Hemmat tæl jul

Ja nå er dagen her. I morgen kommer jeg hjem. Hjem til jul. Jeg drar fra Reno  i dag, tirsdag 19. desember og lander på OSL onsdag 20. klokken 15. Merk da at der er en tidsforskjell på 9 timer inni her.

Så nå sitter jeg her da, full koffert men tom for ord. Hva skal man si? Jeg har jo hatt det bra. Møtt nye folk, opplevd masse gøy. Hva annet er det å fortelle? Har jeg vokst på noen måter? Jeg kan jo ta den klassiske og si at ”jeg har lært meg selv å kjenne på en helt annen måte enn jeg gjorde før jeg dro”. Nei denne her er bedre: ”jeg har lært utrolig mye om meg selv og fått utfordret meg på mange måter jeg ikke hadde fått gjort hjemme”. Men har jeg det? Og hvorfor sier man alltid slike ting bare man får et snev av endringer i sine ellers vante (trygge) omgivelser?

Den menneskelige organisme er utviklet under betingelser hvor store anstrengelser har vært nødvendig for overlevelse, og et menneske er i egentlig forstand mindre menneskelig når han kun konsumerer det som blir gitt han gratis (B.F. Skinner, 1974).

Vi har også til nå lært at ”man acts upon the world, and his behavior is changed by his actions” (B.F. Skinner). Dette betyr at atferden min (den dag i dag) er et resultat av forholdet mellom det jeg har gjort ”opp igjennom” og de omstendighetene som lå til grunn på de ulike tidspunktene. Det er nemlig omgivelsene våre som selekterer atferd. Når omgivelsene endres, så endres de forholdene som vi opererer under. Som et resultat av dette kan vi, litt forenklet, si at læring skjer. Så da er det kanskje ikke i utgangspunktet så rart  å si at jeg har ”vokst” under dette utvekslingsoppholdet. Det er jo faktisk vitenskapelig umulig at atferden min ikke er blitt endret.

Når det er sagt, som en “soon to be” atferdsviter så holder det ikke å si at jeg har vokst som person eller lært meg selv å kjenne. I dagligtalen er dette som oftest tilstrekkelig, men i vitenskapelig sammenheng forteller ikke dette oss stort. Her bør vi heller fokusere på mer objektive mål og atferd som er observerbar, som man dermed kan studere og undersøke effekten av.

….men dette skal jo egentlig ikke være et innlegg hvor jeg peprer dere med vitenskapelig pjatt, så overse mesteparten av det jeg har skrevet hittil. Jeg, som antakelig de fleste andre, føler at et semester med utveksling langt hjemmefra har bydd på et par utfordringer, mange oppturer, litt savn og mange nye lærdommer og erfaringer å ta med seg.

Jeg tror (vet) også at hvor mye ”nytt” du lærer og erfarer på utveksling avhenger av hva du har vært borti og ikke før du drar. For meg ble de nye erfaringene og lærdommene ervervet i hovedsak på det akademiske planet. Med andre ord det å få oppleve, og være en del av, det amerikanske skolesystemet var noe av det som var mest nytt og som krevde noe tilpasning. Mye av det som gjøres her er noe vi ikke er i nærheten av tilby/praktisere hjemme i Norge. Likeledes er det flere av godene vi har hjemme jeg har blitt mer oppmerksom på og verdsetter muligens mer nå enn tidligere.

  • For å oppsummere kort med noen spørsmål og bemerkninger:
  • Har det kostet? Gått med noen dollars.
  • Må utveksling nødvendigvis koste deg mye? Nei.
  • Klarer man å bo borte fra kjæresten et helt semester? Ja, men veldig kjekt med besøk da.
  • Kan man dra til Las Vegas uten å bruke en eneste dollar på kasino? JA
  • Er det mulig å spise sunt i USA? Faktisk.
  • Er det lettere å få gode karakterer i USA enn Norge? Nja
  • Er det verdt bryet? Absolutt

 

Læring i komplekse systemer

Nå nærmer utvekslingssemesteret mitt seg slutten og du har gjennom bloggen fått en passelig god innsikt i hvordan livet her i Reno er både på og utenfor skolen. Derfor tenkte jeg å gi deg et lite innblikk i hva som venter meg når jeg kommer hjem, nemlig masterprogrammet i Læring i komplekse systemer (MALKS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

For deg som måtte ha et snev av interesse i å høre om dette, så kan jeg ikke annet enn å anbefale deg å lese videre. Du står likevel helt fritt til å hoppe av allerede nå.

Uansett, MALKS er et masterprogram som tar opp 40 studenter hver høst, fordelt på 2-åirge heltidsstudenter og 4-årige deltidsstudenter. Den disiplinen som danner det faglige fundamentet for dette masterprogrammet er atferdsanalyse. Vitenskapen om atferd. Dette kommer kanskje ikke som en stor overraskelse for de fleste av dere, især om du har lest flere av de foregående innleggene denne bloggen har å by på. Andre områder som masteren toucher innom er knyttet til organisasjon- og læringspsykologi, ledelse, kommunikasjon og evolusjonsteori. Her tilegner du deg med andre ord kunnskaper om atferd på individ, gruppe og systemnivå med en atferdsanalytisk grobunn.

Under en diskusjon du har hatt med noen tidligere om alt og ingenting har du kanskje hørt vedkommende stille spørsmålet; ”er det arv eller miljø”? Neste gang du hører dette spørsmålet kan du svare at denne debatten er død for lengst. Det vil alltid være begge deler. Det vi er interessert i er relasjonen mellom vårt genetiske utgangspunkt (genetic endowment) og miljø (omgivelser). Den atferden vi kan observere hos et individ i dag vil nemlig være produktet av disse to forholdene. Du kan for eksempel si at du er rask eller har raske muskelfibre i kroppen 40% som følge av genene dine og 60% som et resultat av hard trening.

Et viktig spørsmål som stilles her på studiet er: ”why do people behave as they do”? Dersom vi ønsker å forklare hvorfor et individ gjør som det gjør, trenger vi visse kunnskaper om de foranledigende hendelser som ligger bak den atferden vi observerer. Gitt at vi får tak i denne kunnskapen, så kan atferden forutses (predikeres) og med de rette intensjonene kan vi også kontrollere den.

Studiet Læring i komplekse systemer gir deg kunnskap og ferdigheter til å analysere bakenforliggende årsaker til atferd som vi ser hos individer så vel som i systemer (eks: organisasjoner) i dag. Du vil med andre ord få ulike verktøy til å kunne si og gjøre noe med atferd, og her kommer det viktige; med et vitenskapelig grunnlag og med bruk av et teknisk atferdsanalytisk begrepsapparat.

Arbeids- og samfunnslivet blir stadig mer komplekst, både sosialt og teknologisk. For å forstå og for å endre omgivelsene trenger vi kunnskap (om atferd). Dette masterstudiet gir deg kompetanse til nettopp å drive endringsarbeid på individ- og systemnivå.

 

Søknadsfrist: 1. Mars                                                                                        Opptakskrav: Bachelorgrad                                                                         Karakterkrav: overkommelig

For å lese mer om studiet kan du klikke deg inn på lenken nedenfor:

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/HF/Master/Laering-i-komplekse-systemer

Behavior Analysis Practicum & Lab

Tredje og siste fag heter Behavior Analysis Practicum (PSY 766). Dette er altså et ”praktikum-fag”, hvor både Sol og jeg er så heldige og få delta i laben til dr. Ramona Houmanfar. Hun har normalt kun PhD-studenter i laben sin men har gjort et unntak nå når to lærevillige nordmenn kom over til UNR.

I laben jobbes det med anvendt atferdsanalyse hvor forskningsområdene varierer en del, men heller mot OBM-feltet (Organizational Behavior Management), ledelse og ACT (Acceptance and Committment Therapy). Her er det 8-10 studenter med sine respektive prosjekter pågående til enhver tid, hvor dr. Houmanfar fungerer som en veileder for samtlige. I tillegg er hun ansvarlig for hele masterprogrammet (Psychology, specialization in Behavior Analysis) ved UNR.

Dette praksis-baserte faget har som mål om gi studentene en bred innføring i den eksperimentelle og anvendte atferdsvitenskapen. Elementer som litteratursøk, metode, rekruttering av forskningsdeltakere, gjennomføring av undersøkelser og dataanalyse er sentrale samt aktuelle deler av et fag som dette.

Som en del av mitt praktikum-fag har jeg en fungerende rolle som forskningsassistent (”research assistant”) til en 3. års PhD-student i laben til dr. Houmanfar. Her har jeg nå i høst bistått med artikkel-koding (lest og kodet omtrent 170 artikler) og utarbeidet en innledning i tillegg til en grovskisse til det som skal bli en poster som skal presenteres ved den årlige ABAI (Association for Behavior Analysis International) konferansen i San Diego våren 2018.

Her er temaet Acceptance and Committment Training (ACT training) hvor vi har gjort en litteraturstudie der vi vurderer i hvilken grad ACT er blitt nyttiggjort på ikke-terapeutiske områder. Målet med studien er å klargjøre den terminologiske bruken av begrepet ACT, hvor ACT training skiller seg fra den ellers så kjente Acceptance and Committment Therapy. På denne posteren blir jeg medforfatter, som jo er et fint sluttprodukt av et lærerikt praktikum-fag.

Grovskisse poster

Som en avsluttende del av faget skal jeg ha en 20-30 minutter lang presentasjon i neste lab-møte om arbeidet vi har nedlagt denne høsten. Forberedelsene og selve presentasjonen i tillegg til en avsluttende oppgave i Radical Behaviorism er det som per nå skiller meg fra en etterlengtet juleferie.

Behavior Management and Consultation

Nå skriver vi desember måned og det er på høy tid å redegjøre for mitt andre fag her ved UNR. Som overskriften heter faget Behavior Management and Consultation (PSY 767). Her har vi forelesning hver mandag fra klokken 16-18.15. På lik linje med faget Radical Behaviorism har vi også her ukentlige pensumbaserte tester, dog er det noen færre tester og av et mindre omfang. Resultatene på de 10 beste testene utgjør 50% av karaktergrunnlaget i faget. I de siste 50 prosentene kommer 10% fra en individuell presentasjon, 20% kommer fra en avsluttende oppgave (literature review) mens de resterende 20% regnes fra et prosjekt vi har hatt pågående hele semesteret.

Første forelesning i høst ble vi bedt om å danne grupper på 2-3 personer og oppsøke virksomheter her i Reno og tilby de ”performance consulting”. Dette slik at vi skal få litt praktisk erfaring i flere av de elementene man lærer om og leser om. Min gruppe holder på å konsultere hos SPCA (Society For the Prevention of Cruelty to Animals) som er en landsdekkende organisasjon med tusenvis av ”animal shelters” rundt om. Her er det en kombinasjon av faste ansatte og frivillige arbeidere.

En sentral del av en konsulteringsprosess enten du driver i det offentlige, private eller frivillige organisasjoner er jo det å nå ut til potensielle klienter, kall det å ”selge seg inn” om du vil. Neste ledd i prosessen er jo det berømte ”første møtet med klienten”. Her handler det blant annet om å få en oversikt over hva slags problemer og utfordringer som klienten står overfor, samt å få frem hvilken kompetanse vi har og hvordan vi kan bidra til å løse problemet. Nå skal ikke jeg forklare i det lange og det breie om videre steg i en konsulteringsprosess, men vårt arbeid hos SPCA i Reno handler i praksis om at vi skal tilby de gratis konsultasjon/arbeid noen timer hver uke i omtrent 13 uker. Problemet, eller rettere sagt utfordringene organisasjonen har går på kommunikasjon (internt). Utfordringer knyttet til ineffektive kommunikasjonsmetoder og systemer med et erkjent potensial for forbedring. Som et resultat av dette har det i tillegg oppstått en noe uklar ansvarsfordeling hvor ansatte ikke er helt klar over egen beslutningsmyndighet. Dette får naturlig nok konsekvenser for effektiviteten til virksomheten, noe også en non-profit organisasjon som SPCA må ha fokus på. Vi skal presentere arbeidet vårt hos SPCA for klassen i slutten av semesteret, som en avsluttende del av kurset.

For øvrig er to av de mest brukte pensumbøkene i faget Human Competence av Thomas Gilbert i tillegg til Flawless Consulting av Peter Block. To svært forskjellige bøker i metodikk og kompleksitet, men til sammen utgjør de en fargesprakende inngangsportal til fagfeltet OBM (Organizational Behavior Management).

Når det kommer til den nevnte individuelle presentasjonen, som utgjør 10% av karakteren i faget, ble vi tidlig i semesteret tildelt ett kapittel hver fra boka Performance Consulting av Robinson & Robinson. Jeg hadde presentasjon nå nylig, mandag 20. november. Temaet for min presentasjon var kapittel 9: ”Identifying and Responding to Opportunities for Performance Consulting”. Her belyses viktigheten av å gjenkjenne klientens reelle behov, samt det å respondere på klientens atferd. Her sier Robinson og Robinson at noe av det mest kritiske en konsulent gjør er å stille de riktige spørsmålene på riktig måte. Et artig poeng de kommer med er at vi påvirker mer på bakgrunn av hva vi spør om, enn hva vi forteller.

          Behavior Management and Consultation er et spennende fag. Her tas vitenskapen om atferd og dens prinsipper vekk fra vante områder som klinikk og institusjoner, og inn i organisasjoner på system- og individnivå. Strukturen og opplegget rundt faget er som du kanskje har forstått svært sammensatt. Her er det ikke akkurat snakk om en statisk forelesningsrekke på 10-12 forelesninger à 2 timer med en avsluttende skoleeksamen på 4 timer i midten av desember. (og godt er det!)

Radical Behaviorism

Nå er omtrent 75% (!!) av semesteret unnagjort allerede. Det er kanskje på sin plass å gi et lite innblikk i hva jeg faktisk driver med og lærer om her i Reno, utover besøk og ulike helgeturer. Jeg tar totalt tre masteremner à 3 credits, tilsvarende 30 studiepoeng hjemme i Norge. Jeg skal her i dette innlegget fortelle litt om et av fagene jeg har her ved UNR, nemlig Radical Behaviorism.

Rent praktisk er faget lagt opp med ordinære klasseromundervisninger 2,5 time, én dag per uke. Hver forelesning startes med en 40 minutters test av pensumet forelest foregående uke. De 13 av totalt 14 beste testene blir så regnet sammen og danner 80% av karakteren i faget. Siste 20% kommer fra en avsluttende liten hjemmeoppgave i begynnelsen av desember. Et slikt opplegg er alt annet enn hva jeg var vant til fra mine 4 år på Universitet i Oslo, ei heller i løpet av det første året ved HiOA.

Pensumet her er to svært sentrale bøker innenfor fagfeltet, skrevet av B. F. Skinner. Disse to er About Behaviorism og Beyond Freedom and Dignity. Vi startet med førstnevnte bok, hvor Skinner innleder med å si at Radical Behaviorism ikke er vitenskapen om menneskelig atferd, men filosofien til denne vitenskapen. Han stiller spørsmål ved om en slik vitenskap i det hele tatt er mulig og om den kan redegjøre for alle aspekter ved menneskelig atferd. Er lovene og reglene her like gyldige som de innenfor eksempelvis fysikk og biologi? Målet med denne boken er i og for seg å svare på kritikken rettet mot atferdsanalyse som vitenskap. Her sier Skinner at det blant annet er blitt hevdet at atferdsvitenskapen ignorerer bevissthet og følelser, at den ikke tar høyde for kognitive prosesser, intensjon og hensikt. Gjennomgående i denne boken er Skinners svar på alle disse tiltalene som reises mot atferdsvitenskapen. Her bryter Skinner ned denne kritikken sakte men sikkert gjennom en vitenskapelig forankret analyse av atferd og dens underliggende filosofi.

I den andre boka, Beyond Freedom and Dignity, går Skinner mer inn på temaer som frihet, verdighet, verdier, kontroll og straff. Denne boka ble skrevet i etterkrigstiden og en kan ane at både sosioøkonomiske og politiske omstendigheter lå til grunn for utformingen av boka. Her tar Skinner et oppgjør med datidens voksende tro på en fri vilje og autonomi, og viser måter dette begrenser mulighetene for å bruke vitenskapelige metoder for å modifisere atferd med det formål å bygge et bedre organisert og lykkeligere samfunn. En grunnleggende antakelse innenfor atferdsanalysen er at omgivelsene (miljøet) determinerer atferd. Skinner sier i denne boka at når kontingensene som forklarer den observerte atferden ikke er identifisert, så har en del av denne atferden en tendens til å bli årsaksforklart med ”the mind”. Eksempelvis: ”jeg bare bestemte meg for å gjøre det”. Her sier Skinner at denne illusjonen om at vi har en indre kontroll er særlig forvirrende når den eksterne kontrollen (fra omgivelsene) ikke er eksplisitt, synlig. Hele poenget i denne boken kort fortalt er at det er kilder til kontroll som vi ikke kjenner igjen og disse er mer problematiske enn de åpenbare formene for kontroll. Dersom dette er temaer av interesse så anbefales det på det sterkeste å lese disse to snertne bøkene.

Faget Radical Behaviorism anses av de fleste studentene på programmet her ved UNR som et av de vanskeligste. Det vi blir målt på i disse ukentlige testene er praktisk talt i hvor stor grad vi klarer å memorere boka fra perm til perm, to kapitler ukentlig. Dette høres kanskje både litt unødvendig og kjedelig ut, men tanken er at vi skal lære å uttrykke oss skriftlig så vel som muntlig med et raffinert og teknisk presist språk (à la Skinner, naturligvis). Foreleseren i faget er for øvrig ingen hvem som helst; Linda Hayes har et solid befestet navn og en høy anerkjennelse innenfor atferdsanalysen. En kan vel beskrive det med en kombinasjon av ærefrykt og pågangsmot som vises gjennom ekstra hard jobbing for å prestere på testene.

Den største fordelen med den nevnte oppbyggingen av dette faget er at det meste av ”arbeidet” blir kontinuerlig tilbakelagt underveis i semesteret, slik at ikke hele karakteren avhenger av prestasjonen din på en 4 timers skoleeksamen én dag i midten av desember. Alt i alt er jeg godt fornøyd med faget så langt. Et emne som dette er noe jeg mener alle atferdsanalytikere hadde hatt godt av å ta. Disse to bøkene er for øvrig ikke skrevet for eksperter og overkvalifiserte lesere, men heller lekmenn interessert i å lære mer om atferd og hva som ligger til grunn for det vi i dag kaller The Science of Human Behavior eller rettere sagt Behavior Analysis.

Hværdan

 

Det har egentlig vært fullt kjør og høyt tempo siden slutten av september. Jeg har hatt besøk, vært i LA, Lake Tahoe, Las Vegas, deltatt på en konferanse her i byen og nylig vært i Washington DC en langhelg.

Nå kjenner jeg derimot at denne ”stille-før-stormen følelsen” begynner å smyge seg sånn halvveis innpå. Det nærmer seg Thanksgiving her og ikke minst eksamener. Stemningen på campus er litt annerledes nå enn den var for noen uker tilbake. Folk kommer tidligere på lesesalene og blir sittende enda lenger. For ikke lange stunden tilbake var det også stort sett 18-20 grader og sol hver dag. Nå er det betydelig kjøligere og det blir i tillegg tidligere mørkt. Jeg føler vel egentlig at jeg nærmer meg en beskrivelse av Norge nå, bare at dette gjelder Norge for 2 måneder siden og ikke den dag i dag.

Uansett, jeg kan trygt si at hværdan har inntruffet Reno.

I atferdsanalysen sier man at når individer blir utsatt for aversiv stimulering setter de i gang med det vi kaller unngåelsesatferd og i noen ytterst spesielle tilfeller angrep. Min aversive stimulering er i dette tilfellet kaldt vær og en eksamensperiode som banker på døren.

Unngåelsesatferd er litt det jeg forsøker å gjøre nå. Jeg legger planer for Thanksgiving. De fleste amerikanske studentene drar jo hjem til familien under denne tradisjonsrike høytiden. Det etterlater oss internasjonale studenter som de eneste på og rundt campus. Så noe må man jo finne på når resten av USA sitter hjemme og spiser kalkun og stuffing.

-Eksakt hva vil bli dokumentert og berettet om ved en senere anledning.

Washington DC + New York

 

 

Sist helg ble tilbragt hos Eva (mor til Helene) som bor i Washington DC. Der fikk jeg “besøk” av min far, søster og selvfølgelig Helene (kjæresten). Vi landet i DC på fredag ettermiddag med omtrent en times mellomrom. Stappet bilen full av kofferter og kom oss hjem. Deretter bar det ut på en liten shoppingtur før disse tre døgnville måtte ta kvelden.

Lørdag morgen stod vekkerklokka på 04.30 (!!!). Vi skulle nemlig på en dagstur til New York. Far og søster hadde nemlig aldri vært i USA før så vi tenkte at det å få sett både DC og New York på en langhelg måtte vel være en brukbar utnyttelse av tiden.

…og det var det! Vi fikk sett ganske mye av New York på de timene vi hadde til rådighet. Times Square, Top of the Rock (Rockefeller), Brooklyn Bridge, 9/11 memorial, SoHo, you name it.

 

Søndagen ble brukt til sightseeing i DC sentrum hvor vi så “obligatoriske” severdigheter som Det hvite hus, Washington Monument, World War II Memorial, Lincoln Memorial, Marthin Luther King, Jr. Memorial med flere.

Etter litt sightseeing på søndagen ble det en god dose shopping. Mandag ettermiddag/kveld dro vi hvert til vårt. Dette var altså mitt andre “besøk” på utveksling, nå ca en måned etter forrige besøk. Alltid hyggelig å se familie igjen etter over 3 måneder og utrolig koselig at de tok turen. Nå er det halvannen måned igjen av semesteret, så det er bare å bite tenna sammen og gjøre den resterende tiden verdifull.

Nevada Association for Behavior Analysis (NABA)

NABA is a state organization whose purpose is to promote intellectual exchange and professional development in the field of behavior analysis.

Last weekend there was the annual conference on Behavior Analysis held on The Whitney Peak Hotel which is the only non-gaming + non-smoking hotel here in Reno. Here I´ll give you some of the highlights from this event.

The first two days of the conference (Thursday and Friday) were devoted to workshops and a Friday Night Social event which marked the official start of the conference.

On Saturday, I worked as a volunteer at the registration section. It was a pleasant way to contribute and I also got to meet almost every participant at the conference.

 

Right after my shift on Saturday the first keynote speaker, Sigrid Glenn, started her talk about the concept of Metacontingency. This concept extends the worldview of selection-by-consequences to some of the phenomena characteristic of complex cultures. The concept is designed to help us understand the origin and evolution of organized entities (e.g. hospitals, factories, professional societies) that exist over extended time periods. For more information I suggest you check out some of her great work.

After Sigrid Glenn´s talk we got to hear Robert Koegel talk about keystone areas for Autism Intervention where he focused on one empirically validated intervention called Pivotal Response Treatment (PRT). The last speaker on Saturday was George Sugai. He described how behavior analysis functions as the theory of action and change for the implementation of classroom and school-wide behavioral practices and systems, especially in the context of contemporary social and political climate. Saturday ended with a Poster Session with topics such as Stimulus Equivalence, Effects of deprivation, Feedback, Social discounting and Behavioral skills training.

 

Sunday started with a talk from Jonathan Tarbox with the theme: Behavioral Flexibility Training – Bringing A Behavioral Analysis of Private Events into the Everyday Practice of Behavior Analysts. After Tarbox it was time for the second keynote speaker of this conference, Steven Hayes, which gave a talk about Acceptance and Commitment Training (ACT) and its usefulness. ACT has been evaluated in hundreds of open trials and time-series analyses, and nearly 200 randomised controlled trials and its underlying applied and basic theory has been examined in well over 1,000 studies. I will also here strongly recommend you to check out some of Hayes´ contributions to this science we call behavior analysis.

The conference as a whole; a lot of interesting talks with high academic standard and good value for a behavior analysis student. A great weekend spent here in Reno.

 

For more information, visit the homepage of NABA:

http://nevadaaba.org/

 

Snapchat for en dag!

Hei!

Jeg styrte HiOA sin Snapchat i går for å vise hvordan en gjennomsnittlig onsdag er her ved Universitetet. Du har kanskje ikke HiOA på Snapchat (hioa_no), du har kanskje ikke Snapchat i det hele tatt. Derfor skal jeg ikke la sjansen gå fra deg!

Her kan du se hele Snapchat-historien fra i går.

Trykk på lenken (Snapchat for a day!) nedenfor 🙂

Snapchat for a day! from Eskil Sæterlien on Vimeo.

Besøk, Lake Tahoe og LA!

Nå er det plutselig en stund siden jeg dokumenterte sist. Årsaken er travle dager, der mye har skjedd både på og utenfor skolen. Dette innlegget handler om sistnevnte.

Det er naturligvis mange som ikke får besøk mens de er på utveksling. Det kan enten være at de ikke ønsker det selv eller at det ikke alltid lar seg gjøre i praksis.

Onsdag 27. september fikk jeg besøk av min kjæreste Helene og hennes mor. Etter en lang og noe turbulent (hehe) reise var det to slitne damer som ankom Reno. Det ble tidlig kvelden onsdag, før en dag med sightseeing i Reno ventet. Skrittelleren til Eva viste om lag 47.000 skritt når torsdagen var omme. Innbakt i disse var 10-15 skrekkslagne byks vekk fra en hvesende klapperslange langs stien vi gikk på under en hike like ovenfor Campus. Tatt slangens utstråling i betraktning så var det ingen med særlig behov for å gå tilbake for å ta bilde.

 

Den påfølgende helgen (29/9-1/10) tilbrakte vi i Lake Tahoe. En perle av en innsjø, omkranset av fjell og skog. Dette er en populær feriedestinasjon sommer så vel som vinter, med blant annet 14 skisentre du kan boltre deg i på vinteren. Vi hadde leiebil hele helgen og fikk kjørt rundt hele ”Lake´n” (en tur på ca 115 km), med flere innlagte stopp underveis.

En helg går alt for fort når man har det gøy, så vipps var vi tilbake i Reno. Eva dro ”hjem” til Washington DC på mandag. Nå fulgte noen dager (man-ons) med intens skolejobbing, før jeg og Helene satte kursen mot Los Angeles.

 

Vi hadde en langhelg i LA (tor-søn). Noen fantastiske dager med 35 grader og knall sol. X antall turer med über og dermed x antall timer i trafikk hørte også med. På søndagen dro vi hvert til vårt. Der hvor jeg kun hadde en times flytur hjem til Reno, hadde Helene igjen en noe lenger tur hjem til Norge.

Uansett, for min del ga et besøk under utvekslingsoppholdet mye. Etter 1,5 måned borte med det vi i atferdsanalysen på flere måter ville definert som en deprivasjonstilstand, ble besøket en positiv forsterkning. Med andre ord en real energiboost. Ikke det at jeg ikke trives her, for det gjør jeg, men det skulle vel heller bare mangle at et gjensyn med kjæresten før et helt semester var passert ble gledelig. Vi har kost oss her i “The Biggest Little City In The World”, Reno min Reno.