Kick-off for ny forskningsgruppe!

I dag har vi hatt kick-off for ny forskningsgruppe som har tilhørighet på Instituttet vårt. Den nye gruppen heter Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv og ledes av Unni Sveen. Per i dag er det 13 forskere som er tilknyttet denne forskningsgruppen, og over fire hele stillinger med forskningstid inngår. Videre er et av fokusområdene å ha masterstudenter og stipendiater med som er tilknyttet prosjekter i forskningsgruppen.

En stor del av forskningsgruppen «Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv» sine medlemmer per i dag samlet for kick-off.

Forskningsgruppen har tre pilarer:

  • Aktivitet og deltagelse i generell befolkning og i grupper med helseutfordringer
  • Komplekse intervensjoner – oppsummere, utvikle, pilotere, gjøre ekspirimenter og implementering
  • Kunnskapstranslasjon – brukerinvolvering, samarbeid mellom klinikere, forskere og deres miljøer – og studenter

Forskningsgruppen er også presentert på OsloMet sin nettside, hvor du finner oversikt over tilknyttede forskere og deres profiler. Ta kontakt dersom du tenker at denne forskningsgruppen er noe for deg!

Ergoterapistudenter deltar i Workplace Visit prosjektet

Akkurat nå deltar 13 ergoterapeutstudenter i et forskningsprosjekt som handler om å utvikle ny kunnskap om metoden arbeidsplassvurdering. Dette blir derved temaet for fem av bacheloroppgavene som avlegges denne våren ved OsloMet.

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Arbeidsplassvurdering (APV) overfor sykmeldte er en velutprøvd og effektiv metode for å identifisere behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. I det vi har kalt «Workplace Visit Project», ønsker vi blant annet å få oversikt over hvordan dette tiltaket brukes i Norge. Dette fordi vi ser at det er mindre bruk av APV her, sammenlignet med andre land. Dette gjør vi gjennom fire delstudier: 1) en spørreundersøkelse om ergoterapeuter og fysioterapeuters bruk av APV, 2) intervjuer med ergoterapeuter og fysioterapeuter om bruk av APV, 3) kartlegging av hvordan APV utføres/rapporteres gjennom å studere APV-rapporter, og 4) en analyse av registerdata fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om bruk av tiltaket «APV ved fysioterapeut/ergoterapeut». Disse studiene vil bli brukt til videre kunnskaps- og metodeutvikling innen tiltaket APV.

Ny kunnskap vil også bli implementert i de nettbaserte kursene som allerede er utviklet i prosjektet, i minikurset «Lær APV overfor sykmeldte på 1-2-3» som over 230 har gjennomført, og i onlinekurset «Lær APV» med cirka 100 deltagere. Ny kunnskap fra studiene vil også brukes i en ny oppfølgingsmodell for langtidssykemeldte som vi har kalt «Hva nå?». Effekten av modellen «Hva nå?» skal videre testes i en randomisert kontrollert studie i NAV-Rogaland og NAV-Trøndelag.

Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen

Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom miljøene Presenter – Making Sense of Science, programområdet Samfunnsdeltagelse i skole og arbeidsliv ved UiS, og ergoterapeututdanningen ved OsloMet. En rekke ergoterapeuter og andre fagpersoner deltar i prosjektet, som ledes av professor Randi Wågø Aas. Norsk ergoterapeutforbund har vært en nær samarbeidspartner i dette prosjektet helt fra starten.

 «Vi vet at det er på arbeidsplassen de største barrierene for å kunne delta finnes».

Prosjektleder Randi Wågø Aas

Ergoterapeutstudentene jobber nå med intervjuer av ergoterapeuter som har erfaring med APV, og med spørreundersøkelsen som går til både ergoterapeuter og fysioterapeuter. Har du ikke fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen, men jobber med APV? Ta kontakt med lisebet.skeie.skarpaas@oslomet.no. Vi vil gjerne at du deltar med dine erfaringer, slik at vi kan få bedre oversikt over hvordan tiltaket brukes. Resultatene skal brukes til å videreutvikle kunnskap og praksis innen metoden APV. Dette er et felt hvor mulighetsrommet er stort for å oppnå arbeidsdeltagelse for flere!

Dere er stjerner på deres felt!

Dosent Tore Bonsaksen og professor Randi Wågø Aas

Vi har hatt tiltredelsesseminar og fest ved instituttet i forbindelse med at Tore Bonsaksen har fått opprykk til dosent i ergoterapi og Randi Wågø Aas til professor i arbeidshelse. Instituttleder Mona Dahl åpnet arrangementet med å fortelle: «Det er høye krav til forskning, undervisning, veiledning, å benytte flere formidlingsformer og være innovativ for å nå dit dere er i dag. Dere har begge oppfylt alle disse kriteriene og er stjerner på deres felt!».

Randi Wågø Aas startet med å presentere sitt faglige arbeid med tittelen «Forskning på sykefravær: work in progress?». Hun definerte hva en professor er, nemlig en som skal offentlig fremføre og være ekspert på sitt felt. Hennes svar til dette var at «ekspertens fremste kjennetegn er at han vet hva han ikke kan». Videre gav hun et historisk tilbakeblikk på kunnskapssynet som har utviklet seg fra tanken om vitenskap som absolutte sannheter, til  moderne vitenskap som bygger på uvitenheten. Aas sier: «…vi leter for å finne nye svar på de store utfordringene i samfunnet».

Videre gav Randi Wågø Aas et overblikk over dagens situasjon for sykefravær i Norge. Hun hevdet at vi fortsatt tror på sykmelding i helsevesenet, og at aktivitet skjer best ved pisk og tvang. Dette er ikke i overensstemmelse med det vi vet fra forskning. Når sykefravær skal studeres må vi være bevisst at det er ulike faktorer som påvirker helse og sykefravær. Vi må også anerkjenne deltagelse som en egen faktor!

Forskningsfeltet har skiftet retning fra å fokusere på å forebygge sykdom til forebygging av uførhet. Eller med andre ord: hvordan vi kan ha aktive hverdags- og arbeidsliv på tross av helseplager. Hun snakket videre om sykmelding som et valg. Hvorfor går noen på jobb på tross av helseplager? I dag ser vi et økende fokus på at kunnskap fra helsefremmende arbeid, forebygging og tilbakeføring smeltes sammen. Mennesker har hele liv, og arbeid er den viktigste aktivitetsarenaen for voksne!

Randi Wågø Aas arbeider ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Akershus og Presenter – Making Sense of Science. Hun underviser og veileder mange studenter på ulike nivå, og er tilknyttet en rekke ulike forskere og miljø. Mye av forskningen i dag handler om tiltak og intervensjoner. Hvordan tiltakene må være for å få folk tilbake til jobb, er et sentralt spørsmål. Til slutt hentet hun opp tittelen på foredraget: kommer vi oss videre på forskningsfeltet innen sykefravær? Hun mener at koproduksjon av kunnskap er veien mot noen flere svar. På spørsmålet om det er progresjon, svarer hun: JA! Det er bare to professorer i arbeidshelse i Norge, og det er stort behov for forskning videre innen dette feltet.

Kollegaer, samarbeidspartnere og familie var til stede for å høre tiltredelsesforelesningene.

Tore Bonsaksens tiltredelsesforedrag som dosent hadde han kalt «Hva har jeg lært så langt?». Utgangspunktet for opprykket var hans brede plattform med forskning og utviklingsarbeid innen ergoterapi, psykisk helse og pedagogikk. Selv kaller han spøkefullt det han driver med «Mosjonsforskning», og med det mener han forskning i mindre format. Han trakk fram noen sentrale felt som han har jobbet med over tid i denne forelesningen.

Ett område er kroniske sykdommer og det å mestre dagliglivet med en kronisk lidelse. Med utgangspunkt i Lærings- og mestringssentrenes fremvekst har han bidratt med forskning på lærings- og mestringskurs for personer med sykelig overvekt og KOLS. Han forklarte hvordan tro på egen mestring og reell mestring er to ulike fenomen, men sier at disse også kan henge sammen. Forskningen viser at det å ha høy utdanning, være mann og ha et arbeid gir høyere mestringsforventning. Det har også vist seg gjennom forskningen at det er mulig å påvirke mestringsforventning gjennom kursene. Om denne opprettholdes over tid kommer derimot an på faktorer som sykdommens karakter.

Tore Bonsaksen har samarbeidet med forskere i Singapore, Australia og Hong Kong om en studie av studenter innen ergoterapi og læringsprosesser. De spurte seg hva læring i høyere utdanning handler om? Utgangspunktet er studentenes intellektuelle modenhet og konteksten som finnes for læring. Bonsaksen forklarte at det er ulike tilnærminger til læring. Det å være interessert i å lære for læringens skyld kalles dyp læring, mens en mer overfladisk tilnærming til læring handler om å passere eksamen. En strategisk læringstilnærming er fokusert mot å gjøre det best mulig for å være konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Det som kommer ut av læringen er i denne studien målt i form av karakterer. Bonsaksen har også sett hvordan generell mestringstro henger sammen med  de ulike tilnærmingene til læring. Det viser seg da at de som scorer høyt på generell mestringstro har mer dyp og strategisk læring, og mindre overfladisk tilnærming til læring.

Tore Bonsaksen takket blant annet ergoterapeutene fra praksisfeltet som har bidratt inn i utdanning og forskning på Instituttet.

Når det gjelder formidling av forskning er Tore Bonsaksen opptatt av at det fortsatt er viktig å publisere artikler i det norske tidsskriftet Ergoterapeuten. På denne måten når vi de vi ønsker! Han mener at om vi innen norsk ergoterapi bare publiserte i internasjonale, engelskspråklige tidsskrifter ville kunnskapen bli utilgjengelig for mange. Et fysisk fagblad med vekt på å publisere artikler på norsk har fortsatt noe for seg! Bonsaksen avsluttet med å si at yrket har vært viktig for han, og han takket mange eksterne samarbeidspartnere innen undervisning og forskning. I tillegg trakk han frem at mange studenter har bidratt som forskningsassistenter. Tore Bonsaksen er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har i tillegg en bistilling ved VID høgskole i Sandnes.

Det kom videre en rekke spørsmål til begge foreleserne, og flere ønsket å gratulere og si noen ord til både dosent og professor. Ved instituttet og innen fagfeltet ergoterapi er vi både stolte og glade for å ha to så kompetente, innovative og produktive forskere, undervisere og kollegaer blant oss. Vi gratulerer og ønsker dere lykke til med det videre arbeidet! Har du lyst til å samarbeide med blant annet disse to? Søk på Master i ergoterapi!

Randi Wågø Aas og Tore Bonsaksen gratuleres av Nils Erik Ness som er leder for forbundet Ergoterapeutene.

Samhandlingsseminar: Hvordan dele kunnskap og bygge kompetanse?

Brain Ellingham er prosjektmedarbeider fra HiOA og har ansvar for psykisk helse praksis

Brian Ellingham fra HiOA vil ønske  velkommen på vegne av profesjonsrådet

I regi av Profesjonsrettet fagråd inviterer OUS og HiOA til et nytt
samhandlingsseminar for ergoterapeuter.

Når: 19. oktober 2016
Tid: Kl. 0900 – 1530
Sted: Store auditorium, 2. etg., bygg 4. på Gaustad, Oslo Universitetssykehus

Hensikten med seminaret er å ha en arena hvor kunnskap kan deles, slik at flere kan få nytte av det i sin hverdag. I tillegg er det et ønske at seminaret skal kunne inspirere og motivere flere til å starte små og store prosjekter for å bygge kompetanse.

Kari Aursand

Kari Aursand fra OUS

Det er lagt inn idemyldring i programmet for dagen. Introduksjonen til dette vil gis av Kari Aursand fra OUS. Utgangspunktet for idemyldringen er «Hvordan samarbeider ergoterapeutene i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten –
hva er utfordringene og hvordan forbedre samarbeidet?«.

Videre vil det være idemyldring i grupper om utfordringer i forbindelse med Samhandlingsreformen. Gruppene vil diskutere hvordan reformen påvirker oppgavene i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og på ergoterapeututdanningen.

Se invitasjon til samhandlingsseminaret. Seminaret søker godkjenning for 7 timer i spesialistordningen hos forbundet Ergoterapeutene.

Meld deg på til Lillabeth.Sorhuus@hioa.no innen 7. oktober!

samhandlingsseminar

COTEC-ENOTHE konferanse i Galway

Forrige uke var det duket for europeisk ergoterapikonferanse i Galway i Irland. Dette var første gang det europeiske ergoterapiforbundet COTEC og det europeiske nettverket for utdanning ENOTHE arrangerte en felles konferanse. Temaet var «Connect» – det ble oppfordret til å bygge broer og gjøre en felles innsats; praksis, utdanning og forskning, for å møte de sosiale og helsemessige utfordringene Europa står overfor.

20160617_140807

Den gamle universitetsbygningen ved National University Ireland – Galway.

En rekke lærere fra Ergoterapiutdanningen ved HiOA bidro med innlegg, symposier, postere og workshop. Også tre av ergoterapistudentene deltok med innlegg. Tora Nilsen og Elin Jøranlid Pedersen fra kull 14 arrangerte workshopen «Digital storytelling for reflection and learning from experience» sammen med Grete Jamissen, Cecilie Krüger og Lisebet Skeie Skarpaas.

20160618_093825

Grete, Lisebet, Tora, Elin og Cecilie er klar for Workshop med digital historiefortelling. Foto: Torhild Stimo.

Tora og Elin presenterte de digitale fortellingene de laget i forbindelse med praksis nå i vår, og fikk skryt og positive tilbakemeldinger fra lærere som representerte utdanninger både i Europa og Nord-Amerika. Under kan du se Toras film, som ble laget fra praksis i Fontenehus.

Maria Fouad er nylig ferdig med bachelorstudiet i ergoterapi, og det siste året har hun arbeidet som forskningsassistent ved utdanningen. Maria presenterte «Characteristics of norwegian clubhouse members and factors associated with their participation in work and education» for en fullsatt sal. Du kan lese programmet fra konferansen og abstraktene fra alle innleggene på konferansens side.20160618_115142

20160618_125251

Forbundsleder for Ergoterapeutene, Nils Erik Ness, gratulerte Maria med innlegget.

De siste årene har Brian Ellingham ved Ergoterapiutdanningen vært president i ENOTHE. Vervet gikk ut etter denne konferansen, og han fikk mange positive tilbakemeldinger for sin innsats i det europeiske nettverket. Den neste COTEC-ENOTHE konferansen vil foregå i Praha i 2020. Følg med på ENOTHEs eller COTECs hjemmesider.

President Brian

Presidentene for ENOTHE, Brian Ellingham, og COTEC, Stephanie Saenger, åpnet den 1. felles konferansen med over 1000 ergoterapeuter fra hele verden til stede.

Utdanning og praksis hånd i hånd

Mali Melhus har vært prosejktleder for samarbeidsprosjektet mellom HiOA og OUS

Mali Melhus har vært prosejktleder for samarbeidsprosjektet mellom HiOA og OUS

Mali Melhus og Brian Ellingham fra Ergoterapiutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) samarbeider med Lene Fogtmann Jespersen og Cecilia Celo fra Oslo Universitetssykehus (OUS) om et praksisprosjekt som har blitt finansiert gjennom Samarbeidsmidler.

Hvorfor startet dere opp dette prosjektet? 

Ergoterapi på OUS er organisert spredt, både geografisk og i forhold til ledelse. Vi ønsket å skape en mulighet for fellesskap både for studentene og veilederne, for å bidra til kunnskapsutveksling på tvers av fagmiljøene. Melhus og Jespersen (HiOA Rapport 2014) kartla behovene sett fra lærere, studenter og veiledere sitt ståsted gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene viste behov for;

– tettere samarbeid mellom utdanning og praksis
– at utdanningen blir mer synlig i praksis
– bedre integrere teori og praksis

Dette er helt i tråd med politiske føringer som har kommet de siste årene som Meld. St. 13, og UHR rapporter vedrørende kvalitetssikring av praksis.

Hva konkret gjorde dere for å heve kvaliteten i praksis? 

Lene FJ

Lene Fogtmann Jespersen har vært prosjektmedarbeider siden oppstart, og veileder studenter i grupper ved OUS.

Vi utarbeidet og gjennomførte et gruppeopplegg for studentene, både i psykisk og somatisk helse, i de tre store praksisperiodene i bachelorutdanningen i ergoterapi. Her gav vi mulighet for refleksjon sammen med medstudenter og gruppeveilederne, og samarbeidslæring på tvers av klinikker.

Sentralt er at alle delene av prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid mellom utdanning og praksis, og at gruppene ledes av to veiledere sammen, en fra HiOA og en fra OUS. Innholdet i gruppeveiledningen var relatert til arbeidsoppgaver knyttet til forskningsbasert praksis, utvalgte læringsutbytter og fokus på kjernekompetansen i ergoterapi.

Vi har hatt tett samarbeid med praksisveilederne gjennom praksisperiodene. Både to gruppemøter med veilederne, mailer underveis til hele veilederkorpset og direkte kontakt underveis med den enkelte veileder. I tillegg deltar veilederne på en gruppesamling sammen med studentene.

Hva synes studentene og praksisveilederne om denne måten å jobbe med veiledning på?

Studentene gir positive tilbakemeldinger på veiledningen. For eksempel gir det mer mening å ta opp arbeid med læringsutbytter når de får diskutert dem med andre studenter i gruppeveiledning mens de er i praksis. Det trekkes også fram at det å forberede seg før en veiledning og sette seg inn i stoffet var lærerikt. En student forteller om sammenhengen mellom teori og praksis:

«Det gjør at alt, både det teoretisk og det praktiske, samkjøres veldig bra»

Gruppeveiledning

Gruppeveiledning på OUS med studenter fra kull 14 som er i praksis nå våren 2016.

En annen student trekker fram at å reflektere sammen med andre var lærerikt:

«Høre andre tanker, hva de tenker, gjør at jeg får flere tanker selv, å snakke høyt sammen med andre er en god måte å lære på.»

FullSizeRender

Cecilia Celo fra OUS er prosjekt-medarbeider, og veileder i praksis.

Praksisveilederne mener også at det er bra når HiOA og OUS samarbeider, fordi det gjør det lettere for studenten å se sammenhengen mellom teori og praksis. Praksisveilederne merker at gruppeveiledningen gir studentene flere perspektiver. I tillegg har dette samarbeidet en positiv virkning på ønsket om å være veileder:

«Samarbeidet bærer frukt på sikt, gjør det enklere å si ja til å være veileder»

 

Vil studenter og veiledere også i framtiden dra nytte av disse erfaringene? 

Brain Ellingham er prosjektmedarbeider fra HiOA og har ansvar for psykisk helse praksis

Brain Ellingham er prosjektmedarbeider fra HiOA og har ansvar for psykisk helse praksis.

«Ja, det vil de», kan veileder fra HiOA, Mali Melhus, fortelle. Gruppeveiledningene er etablert som et fast opplegg ved OUS, og en forenklet og tilpasset utgave av gruppeopplegget gjennomføres nå for alle studenter i psykisk helse praksis. Ergoterapiutdanningen jobber med å se på muligheter for å implementere gruppeveiledning som et fast tilbud for alle studenter i alle praksisperioder ved utdanningen ved HiOA.

I tillegg gjør prosjektgruppen nå en stor innsats med å spre erfaringene i ulike forum. De skal blant annet presentere prosjektet på den Europeiske fag- og utdanningskonferansen COTEC- ENOTHE i Galway i Irland i juni. De har skrevet artikkel som nå i april publiseres i Ergoterapeuten, og er i ferd med å utarbeide en manual. I tillegg har gruppeopplegget som blir beskrevet i artikkelen blitt tildelt Utdanningsprisen for 2016 ved OUS.