikle ny kunnskap om metoden arbeidsplassvurdering. Dette blir derved temaet for fem av bacheloroppgavene som avlegges denne våren ved OsloMet.

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Arbeidsplassvurdering (APV) overfor sykmeldte er en velutprøvd og effektiv metode for å identifisere behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. I det vi har kalt «Workplace Visit Project», ønsker vi blant annet å få oversikt over hvordan dette tiltaket brukes i Norge. Dette fordi vi ser at det er mindre bruk av APV her, sammenlignet med andre land. Dette gjør vi gjennom fire delstudier: 1) en spørreundersøkelse om ergoterapeuter og fysioterapeuters bruk av APV, 2) intervjuer med ergoterapeuter og fysioterapeuter om bruk av APV, 3) kartlegging av hvordan APV utføres/rapporteres gjennom å studere APV-rapporter, og 4) en analyse av registerdata fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om bruk av tiltaket «APV ved fysioterapeut/ergoterapeut». Disse studiene vil bli brukt til videre kunnskaps- og metodeutvikling innen tiltaket APV.

Ny kunnskap vil også bli implementert i de nettbaserte kursene som allerede er utviklet i prosjektet, i minikurset «Lær APV overfor sykmeldte på 1-2-3» som over 230 har gjennomført, og i onlinekurset «Lær APV» med cirka 100 deltagere. Ny kunnskap fra studiene vil også brukes i en ny oppfølgingsmodell for langtidssykemeldte som vi har kalt «Hva nå?». Effekten av modellen «Hva nå?» skal videre testes i en randomisert kontrollert studie i NAV-Rogaland og NAV-Trøndelag.

Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen

Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom miljøene Presenter – Making Sense of Science, programområdet Samfunnsdeltagelse i skole og arbeidsliv ved UiS, og ergoterapeututdanningen ved OsloMet. En rekke ergoterapeuter og andre fagpersoner deltar i prosjektet, som ledes av professor Randi Wågø Aas. Norsk ergoterapeutforbund har vært en nær samarbeidspartner i dette prosjektet helt fra starten.

 «Vi vet at det er på arbeidsplassen de største barrierene for å kunne delta finnes».

Prosjektleder Randi Wågø Aas

Ergoterapeutstudentene jobber nå med intervjuer av ergoterapeuter som har erfaring med APV, og med spørreundersøkelsen som går til både ergoterapeuter og fysioterapeuter. Har du ikke fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen, men jobber med APV? Ta kontakt med lisebet.skeie.skarpaas@oslomet.no. Vi vil gjerne at du deltar med dine erfaringer, slik at vi kan få bedre oversikt over hvordan tiltaket brukes. Resultatene skal brukes til å videreutvikle kunnskap og praksis innen metoden APV. Dette er et felt hvor mulighetsrommet er stort for å oppnå arbeidsdeltagelse for flere!

Spørsmål og svar: Master i ergoterapi

Det er i underkant av 3 måneder til 15.april og søknadsfrist for 3.kull på Master i ergoterapi! Mange har spørsmål om studiet; om man kan ta studiet på deltid eller heltid, hva man kan skrive om i masteroppgaven, eller hvordan studiet kan kombineres med jobb. Under har vi samlet typiske spørsmål for deg som tenker på å søke om opptak, eller som er ny student.

Men først; det er mange fornøyde studenter som allerede er i gang med master i ergoterapi. Victoria Croker Ritter startet i det første kullet og er kommet langt i studiet. Allerede i det første emnet om ergoterapi i arbeids- og hverdagsliv begynner studentene å jobbe med tema de er interessert i opp mot masteroppgaven. Victoria forteller: «At vi helt fra begynnelsen blir sporet inn på tema, har hjulpet meg å komme i gang med oppgaven».

Victoria Croker Ritter studerer master i ergoterapi

Miriam Lervåg Hallquist er allerede godt i gang med masteroppgaven sin. Hun sier: «Det er veldig inspirerende å fordype seg i ergoterapi sammen med engasjerte lærere og medstudenter med erfaring fra andre felt». Les også intervjuet med Linnea Dammen som sier hun blir faglig sterkere med master i ergoterapi.

Miriam Lervåg Hallquist er godt i gang med masteroppgaven i ergoterapi

Vi har også en Masterflyer som du kan bruke selv eller dele med andre. Men nå over til de vanlige spørsmålene med svar:

Hvordan kan jeg kombinere studiet med jobb? Studiet er samlingsbasert, med samlinger som i hovedsak varer en uke. Våre studenter har erfart at deltidsstudiet lar seg kombinerer med jobb. Det er alltid lurt å ha en dialog med arbeidsgiver tidlig, og ta opp mulighet for permisjon med lønn de ukene du er på samlinger.

Kan jeg ta studiet på heltid? Selv om det i utgangspunktet er et deltidsstudium kan du velge hvor rask progresjon du vil ha. Du kan ta studiet på 2 år, dvs. på heltid, eller bruke 3 til 4 år. For eksempel kan du:

  • Ta emnene for de to første årene over ett år, og starte med masteroppgaven det andre året. Deretter kan du arbeide med oppgaven over ett eller to år.
  • Eller du kan ta de fem obligatoriske emnene over to år, slik det er lagt opp for deltid, og deretter gjennomføre masteroppgaven på ett år.

Hva kan jeg skrive om i masteroppgave? Oppgaven skal skrives over et tema som er relevant for ergoterapi-praksis. Dette åpner for mange ulike tema, siden faget ergoterapi favner bredt. Noen eksempler på tema som studentene våre arbeider med er:

  • Ergoterapi-intervensjoner for barn med CP
  • Ergoterapi for asylsøkere
  • Hjerneskade og arbeidsliv
  • Slagrammedes opplevelse av kognitiv kartlegging
  • Kognitiv trening ved førstegangs psykose
  • Sorg hos foreldre til barn med kroniske tilstander
  • Hvordan påvirker fatigue etter slag muligheten for å komme tilbake i arbeid?
  • Hvordan kan bruk av velferdsteknologi påvirke livskvaliteten til hjemmeboende eldre med lettere hukommelsesproblemer?
  • Hvilket forhold er det mellom KDA-selvrapportert aktivitetsbalanse, helse og endringsmotivasjon blant yrkesaktive kontoransatte i Norge?

Hvordan får jeg veileder? De fleste studentene har veileder som jobber ved ergoterapiutdanningen på OsloMet. Noen har veileder fra arbeidsplassen sin, eller andre de har et samarbeid med, i f.eks. et pågående prosjekt. Det er også gode muligheter til å knytte seg opp mot prosjekter som er i gang hos oss ved ergoterapi-instituttet. De fleste veiledere er ergoterapeuter, men noen har også veiledere med annen faglig bakgrunn. Man må imidlertid være dosent eller har en doktorgrad for å være veileder for en masterstudent.

Gir mastergraden rett til høyere lønn? Noen arbeidsplasser har en regel om lønnstillegg etter endt master, mens hos andre kan det være en forhandlingssak.

Blir jeg automatisk ergoterapi-spesialist? Det kan være at din arbeidsplass gir deg status som spesial-ergoterapeut. For å bli godkjent ergoterapi-spesialist av forbundet Ergoterapeutene må en del andre krav innfris. Imidlertid vil det fra 2020 være et krav at man har en mastergrad for å bli spesialist-godkjent.

Møter jeg ‘bare’ ergoterapeuter på studiet? Hovedemnet ‘ergoterapi i hverdags- og arbeidsliv’ er et rent ergoterapi-emne. Undervisning i alle de tre emnene om metode og vitenskapsteori foregår sammen med studenter fra ulike helseprofesjoner. Emnet kunnskapstranslasjon er også åpent for mange ulike profesjoner.

Hva koster studiet? OsloMet er et statlig universitet og tar ikke betalt for ordinære studier utover semesteravgift.

Når begynner studiet? Studiestart er i slutten av august. Du finner programplan og timeplan som er linket fra masterstudiets nettside.

Har du flere spørsmål?
Kontakt oss på e-post eller telefon

Unni Sveen unni.sveen@hioa.no Mobil 918 84 768    

Ingvild Kjeken  ingvild.kjeken@hioa.no  Mobil 988 02 614 

Kurs: Aktivitetskalkulator for å regulere energibruk

I januar 2018 arrangerer HiOA i samarbeid med Meander Medisch Centrum to kurs i bruk av aktivitetskalkulator. Fra Nederland kommer Greke Hulstein-van Gennep og Karin ten Hove-Moerdijk, og norske foredragsholdere er Kirsti Hellesøy og Irma Pinxsterhuis. Kurset er aktuelt for ergoterapeuter som møter pasienter med nedsatt og/eller varierende energi. Aktivitetskalkulatoren er en metode som gjør det mulig for pasienter med fatigue og/eller smerter å planlegge sin hverdag ut fra energinivå. 

Irma Pinxsterhuis fra HiOA

Kontaktperson ved HiOA er Irma Pinxsterhuis. Hun ble kjent med metoden da hun deltok på tilsvarende kurs ved Revmatismesykehuset på Lillehammer i januar 2015. Pinxsterhuis sier: «Jeg har fått referert så mange positive erfaringer med metoden, og har derfor tatt på meg ansvaret for oversettelsen av metoden til norsk.»

Irma Pinxsterhuis forteller om bruken av metoden: «Aktivitetskalkulatoren er en metode som gjør det mulig for pasienter med fatigue og/eller smerter å planlegge sin hverdag ut fra energinivå. Det første som gjøres er å tilegne seg innsikt i energiforbruket til klienten. Det gjøres gjennom å la klienten i noen dager registrere hvilke aktiviteter han/hun har utført. Etterpå kategoriseres aktivitetene etter hvor mye energi de ulike aktivitetene ble opplevd å koste. Når en aktivitet koster energi, vurderer klienten om aktiviteten kan kategoriseres som lett, middels eller tung. Når en aktivitet oppleves å gi energi, er den avslappende.»

«Aktivitetene gjøres deretter om til poeng basert på kategoriseringen og varigheten av de ulike aktivitetene. Poengene summeres for hver dag. Til slutt fastsettes basisnivået som er aktivitetsnivået klienten klarer til enhver tid, uavhengig om det handler om en god eller en dårlig dag. Beregning av basisnivået tar utgangspunkt i gjennomsnittlig poengsum for dagene som er blitt registrert, men hver enkelt velger selv sitt eget basisnivå til slutt. Basisnivået brukes som utgangspunkt for planlegging av hverdagen og kan justeres etter hvert.»

Ergoterapeuter kan bruke aktivitetskalkulatoren for klienter med forskjellige sykdommer, som kronisk smerte/utmattelse, Multiple Sklerose (M.S.), Parkinson, KOLS eller hjerneslag. Det er viktig at klienten er i en stabil fase når metoden tas i bruk. Aktivitetskalkulatoren kan også være nyttig for overbelastede omsorgspersoner, og den kan i tillegg brukes av barn.

Kurset i bruk av aktivitetskalkulator vil gi en grundig innføring i metoden gjennom en kombinasjon av foredrag og praktiske øvelser. Samme kurs gjentas to ganger, og du melder deg derfor på til den tiden som passer best.

Tid:

  • 22. og 23. januar 2018 (hovedsakelig på engelsk)
  • 25. og 26. januar 2018 (hovedsakelig på norsk)

Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 46

Se kursinvitasjon for praktisk informasjon og påmelding.

Dere er stjerner på deres felt!

Dosent Tore Bonsaksen og professor Randi Wågø Aas

Vi har hatt tiltredelsesseminar og fest ved instituttet i forbindelse med at Tore Bonsaksen har fått opprykk til dosent i ergoterapi og Randi Wågø Aas til professor i arbeidshelse. Instituttleder Mona Dahl åpnet arrangementet med å fortelle: «Det er høye krav til forskning, undervisning, veiledning, å benytte flere formidlingsformer og være innovativ for å nå dit dere er i dag. Dere har begge oppfylt alle disse kriteriene og er stjerner på deres felt!».

Randi Wågø Aas startet med å presentere sitt faglige arbeid med tittelen «Forskning på sykefravær: work in progress?». Hun definerte hva en professor er, nemlig en som skal offentlig fremføre og være ekspert på sitt felt. Hennes svar til dette var at «ekspertens fremste kjennetegn er at han vet hva han ikke kan». Videre gav hun et historisk tilbakeblikk på kunnskapssynet som har utviklet seg fra tanken om vitenskap som absolutte sannheter, til  moderne vitenskap som bygger på uvitenheten. Aas sier: «…vi leter for å finne nye svar på de store utfordringene i samfunnet».

Videre gav Randi Wågø Aas et overblikk over dagens situasjon for sykefravær i Norge. Hun hevdet at vi fortsatt tror på sykmelding i helsevesenet, og at aktivitet skjer best ved pisk og tvang. Dette er ikke i overensstemmelse med det vi vet fra forskning. Når sykefravær skal studeres må vi være bevisst at det er ulike faktorer som påvirker helse og sykefravær. Vi må også anerkjenne deltagelse som en egen faktor!

Forskningsfeltet har skiftet retning fra å fokusere på å forebygge sykdom til forebygging av uførhet. Eller med andre ord: hvordan vi kan ha aktive hverdags- og arbeidsliv på tross av helseplager. Hun snakket videre om sykmelding som et valg. Hvorfor går noen på jobb på tross av helseplager? I dag ser vi et økende fokus på at kunnskap fra helsefremmende arbeid, forebygging og tilbakeføring smeltes sammen. Mennesker har hele liv, og arbeid er den viktigste aktivitetsarenaen for voksne!

Randi Wågø Aas arbeider ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Akershus og Presenter – Making Sense of Science. Hun underviser og veileder mange studenter på ulike nivå, og er tilknyttet en rekke ulike forskere og miljø. Mye av forskningen i dag handler om tiltak og intervensjoner. Hvordan tiltakene må være for å få folk tilbake til jobb, er et sentralt spørsmål. Til slutt hentet hun opp tittelen på foredraget: kommer vi oss videre på forskningsfeltet innen sykefravær? Hun mener at koproduksjon av kunnskap er veien mot noen flere svar. På spørsmålet om det er progresjon, svarer hun: JA! Det er bare to professorer i arbeidshelse i Norge, og det er stort behov for forskning videre innen dette feltet.

Kollegaer, samarbeidspartnere og familie var til stede for å høre tiltredelsesforelesningene.

Tore Bonsaksens tiltredelsesforedrag som dosent hadde han kalt «Hva har jeg lært så langt?». Utgangspunktet for opprykket var hans brede plattform med forskning og utviklingsarbeid innen ergoterapi, psykisk helse og pedagogikk. Selv kaller han spøkefullt det han driver med «Mosjonsforskning», og med det mener han forskning i mindre format. Han trakk fram noen sentrale felt som han har jobbet med over tid i denne forelesningen.

Ett område er kroniske sykdommer og det å mestre dagliglivet med en kronisk lidelse. Med utgangspunkt i Lærings- og mestringssentrenes fremvekst har han bidratt med forskning på lærings- og mestringskurs for personer med sykelig overvekt og KOLS. Han forklarte hvordan tro på egen mestring og reell mestring er to ulike fenomen, men sier at disse også kan henge sammen. Forskningen viser at det å ha høy utdanning, være mann og ha et arbeid gir høyere mestringsforventning. Det har også vist seg gjennom forskningen at det er mulig å påvirke mestringsforventning gjennom kursene. Om denne opprettholdes over tid kommer derimot an på faktorer som sykdommens karakter.

Tore Bonsaksen har samarbeidet med forskere i Singapore, Australia og Hong Kong om en studie av studenter innen ergoterapi og læringsprosesser. De spurte seg hva læring i høyere utdanning handler om? Utgangspunktet er studentenes intellektuelle modenhet og konteksten som finnes for læring. Bonsaksen forklarte at det er ulike tilnærminger til læring. Det å være interessert i å lære for læringens skyld kalles dyp læring, mens en mer overfladisk tilnærming til læring handler om å passere eksamen. En strategisk læringstilnærming er fokusert mot å gjøre det best mulig for å være konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Det som kommer ut av læringen er i denne studien målt i form av karakterer. Bonsaksen har også sett hvordan generell mestringstro henger sammen med  de ulike tilnærmingene til læring. Det viser seg da at de som scorer høyt på generell mestringstro har mer dyp og strategisk læring, og mindre overfladisk tilnærming til læring.

Tore Bonsaksen takket blant annet ergoterapeutene fra praksisfeltet som har bidratt inn i utdanning og forskning på Instituttet.

Når det gjelder formidling av forskning er Tore Bonsaksen opptatt av at det fortsatt er viktig å publisere artikler i det norske tidsskriftet Ergoterapeuten. På denne måten når vi de vi ønsker! Han mener at om vi innen norsk ergoterapi bare publiserte i internasjonale, engelskspråklige tidsskrifter ville kunnskapen bli utilgjengelig for mange. Et fysisk fagblad med vekt på å publisere artikler på norsk har fortsatt noe for seg! Bonsaksen avsluttet med å si at yrket har vært viktig for han, og han takket mange eksterne samarbeidspartnere innen undervisning og forskning. I tillegg trakk han frem at mange studenter har bidratt som forskningsassistenter. Tore Bonsaksen er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har i tillegg en bistilling ved VID høgskole i Sandnes.

Det kom videre en rekke spørsmål til begge foreleserne, og flere ønsket å gratulere og si noen ord til både dosent og professor. Ved instituttet og innen fagfeltet ergoterapi er vi både stolte og glade for å ha to så kompetente, innovative og produktive forskere, undervisere og kollegaer blant oss. Vi gratulerer og ønsker dere lykke til med det videre arbeidet! Har du lyst til å samarbeide med blant annet disse to? Søk på Master i ergoterapi!

Randi Wågø Aas og Tore Bonsaksen gratuleres av Nils Erik Ness som er leder for forbundet Ergoterapeutene.

God stemning i kullet på master i ergoterapi!

Denne uka har studentene på master i ergoterapi vært samlet til 3. ukessamling i emnet om intervensjoner i arbeids- og hverdagsliv. Dette emnet er ergoterapispesifikt. En rekke forelesere har vært inne og undervist om ulike intervensjoner for å fremme helse, aktivitet og deltagelse i samfunnet.

Masterstudentene i kull 2016 i klasserommet i KK-senteret ved HiOA.

Det er god stemning i kullet, og en aktiv gjeng som diskuterer relevans for ergoterapi, både i praksis og forskning, av det som legges fram. Målet for denne ukas samling har vært å forstå sammenheng mellom teori, intervensjon og bruk av måleinstrumenter og intervjuer innen arbeids- og hverdagsliv.

Randi Wågø Aas

Blant annet har Randi Wågø Aas undervist om intervensjoner for å fremme deltagelse i arbeidslivet. Hun kom med mange eksempler fra egen forskning i forhold til arbeidsrettet rehabilitering. På dette feltet skjer det en stor utvikling i Norge i dag. Aas viste til ulike studier fra individnivå knyttet til den enkelte sykmeldte, og opp mot aktørnivå. Videre også hvordan tilbudet til sykmeldte er organisert på et overordnet systemnivå.

Unni Sveen er ansvarlig for masteren, og Ingvild Kjeken er ansvarlige for dette emnet. De følger undervisningen i samlingene tett, og trekker linjene mellom de ulike innleggene. Kjeken og Aas er enige om at ergoterapeuter har mye å bidra med inn mot å fremme deltagelse i arbeidslivet for enda flere.

Randi Wågø Aas og Ingvild Kjeken avrunder undervisningen om arbeidsrettet rehabilitering.

Synes du dette høres spennende ut? Det nærmer seg søknadsfrist for opptaket i 2017! Les mer om Master i ergoterapi på HiOA sine nettsider, og søk innen 1.mars!

Lurer du på hvilken karrierevei du skal gå etter fullført bachelor? Hold av fredag 10.februar fra kl. 15.00 – da inviterer vi til karriereboost ved ergoterapiutdanningen for nåværende og tidligere studenter – mer informasjon om sted og program kommer snart!

Bli ekspert på ditt fagområde!

Master i ergoterapi starter opp høsten 2016 ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiet har hovedfokus på intervensjoner i hverdagsliv og arbeidsliv. Du kan velge å ta studiet over to år på heltid eller deltid over tre til fire år.

Se filmen under og la deg inspirere!

Søknadsfrist er 1. mars!

Les mer om Master i ergoterapi her.

 

Grip sjansen: endelig kurs i PRPP!

Høsten 2015 skal det arrangeres  kurs i Perceive, Recall, Plan and Perform (PRPP) systemet for kartlegging og intervensjon, og i tillegg en seminardag. I den forbindelse har vi snakket med Linda Stigen som er arrangør. Stigen er til daglig stipendiat i ergoterapi ved Høgskolen i Gjøvik.

LInda Stigen 2

Hva er PRPP?

PRPP systemet for kartlegging og intervensjon er et standardisert kliensentrert redskap for personer som på grunn av kognitive vansker har problemer med aktivitetsutførelse. Gjennom kartleggingen får vi et bilde på hvordan personers kognitive funksjon virker inn på daglige aktiviteter. Gjennom PRPP intervensjonen får du et redskap som veileder deg til hvilke intervensjoner som vil være relevant og på hvilket nivå du bør legge intervensjonen på. PRPP er utviklet av Dr.Chris Chapparo og Dr.Judy Ranka fra Sydney i Australia.

Norsk hjul

Hvorfor skal ergoterapeuter gå på PRPP kurs?

Som ergoterapeuter har vi et unikt fokus på aktivitetsutførelse og trenger redskaper for å kartlegge dette. For å kunne igangsette individualiserte intervensjoner er vi avhengig av å ha redskaper for grundig kartlegging av daglige aktiviteter.

Hvem kan ha nytte av kurset?

Ergoterapeuter som jobber med personer som av ulike årsaker har vansker med aktivitetsutførelse på grunn av kognitive vansker. PRPP kan benyttes uavhengig av diagnose, alder, kjønn, kultur og kontekst hvor aktivitetene utføres.

Hva vil de som deltar lære i løpet av kurset?

En metode som kartlegger ressurser og begrensninger i kognitiv funksjon som virker inn på aktivitetsutførelsen. Intervensjonen guider deg i å igangsette relevante tiltak basert på PRPP kartleggingen. PRPP systemet hjelper deg med å bli mer strukturert i både kartlegging og intervensjon for personer med kognitive vansker i daglige aktiviteter.

Det er første gangen intervensjonskurset holdes i Norge. Man må ha gjennomført kartleggingskurset og hatt erfaring med å benytte den i sin praksis før man melder seg på intervensjonskurset.

PRPP Assessment Course 2015

PRPP Intervention Course 2015

I forbindelse med at Dr. Judy Ranka og Dr. Chris Chapparo kommer for å holde kurset har vi planlagt et seminar om kartlegging av kognitiv funksjon. Seminaret vil bli holdt på Gardermoen 19.10.15. I seminaret vil det blant annet bli fokusert på internasjonale trender i ergoterapeutisk kartlegging av kognitiv funksjon, økologiske modeller for kartlegging, i tillegg til at norske prosjekter vil bli presentert. Programmet er foreløpig ikke helt klart, men hold av datoen!

Seminar Gardermoen

Se Ergoterapeutenes kurskalender for program og påmelding.

For spørsmål om kursene kontakt linda.stigen@hig.no