Bakgrunn

Analyse av aktivitet er en sentral del av den ergoterapeutiske arbeidsprosessen (Bundgaard & von Bülow, 2013; Chard, 2010; Crepeau & Schell, 2009; Laver-Fawcett, 2007). Tidlig i fagets utvikling viste begrepet «aktivitetsanalyse» til beskrivelser av enkelte «terapeutiske» aktiviteter med retningslinjer for hvordan disse kunne brukes som tiltak i behandling av bestemte diagnoser og brukergrupper.

Studenter ved ergoterapihøgskolen i Oslo på 1980 tallet opplevde at aktivitetsanalysene som var brukt i undervisning var lite fleksible og begrenset. De etterlyst et verktøy som kunne brukes til å analysere alle aktiviteter. Studentene sammen med deres lærer Kari Opsahl utviklet et nytt «pedagogisk» aktivitets­analyseskjema, som inkluderte gradering av funksjoner basert på terminologi hentet fra disiplinfag som psykologi, anatomi og fysiologi.

Som følge av utviklinger av ergoterapiteori og modeller i 1980-1990 tallet ble det tydelig at utdanningens pedagogiske aktivitetsanalyseskjema var utilstrekkelig for helhetlig analyse av aktiviteter. Skjemaet manglet analysebegrep som fanget opp omgivelsenes påvirkning, samt aktørens motiv for og mening av aktiviteten.

Et nytt «pedagogisk» analyseskjema ble utarbeidet basert på det eksisterende skjemaet, MOHO (Kielhofner, 1995), Virksomhetsteori (Opsahl & Ravn, 2003) og American Occupational Therapy Associations (AOTA) «Uniform terminology” (Hopkins & Smith, 1993). Fra MOHO ble det hentet spesielle analysebegrep som skiller mellom ferdighet og funksjoner og begrep knyttet til motivasjon, vaner, omgivelser og klassifisering av virksomheter. Fra Virksomhets­teori kom begrep om motiv og mening; «objektiv betydning» og «personlig mening» og omgivelsenes betydning (natur, kultur, samfunn). AOTAs definisjoner fra Uniform Terminology ble brukt spesielt i forbindelse med begrep som omhandler funksjoner (occupational performance components). Det nye skjemaet ble utgitt som en «virksomhetsbasert aktivitetsanalyse» – Virksomhetsanalyse 2000 (VA2000).

VA2000 skilte seg fra det tidligere skjemaet på to hovedområder:

  • den omfattet og tydeliggjorde systemet: menneske – virksomhet – omgivelser
  • den introduserte «mening» som en viktig del av en ergoterapeutisk aktivitetsanalyse

VA2000 besto av to deler, den ene omhandlet analyse av aktivitetens form og den andre en persons utførelse av aktiviteten. VA2000 gjennomgikk flere revisjoner og endringer i respons til tilbakemeldinger fra studenter og lærer. En innvending mot VA2000 var at den var upraktisk i bruk fordi den var for omfattende, kompleks og innholdsrik.

Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystemet (EVA) ble lansert i 2003 som et svar på tilbakemeldingene. De største endringene besto i at analyse­skjemaet ble delt opp i enkeltstående skjema som dekket ulike analytiske nivåer og områder. Siden lanseringen har EVA-systemet og skjemaene blitt utviklet videre og er fortsatt i utvikling.