Seks ergoterapistudenter i Windhoek

Pernille, Linda og Helene er i Namibia i praksis

Heisann 🙂 Her kommer en liten hilsen fra Windhoek. Vi er seks ergoterapistudenter fra OsloMet som er på utveksling i Namibia. Vi jobber på Katutura Hospital og Central Hospital.

Vi nærmer oss siste uke i praksis, og har hatt et fantastisk opphold. På onsdagen hadde avdelingen for psykisk helse «Coffee shop». Dette er et arrangement på avdelingen hvor pasientene selger mat de har laget, og ting de har laget på ergoterapien. De stiller ut blandt annet batik, leather work og treverk. Her ble vi også kjent med ergoterapistudentene fra Namibia, og vi avtalte å møtes igjen.

Så på fredag denne uken møttes vi i parken for å spise, spille spill og bli kjent med hverandres hverdag. Ergoterapiutdanningen i Namibia var helt ny for 2. år siden, så disse studentene er de første ergoterapeutene Namibia utdanner selv. Klassene deres er mindre enn i Norge foreløpig, 2. klasse har bare 11 studenter. På utdanningen lærer de mye av det samme som oss, men det er også mye ulikt. For eksempel varer utdanningen i 4 år, og de må lære seg et helt nytt språk iløpet av utdannigen. I Namibia har de ulike stammene forskjellige språk, og studentene kan da velge et av disse som de ønsker å lære.

 

De norske studentene hadde piknik sammen med ergoterapistudenter fra Namibia

Det har virkelig vært lærerikt å ha praksis i Namibia, og vi anbefaler andre studenter å gjøre det samme. Vi vil snart skrive innlegg om avdelingene på sykehuset og resten av oppholdet, så følg med på bloggen!

Stor interesse for kurs i aktivitetsanalyse

Rundt 45 ergoterapeuter deltok på «EVA introduksjonskurset» som ble avsluttet torsdag 7.februar. Introduksjonskurset hadde fokus på anvendelse av Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystemet (EVA) i observasjon og kartlegging av aktivitetsutførelse.

Kurset gikk over to dager med en utprøving på eget arbeidssted i mellomperioden. Deltakerne fikk en innføring i kartlegging av kvaliteten i aktivitetsutførelse med fokus på handlinger og ferdigheter. Kurset la også vekt på anvendelse av en felles faglig terminologi for å beskrive og formidle ergoterapeutisk kjernekompetanse.

 

Kurslederne Brian Ellingham, Lene Fogtmann Jespersen og Ellen Gjertsen Clark.

En av kurslederne, Ellen Gjertsen Clark, sier: «Det var veldig gledelig at så mange deltok på kurset, både studentveiledere og øvrige klinikere fra mange ulike arbeidsfelt.  Dette ga bredde i gruppediskusjoner og muligheter til å bekrefte felles faglig ståsted.» 

Kursholderne forteller videre at for de som er veiledere i praksis gav kurset bedre innsikt i et redskap som studentene fra OsloMet også kjenner til. Dermed var introduksjonskurset et bidrag til økt kvalitet på praksis under utdanning  for studentene – samtidig som veileder får økt sin egen kompetanse.

Videre skal det arrangeres to fordypningskurs knyttet til EVA i mars, det ene med fokus på samspillet mellom kroppsfunksjoner, ferdigheter og omgivelser.  Det andre er mer direkte rettet mot veiledere da kurset omhandler Metodisk bruk av aktivitet og bruk av EVA i praksisstudiene. For begge kursene er det alt registrert flere påmeldte.

Er du interessert i kuset? Sjekk ut bloggen EVA aktivitetsanalyse – der finner du program og lenke til påmelding!

 

En avslutning og mange begynnelser – vi ser fram mot 2019!

Året 2018 har vært preget av mange små og store forandringer og nyvinninger ved Ergoterapiutdanningen. Vi har gått fra å være høgskole til universitet, og vi har derfor uteksaminert de første ergoterapeutene fra OsloMet – Storbyuniversitetet – og de første med norsk master i ergoterapi. Også den første ergoterapeuten med PhD i Helsevitenskap fra OsloMet har fullført sin grad i 2018 – det gjorde Linda Stigen like før jul.

Representanter fra fysio- og ergoterapiutdanningene i Canada.

Internasjonalisering er i fokus på hele OsloMet, og det diskuteres for tiden om målet om at 20% av studentene skal på utveksling skal økes til en enda større andel. I høst dro representanter fra ergoterapiutdanningen sammen med representanter fra fysioterapiutdanningen ved OsloMet til Canada for å hente inspirasjon og sondere videre muligheter for samarbeid om utdanning og forskning. Per i dag har vi blant annet samarbeid med University of Western Ontario i London om prosjektet Aging Globally. Målet for 2019 er å jobbe videre med avtalene ved Universitet i Canada, og åpne mulighetene for utveksling både på bachelor, master og PhD-nivå.

Lærerstaben har fått nye tilskudd, og noen har endret stilling – men den største endringen høsten 2018 har vært at Dorte Norenberg har markert sin overgang til pensjonisttilværelsen. Dorte har ivaretatt en rekke ulike roller ved utdanningen gjennom mange år, og har vært en uunnværlig kollega og ressurs for alle ved utdanningen, både faglig og sosialt.

Dorte Lybye Norenberg i sofadiskusjon med Mona Asbjørnslett om aktivitetsvitenskap, sosiologi og ergoterapi.

I november hadde vi en fin markering med en rekke innslag med gode ord til og om Dorte. Høydepunktet var en sofadiskusjon der hun fikk utdype tanker om ergoterapi og eget liv. Hun elsker engasjerte studenter, og hatt glede av å kombinere ergoterapi og sosiologi. Dorte mener vi skal ha fokus på kompetansen vi har og hvordan vi bruker denne – og være eksplisitte på vårt bidrag som ergoterapeuter.

Når noen tar fatt på nye veier, blir det også åpninger for andre – vi har nå ledig stilling ved ergoterapiutdanningen og ser fram til å ta imot (minst en) ny kollega i 2019!

Jan Marius Gathen, Mari Klokkerud, Vanja Rizvic, Live Øverlier, Trude Husjord og Karoline Ekse Jensen bidro i panelet på Karriereboost i oktober.

Ved ergoterpiutdanningen har vi fortsatt med Karriereboost-arrangement i 2018 – og dette er en tradisjon som har kommet for å bli. Fokus på karriere for ergoterapeuter og nettverksbygging på tvers av kull og ut mot praksisfeltet er viktig og spennende.

Marte Slemskogen Hartz Moe, Miriam Lervåg Hallqvist og Idun Fjeldberg fra Master i ergoterapi.

Vi har også i 2018 startet opp med Seminar med fokus på ergoterapiforskning, der  masterprosjektene ved utdanningen var i fokus i høst. De første ergoterapeutene med norsk master i ergoterapi imponerte med sine spennende og relevante prosjekter – og det ble flere faglige diskusjoner om veien videre for forskning innen ergoterapi. Vi håper dette arrangementet i 2019 kan tiltrekke seg enda flere studenter og ergoteapeuter fra praksisfeltet!

Takk til alle som har involvert seg i ergoterapiutdanningen ved OsloMet i  2018 – vi gleder oss til 2019!

 

Ferske studenter lærer om funksjonsutfordringer

Det nye kullet med ergoterapistudenter er allerede godt i gang med undervisningen. De har for tiden gruppeprosjekt om universell utforming, og har denne uken hatt ferdighetstrening hvor de fikk erfare å gjøre ulike aktiviteter med simulerte funksjonsnedsettelser.

Målet med denne ferdighetstreningen er å oppleve hvordan det kan være å ha en funksjonsnedsettelse. Dette er praktiske øvelser der studentene skal utføre ulike aktiviteter med en simulert, gitt funksjonsnedsettelse.

Studentene har forsøkt seg i rullestol ute og inne, smurt brød med syltetøy i blinde eller med en arm, kommunisert i gruppe med hørsel- eller synstap og forsøkt seg på konstruksjonsoppgaver med simulerte kognitive «feller» for å prøve ut hvordan det er å ha kognitiv svikt, som f.eks. etter et slag.

Foreningsdag og nytt liv for Ergoterapistudentene

I dag har det vært foreningsdag ved OsloMet og Ergoterapistudentene Oslo har stått på stand for å vise fram foreningen og verve nye medlemmer.

Kull 17 som nå går 2.år ved OsloMet gjenopptar engasjement i studentforeningen til ergoterapeutene.

På standen kunne interesserte blant annet konkurrere med funksjonsbegrensende utstyr på seg. Ikke lett å fiske kongler i flaske med synsbegrensende briller og skinne på armen!

Engasjementet til Ergoterapistudentene i Oslo er økende, der kull 17 som nå går i 2.studieår er aktive. De håper mange nå er interessert i å delta i foreningen på tvers av studieårene. De inviterer til sosialt treff 24.august – les mer her!

Visste du at det finnes over 450 studentforeninger tilknyttet SiO (Studentsamskipnaden i Oslo)? Sjekk ut oversikten over de ulike foreningene – eller start en ny her!

 

Historisk: første med master i ergoterapi!

En historisk begivenhet på ergoterapiutdanningen! I dag ble første kandidat med master i ergoterapi fra Norge, Øyvor Haugsbakk Talåsen, uteksaminert ved OsloMet Storbyuniversitetet. Tittel på oppgaven er «Det handler om å gi folk en sjanse». Dette er en kvalitativ studie om hvordan personer med traumatisk hodeskade opplever arbeidslivet ti år etter skaden.

Mona Dahl gratulerer Øyvor Talåsen med master i ergoterapi. Veilederne Unni Sveen og Nada Andelic ved siden av.

Hovedveileder har vært Unni Sveen og medveileder har vært Nada Andelic. Kandidat, veiledere, sensorer og instituttleder er alle meget fornøyde! Nå kommer det ferske kandidater med master i ergoterapi på løpende bånd framover.

Les mer om master i ergoterapi – lurer du på noe? Les også vårt innlegg om vanlige spørsmål og svar om masteren her.

Ergoterapistudenter deltar i Workplace Visit prosjektet

Akkurat nå deltar 13 ergoterapeutstudenter i et forskningsprosjekt som handler om å utvikle ny kunnskap om metoden arbeidsplassvurdering. Dette blir derved temaet for fem av bacheloroppgavene som avlegges denne våren ved OsloMet.

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Arbeidsplassvurdering (APV) overfor sykmeldte er en velutprøvd og effektiv metode for å identifisere behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. I det vi har kalt «Workplace Visit Project», ønsker vi blant annet å få oversikt over hvordan dette tiltaket brukes i Norge. Dette fordi vi ser at det er mindre bruk av APV her, sammenlignet med andre land. Dette gjør vi gjennom fire delstudier: 1) en spørreundersøkelse om ergoterapeuter og fysioterapeuters bruk av APV, 2) intervjuer med ergoterapeuter og fysioterapeuter om bruk av APV, 3) kartlegging av hvordan APV utføres/rapporteres gjennom å studere APV-rapporter, og 4) en analyse av registerdata fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om bruk av tiltaket «APV ved fysioterapeut/ergoterapeut». Disse studiene vil bli brukt til videre kunnskaps- og metodeutvikling innen tiltaket APV.

Ny kunnskap vil også bli implementert i de nettbaserte kursene som allerede er utviklet i prosjektet, i minikurset «Lær APV overfor sykmeldte på 1-2-3» som over 230 har gjennomført, og i onlinekurset «Lær APV» med cirka 100 deltagere. Ny kunnskap fra studiene vil også brukes i en ny oppfølgingsmodell for langtidssykemeldte som vi har kalt «Hva nå?». Effekten av modellen «Hva nå?» skal videre testes i en randomisert kontrollert studie i NAV-Rogaland og NAV-Trøndelag.

Faglig ansvarlig for emnet er Randi Wågø Aas. Foto: Unni Sveen

Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom miljøene Presenter – Making Sense of Science, programområdet Samfunnsdeltagelse i skole og arbeidsliv ved UiS, og ergoterapeututdanningen ved OsloMet. En rekke ergoterapeuter og andre fagpersoner deltar i prosjektet, som ledes av professor Randi Wågø Aas. Norsk ergoterapeutforbund har vært en nær samarbeidspartner i dette prosjektet helt fra starten.

 «Vi vet at det er på arbeidsplassen de største barrierene for å kunne delta finnes».

Prosjektleder Randi Wågø Aas

Ergoterapeutstudentene jobber nå med intervjuer av ergoterapeuter som har erfaring med APV, og med spørreundersøkelsen som går til både ergoterapeuter og fysioterapeuter. Har du ikke fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen, men jobber med APV? Ta kontakt med lisebet.skeie.skarpaas@oslomet.no. Vi vil gjerne at du deltar med dine erfaringer, slik at vi kan få bedre oversikt over hvordan tiltaket brukes. Resultatene skal brukes til å videreutvikle kunnskap og praksis innen metoden APV. Dette er et felt hvor mulighetsrommet er stort for å oppnå arbeidsdeltagelse for flere!

Tre gode grunner til å velge ergoterapi

Det finnes utallige muligheter for yrkesvalg og utdanning i dag. Hvorfor velge ergoterapi? Det er det selvsagt mange gode grunner til! Vi har samlet tre av dem her:

1. Roboter kan ikke erstatte ergoterapeuten

Mange jobber kommer til å erstattes av roboter og teknologi i framtiden. Det er kanskje lurt å tenke på dette når man skal gjøre yrkesvalg? Det har blitt sagt at ergoterapeuter er ett av de siste yrkene som vil bli borte. Grunner for dette er ifølge Nils Aarsæther, professor ved Universitetet i Tromsø, at det er så lite tallfestet. Det er vanskelig å lage en robot som kan gjøre jobben når det dreier seg om medmenneskelig kontakt, som for eksempel å hjelpe folk til å bedre arbeidsevnen sin. Likevel vil teknologi ha stor betydning også for ergoterapi i fremtiden. Mange ergoterapeuter jobber med og fordyper seg i velferdsteknologi eller bruker for eksempel VR teknologi i behandling.

Gode framtidsutsikter for ergoterapi! Illustrasjonsfoto: Rawpixel, Unsplash

2. Ergoterapi rangeres høyt: fremtidsrettet og meningsfylt

I USA har man tradisjon for å lage rangeringer over de beste utdannelsene og yrkene årlig. I kåringene er faktorer som at yrket er fremtidsrettet, muligheter for jobb, lønn, tilfredshet i jobben og så videre tatt med. På er slik vurdering er ergoterapi nr 2 på lista, og nevnes som det beste yrket dersom du ønsker å jobbe med å hjelpe andre. De viser til at du som ergoterapeut får mulighet til å kartlegge arbeidsplasser og hjem. I tillegg bidrar ergoterapeuter blant annet med å identifisere helseutfordringer, og skape muligheter for mennesker å kunne fungere best mulig.

En annen vurdering plasserer ergoterapi som nr 4 på sin liste, og nevner at på grunn av de store kullene fra etterkrigstiden som nå blir eldre kommer behovet for ergoterapeuter til å øke fremover. Tilsvarende trend med den såkalte eldrebølgen ser vi også i Norge. Eldre vil blant annet ha behov for ergoterapi for å kunne bo lengst mulig i eget hjem. Det amerikanske ergoterapiforbundet har til og med laget en lang liste over slike rangeringer, og sier at framtidsutsiktene for ergoterapeuter er gode.

3. Gode jobbmuligheter: ergoterapi lovpålagt i kommunene i 2020

Ergoterapi som fag er i vinden i Norge. Selv om mange ergoterapeuter jobber i kommunehelsetjenesten er det fortsatt 86 kommuner som ikke har ergoterapeut. Fra 2020 vil det bli lovpålagt å tilby ergoterapi i kommunene – og det er derfor ventet flere nye stillinger i årene som kommer. Bare i fjor ble det opprettet 182 nye stillinger for ergoterapeuter i Norge. Kompetansen til ergoterapeuter blir blant annet løftet fram som viktig i å tilrettelegge omgivelsene for at folk skal kunne være aktive.

På ergoterapistudiet vil du lære mer om hvorfor det er viktig for helsen din å trives i hverdagen. Å finne et yrke og en jobb som du vil oppleve som tilfredsstillende er derfor viktig. En amerikansk ergoterapeut har blogget om hvorfor hun elsker yrket sitt. Hun trekker frem særlig fleksibiliteten, muligheten for å være kreativ, de mange mulighetene for å jobbe i ulike settinger, at det er lett å få jobb, og ikke minst at det oppleves givende å hjelpe andre. Hva tror du at du vil like best ved ergoterapi?

Utveksling til Cape Town: strender, fjell og brai

I fritiden har Pernilla og Lillian blant annet gått fjellturer med kollegaer og venner.

Cape Town er en fantastisk by med utrolig mange ting å se og gjøre. Selv om vi har vært her i 9 uker har vi fortsatt ting på listen som vi har lyst til å gjøre. Byen er delt opp i mange forskjellige områder som er veldig forskjellige og spennende å utforske.

Det finnes utrolig mange flotte og forskjellige strender i Cape Town. Byen ligger slik til at man har tilgang til to forskjellige hav. Det Alantiske hav og det Indiske hav. På Muizenberg kan man surfe, mens på Boulders beach kan man bade med pingviner. Solnedgangen fra Clifton beach er utrolig vakker, og man kan se seler på Hout bay.

Pernilla og Lillian har benyttet seg av de mange strendene i Cape Town.

Cape Town er omringet av fjell.

Siden Cape Town er en by som er omringet av fjell er det populært å dra på fjellturer i helgene. Vi har blitt tatt med på fjellturer sammen med kollegaer og venner, der vi har fått oppleve fantastisk natur og utsikt. Dette er også en fin måte å bli kjent med folk på.

Captonians er veldig glade i mat og vi har vært på mange fine matmarkeder. I helgene har vi også blitt bedt på grillfest, eller brai, som det heter på afrikaans.

Ellers er utelivet veldig gøy å oppleve i Cape Town. Det finnes mange forskjellige barer med ulike temaer som ølbar, ginbar osv.  Vi har også vært på flere vingårder rundt omkring i Cape Town. Her kan man dra på vinsmaking og slappe av i solen.

Vi bor i et hus som er tilknyttet til praksisen vi er i. Dette huset er blitt gjort om til en B&B og ”shared workspace”. Foreløpig er det bare vi som bor her og vi betaler litt mindre enn vanlig fordi de er i en oppstartsfase. Huset er 200 år gammelt, stort og har en fantastisk hage med fiskedam, froskedam og fugler. Det er ti minutter å gå til jobb, noe som er veldig greit med tanke på at kollektivtransport er vanskelig å benytte seg av i Cape Town. Vi bruker for det meste Uber når vi skal reise rundt. Dette er billig og trygt.

Det er mye å oppleve på utveksling i Sør-Afrika.

Ellers er det viktig å nevne at Cape Town opplever den verste vannkrisen byen noen sinne har sett. Det er så ille at man teller ned mot ”day zero” Dette er dagen da alle kraner til alle hus blir skrudd av. Det betyr at Capetonians må stå i kø hver dag for å hente bare 25 liter vann som skal holde til en hel familie en dag. Det er derfor viktig at alle, inkludert oss, gjør alt vi kan for å spare på vannet. Vi dusjer derfor ikke mer enn to ganger i uka, to min hver gang. Vi spyler heller ikke ned etter hvert dobesøk, og lar aldri kranen stå og renne hvis vi vasker opp eller pusser tenner. På alle restauranter og utesteder i Cape Town har de skrudd av vannkranene på toalettene, og det er bare mulig å bruke hånddesinfeksjonsmiddel etter dobesøk.

Vi har taklet vannkrisen ganske bra, og så lenge vi har nok vann å drikke klarer vi oss. Det gir oss også et perspektiv på hvor mye vann vi har sløst hjemme i Norge. Vi kommer definitivt til å fortsette å spare vann når vi kommer hjem til Norge.

Les også de tidligere blogginnleggene fra Lillian og Pernilla, om praksisplassen i et sosialt entreprenørskap og om kulturen i Cape Town.

Utveksling til Cape Town: fantastisk by med flotte mennesker!

Mange spennende mennesker og kulturelle opplevelser i Cape Town.

Cape Town er en smeltegryte av mange forskjellige mennesker og kulturer, noe som gjør Cape Town til en veldig spennende by. Mange mennesker her snakker flere språk, og de fleste man møter snakker engelsk. Men hvis du som turist kan et par ord på Afrikaans eller Xhosa så blir det satt pris på.

De fleste menneskene vi har møtt her i Cape Town er også åpne og vennlige, og veldig nysgjerrige på oss. Du blir fort kjent med kassereren på matbutikken som gjerne spør hvor du er fra, og kjenner deg igjen når du kommer neste gang. Vi har blitt veldig godt kjent med mange ulike mennesker her som vi kommer til å holde kontakten med videre.

Kriminaliteten i Cape Town er ganske høy, og dette kommer av ta det er mye fattigdom i byen. Det er store forskjeller når det kommer til fattig og rik. Noen steder ser man forskjellene veldig godt. Når vi for eksempel kjører forbi mange fine hus med høye gjerder, og rett ved siden av bor mennesker i blikkcontainere.

Surfing i lunsjen? Det får de til i Cape Town!

Pernilla og Lillian i Sør-Afrika i praksis.

Captonians er veldig avslappede og dette gjenspeiles i arbeidskulturen, folk tar ting litt mer med ro her og det er vanlig å reise til stranden i lunsjpausene for å surfe.  Vi har også noen ganger blitt tatt med på cafe eller restaurant og tatt en litt lengere lunsjpause.

Ellers er Cape Town en fantastisk by med utrolig mange flotte mennesker. Vi føler oss svært godt mottatt og har blitt kjent med mange nye mennesker og fått oppleve ulike kulturer.

Pernilla møter pingviner på stranden i Sør-Afrika.