Hverdagshelten er ute på besøk

Like ved der jeg bor (Skjetten) er det et behandlingssenter som heter Bråten. Jeg valgte å besøke dem. Hver dag når jeg går for å ta bussen, går jeg forbi dette stedet. Jeg ser at det alltid er liv uansett vær og dag. Mente det ville ha vært spennende og se hva nærmiljøet mitt har å tilby.

Bråten behandlingssenter tilbyr primært behandling for ungdom i alderen 12-18 år med behov for behandling på et høyere omsorgsnivå enn ordinær poliklinikk. I tillegg har de et spesifikt behandlingstilbud for barn og unge (0-18 år) med OCD (tvangslidelse).

All behandling ved Bråten er frivillig. Før behandlingen igangsettes inviteres familien til å delta i samtaler om motivasjon og rammer for behandlingen. Her vil det også tas initiativ til at ungdommen og familien utarbeider en egen bestilling til behandlingssenteret. Det vektlegges at behandlingen skal være ungdommens og familiens eget prosjekt. Frivillighet og ansvarlighet anses som viktige forutsetninger for et vellykket endringsarbeid.

Behandlingstilbudene ved Bråten er regionale og retter seg mot ungdom som bor innenfor opptaksområdet til Ahus.

Behandling ved dag- og døgnenhet.

Deres to dag- og døgnenheter er lokalisert ved behandlingssenteret på Skjetten (der jeg bor), og tilbyr et tilpasset og omfattende behandlingstilbud til i alt 18 ungdommer. Tilbudet skreddersys ut fra nytten av dag- og/eller kvelds-tilbud og overnattingstilbud. Ungdommen skal ha en avklart og stabil omsorgsbase, og bor hjemme under tiden de er innskrevet. I tillegg til miljøterapi ved enhetene, består behandlingen av familieterapi og individualterapi. Enhetene har også et eget skoletilbud. Tilbudet gir mulighet til en helhetlig og fleksibel oppfølging av ungdom og deres foreldre/foresatte. Varighet på behandlingen vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Poliklinisk behandling ved ambulert team.

Ambulant team tilbyr et fleksibelt og individuelt tilpasset poliklinisk behandlingstilbud. Tilbudet gir ungdom, familier og samarbeidspartnere mer intensiv oppfølging enn i en ordinær poliklinikk. At teamet jobber ambulant innebærer at vi kan møte ungdommen og familien hjemme eller i nærmiljøet. Behandlingen vektlegger systemarbeid og familieterapi, i tillegg til individualterapi. Foreldre/foresatte er vanligvis tett involvert i behandlingen. Varighet på behandlingen er primært fra 6 til 12 måneder.
Se behandling ved ambulant team for mer informasjon om dette tilbudet.

Poliklinisk behandling ved OCD-team.

OCD-team tilbyr behandling for barn og unge (0-18 år) med OCD (Obsessive Compulsive Disorder). OCD er en lidelse som innebærer tilbakevendende tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er manualbasert, og består av eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP) kombinert med kognitiv terapi. Dette er basert på forskning om hva som er den mest effektive behandlingsformen for personer med denne lidelsen. Omfanget av behandlingen er vanligvis 15 sesjoner (2 timer per gang), pluss oppfølgingstimer etter endt behandlingsforløp.

Hvilke yrkesgrupper jobber ved institusjonen.

Primært er det mange sykepleiere, hjelpepleiere, et par leger og en god del frivillige som jobber ved institusjonen. Behandlingssenteret er en del av Ahus og de har tett samarbeid med sykehuset, så det er jevnlig besøk og oppvåkning med alle form for helsepersonell. Er både enkelte ernæringsfysiologer og fysioterapeuter der også. Behandlingssenteret er stort og veldig omfattende. Mange tilbud og dekker et stort område på Skjetten.

De yrkesgruppene som er ramset opp på deres hjemmesider er: barnevernspedagog, helsefagarbeider, instrumentalpedagog, miljøarbeider, miljøterapeut, musikkpedagog, psykolog, sosionom, spesialpedagog og mange andre som ikke står på denne lista.

Hvordan legemidler inngår i arbeidshverdagen til de ansatte ved institusjonen.

Jeg fikk snakket med noen sykepleiere, hjelpepleiere og 2 som jobber der frivillig; som ikke har en utdannelse innen helse. Sykepleierne og hjelpepleieren mente dagen var mye preget av legemidler. Mange er avhengig av sine faste legemidler og rutinene rundt legemiddelbruken og forståelsen. De var veldig obs på at ungdommene skulle ha en viss forståelse for sin egen helse og legemiddelbruk. Dette for å skape en bedre forståelse og hvor viktig det er for dem å ta sine tabletter.

Behandlingssentrene har tett samarbeid med Ahus og det er mye legemidler i arbeidsdagen til de ansatte. De har mange strenge rutiner og hvordan ting skal gjøres og dokumenteres.

Hvilke kunnskap de ansatte har om legemidler.

Alle ansatte som håndterer eller er i kontakt med legemidler, er helsevesen eller har en eller annen utdanning/opplæring som gjør dem kvalifisert til å håndtere legemidler. De ansatte er veldig flinke med å informere og opplære familien og pasienten. Dermed blir det en bedre forståelse hos alle angående legemidlene og bruken hos de enkelte individene det gjelder.

Hva de ansatte synes er utfordrende når de jobber med legemidler.

De fleste er autoriserte helsevesen, og har en god forståelse og oversikt over hva legemidlene er og hvordan de brukes. En utfordring er at mange av disse står på mange legemidler. Og det ikke alltid er lett å forklare pasientens familie og pårørende hva og hvordan alt skal brukes. Kunnskapsnivået er veldig variert bland de ansatte. Enkelte kan mer enn andre. Og det kan skape en del forvirring og misforståelser. Men heldigvis har de gode rutiner og kontroll, så det skjer veldig sjelden feil i systemet. Dette er de ansatte veldig takknemlig for.

Noen ganger er det litt vanskelig med hvordan legemidler skal oppbevares. Hvor de skal oppbevares og hvordan.  Ikke alltid like lett og enkelte legemidler kommer uten pakningsvedlegget eller i andre beholdere, som gjør at det blir litt vanskelig for andre personell. Men de er veldig flinke til å spørre og si ifra hvis de lurer på noe. Eller om noe skulle være feil.

Hvordan en farmasøyt kan være en støttespiller eller en del av et tverrfaglig team ved behandlingssenteret.

Behandlingssenteret er som sagt en del av Ahus, og det er der en god del av kontrollen og sjekken skjer. Som dermed blir videresendt til senteret. Enkelte av de som jobber der, ønsker å ha et litt mer profesjonell samarbeid og team tilgjengelig på senteret. Det å kunne ha et team av farmasøyter og leger hadde vært veldig fint. De pleier å få jevnlig besøk og kontroll med farmasøyter og leger tilstede. Samtidig som de har jevn samtale med dem. Men å ha et team som er ansatt og tilgjengelig 24/7 er noe de virkelig hadde satt pris på. Det hadde hjulpet veldig med å få de pårørende mer med i behandlingen til pasienten og gi dem en bedre forståelse av sykdommen og behandlingen. En farmasøyt er jo legemiddeleksperten så de ser absolutt store muligheter med faste ansatte farmasøyter på senteret deres.

«Du får komme hit til oss, når du er ferdig utdannet» sa de til meg. Det var litt koselig syntes jeg. De var veldig blide og positivt innstilt til ideen og enkelte hadde følt denne mangelen og savnet dette tilbudet.

 

Apotek – Etisk dilemma

Hva skjedde i situasjonen? (Objektiv beskrivelse)

En dame i 40 årene kom innom apoteket og skulle hente et par legemidler. Hun hadde papirresept på 3 B-preparater. Paralgin Forte, Zopiklone 7.5mg (Imovane) og Vival 5 mg. Studenten ekspederte kunden og ga de viktige rådene som skulle gis under en slik ekspedisjon. Studenten kjente også igjen kunden, hun hadde tidligere hentet dette hos henne. Da ekspedisjonen var over stusset studenten litt over ekspedisjonen. Hun sjekket historikken i FarmaPro og fant ut at kunden hadde vært innom i desember og hentet de samme legemidlene, med samme str på pakningene. Hun legger også merke til at denne pasienten henter de samme legemidlene hver måned, samme pakninger. Dette synes hun er litt rart og forteller sin bekymring til veilederen og de andre farmasøytene.

De på apoteket sier dette er en vanlig rutine for damen. Hun har alltid papir resept på dette og ofte fra legevakten. De har tidligere prøvd å kontakte legen hennes og informert henne, men ikke kommet noe sted. De har da bare bestemt seg for å ekspedere henne. Kunden er informert over faren for å ta i seg så store mengder i så kort tid. Studenten ser også på doseringen på de ulike legemidlene og ser at det ikke er mulig at hun kan bruke alt dette opp i løpet av 1 måned. Men at hun da tar mer enn det som står der, eller om hun eventuelt gjør noe annet med de.

Studenten gjorde da ikke mer med situasjonen. Dagen etter rundt stengetid ringte det inn på telefonen og en ansatt tar opp. Den ansatte kommer bort til studenten og sier at det er en dame som sier hun ble ekspedert i reseptur av «en ny ansatt» på apoteket. Jeg tar telefonen og spør hvem vedkommende er og hva det gjelder. Det kommer frem at det er denne damen som hentet B-preparatene hos meg dagen før. Hun forteller meg at hun skulle ta tabletter på kvelden, men da hun åpnet esken så sa hun at hun manglet en del piller. Studenten søkte opp kunden i Farmafro og stilte spm om hun hadde lagt merke til noe anbrudd på pakningen: «har noen tegnet. Eller er det en kryss på pakningen?» kunden sier nei og sier at den var forseglet da hun fikk den. Studenten føler dette blir vanskelig å løse på telefonen og ber kunden komme innom apoteket i morgen for å se om det er mulig å løse problemet. Kunden sier hun skal komme i morgen. Studenten informerer veilederen og de andre ansatte på apoteket. Her kommer det frem at apoteket ikke åpner pakninger, de har ingen anbrudd hos de. Kunder må enten kjøpe hele pakninger eller ingenting. Dette har de gjort av praktiske og etiske årsaker. Så når kunden kommer i morgen ble studenten informert om å fortelle henne dette. Det kunne hende hun hadde mistet dem eller om hun har forvekslet noen av pillene med noe annet.

Kunden kom da dagen etterpå (2 dager etter at hun fikk pillene). Hun ble først henvist til en av de faste ansatte, men mente at de ikke ville forstå siden det ikke var de som hjalp henne. Farmasøyten prøver men ender da opp med å hente studenten og se om de sammen kan løse problemet. Studenten informerer om at legemiddelet ikke var åpent da det ble gitt fra apoteket, siden det ikke drives med anbrudd/åpning av pakninger. Spesielt på B-preparater. Kunden mener fremdeles at hun mangler 40 tabletter og bare har fått 60 tabletter. Studenten ber om å få se på pakningen og ser at det ikke er 40 men 30 tabletter som er borte. Det ene brettet var klippet opp. Dette vekket oppsikt hos studenten og apoteket ble mer skeptiske til damen og hennes påstander.

Kunden begynte å bli hysterisk og forlangte en ny pakning der og da. De ansatte sa da at det ikke var noe de kunne gjøre med. Hun måtte enten få ny resept av legen, kontakte leverandøren eller se om hun hadde klart å miste de hjemme et sted. Farmasøyten tilbød kunden om å skrive ned klagen sin og gi personopplysningene sine så kunne apoteket ta saken med videre for henne. Dette gjorde at kunden ble mer hysterisk. Hun nektet sterkt på å ikke gi personlige opplysninger og mente vi var ute etter pengene hennes. Det endte opp med at hun gikk skrikende og hissig ut av apoteket. Farmasøyten og apotekeren prøve å roe ned kunden og komme til en felles enighet, uten å lykkes. Det ende da bare opp med at apoteket ble enige om at neste gang hun kommer så skal apotekeren ekspedere henne.

Hvordan opplevde du situasjonen? (Subjektiv beskrivelse)

Ved første ekspedisjon var alt greit og alt gikk fint. Kunden oppførte seg normal, litt stresset men ikke noe utover det vanlige. Farmasøyten tok kontroll og jeg husker hun så på pakken før den ble godkjent. Jeg kjente igjen kunden fra tidligere ekspedisjon og søkte henne opp. Da fikk jeg opp at hun jevnlig/hver måned kommer til apoteket og skal ha denne «bestillingen» sin. Jeg stusset over hvordan hun kan få så stor forpakning hver gang og hvordan hun klarer på bruke opp over 200 tabletter på maks 30 dager. Spesielt når doseringen hennes viser at disse skal holde minst 2 måneder. Jeg ble skeptisk men etter en samtale med de andre på apoteket, var det ikke noe jeg kunne gjøre. Alle mulige tiltak hadde blitt gjort tidligere av apoteket.

Da kunden ringte merket jeg fort at hun var aggressiv og ikke åpen for diskusjon. Hun mente vi hadde lurt henne; med at vi hadde tatt ut piller av esken hennes. Dette fikk meg til å tenke dette kanskje var en anbrudd forpakning. Men samtidig som jeg var sikker på at det ikke var det. Jeg var sikker på at pakken var forseglet og «helt ny». Stile henne spm og om det var noen ekstra merking på pakken som kunne virke unormalt. Hun svarte nei. Hun begynte å bli mer urolig og aggressiv. Da sa jeg at det er vanskelig å ta en slik samtale over telefon og at hun kunne komme på apoteket dagen etter. Da kunne vi se om vi kunne gjøre noe for henne. Hun spurte meg da om hun skulle få en ny pakke. Jeg svarte med at først må vi finne ut hva problemet er og hvordan dette kan løses. Om hun kan få en ny pakke eller ikke er avhengig av situasjonen.

Hun kom da dagen etter. Hun hadde en veldig aggressiv holdning med en gang hun kom inn på apoteket; dermed mente farmasøyten at hun kunne ta henne. Eventuelt be meg komme hvis det skulle være nødvendig. Farmasøyten prøvde å hjelpe henne. Men hun var fast bestemt på å få hjelp av «hun nye». Det endre opp med at jeg blir tilkalt og jeg forklarer det samme som farmasøyten. Jeg ser på pakken og ser at hun mangler færre piller enn det hun påstår. Men noe som fikk meg virkelig til å stusse veldig var at hun hadde et brett som hun hadde klippet vekk halve delen. Altså et brett har 20 tabletter og hun hadde delt en i 2 og hadde da bare 10 tabletter igjen. Også tenkte jeg «hvor ofte er det kundene tar ut alle brettene og teller hvor mange piller det er per brett?». Dette fikk meg til å bli ekstra obs på henne og jeg lurte på om hun kanskje gjorde noe annet enn å bare bruke dem selv.

Situasjonen ble ikke bedre og da hun anklaget meg i å stjele pillene og pengene hennes måtte apotekeren trå til. Apotekeren var fastere i sin tale og ga henne 3 muligheter. Hun forlangte å få en ny pakke og jeg sa at det var ikke noe jeg kunne bestemme, og sa at dette er en avgjørelse farmasøyten eventuelt måtte ta. Og da apotekeren foreslo at hun skulle skrive ned sine personlige opplysninger, gikk hun helt amok. Det endte opp med at hun dro hylende og aggressivt ut døra.

Etterpå ble alle på apoteket enige om at når hun kommer er det kun apotekerens om skal ekspedere henne. De på apoteket var kjent med hennes oppførsel men dette var første gang hun hadde vært så aggressiv og ufin i språket mot en ansatt, og det med studenten. Så da ble de enige om at enten tar apotekeren å ekspederer henne og hvis ikke apotekeren er på jobb, så får hun komme når hun er der eller dra til et annet apotek.

Hvordan vurderte du situasjonen?

Jeg ble veldig overrasket over hvor aggressiv hun ble. Hun ble nesten helt blå i ansiktet. Jeg gjorde alt etter boka men da hun spurte om å få en ny pakke, ble jeg usikker. Jeg tenkte «er det ikke vår feil da? Hvis hun har fått for lite. Hva om hun snakker sant? Skal jeg ta den inn og gi henne en ny eller åpner jeg en og tar ut 30 tabletter?». Situasjonen gjorde meg veldig usikker og jeg tror hun så at jeg ble usikker på det jeg sa og brukte dem mot meg.

Hele situasjonen var veldig intenst, men var veldig lærerikt.

Hva lærte du? Hvordan kan du anvende det du har lært videre?

Jeg lærte ikke mye mer nytt. Det eneste jeg lærte var hvor frekke og hvor langt enkelte kunder kan gå for å et par piller. Jeg lærte at det er mange «som henne» der ute, som misbruker sterke B-preparater og at man bare må være mer fastere på talen og mer bestemt med dem. Ikke nøl eller vær usikker og blir det aggressiv er det bare å få kunden ut av apoteket hvis de ikke klarer å roe seg ned.

 

Apotek – Reseptur

Hva skjedde i situasjonen? (Objektiv beskrivelse)

Det kom inn en kunde som skulle hente noe ut på en stomi resept. Medicus plesners er kjent for sitt store stomi og inkontinensutstyr så kunden var en fast kunde hos oss i flere år. Kunden kom bort til studenten og sa h*n hadde en stomi resept og at h*n skulle ha det som ble gitt forrige gang h*n var her.

 

Studenten hadde fått litt opplæring i stomi og prøvde seg frem med resepten. Kunden skulle ha en del produkter, men det var ikke like lett for studenten å se hva som var hva. Studenten spurte igjen om det skulle være de samme produktene og antall. Kunden sa ja det stemmer og hadde med seg et par produkter som h*n skulle ha i dag. Under ekspedisjonen endret kunden meningen og ønsket færre og mer pakker av enkelte varer. Da ble det stor forvirring på hva som var hva. Studenten tilkalte en farmasøyt som skulle hjelpe, men mitt under ekspedisjonen forlater farmasøyten studenten og det blir enda mer forvirring og fortvilelse fra kunden sin side.

Kunden gjentar hva h*n skal ha mer av og studenten prøver å finne ut hva som er hva og søker litt på nettet. Studenten prøver å forklare at dette er litt vanskelig og det ender opp med at kunden blir veldig irritert og sint og klager på dårlig service og blir usikker på studenten. Studenten tilkaller da apotekeren og får hjelp av henne. Hun forklarer da studenten hva som er hva, samtidig som hun forklarer til den fortvilte kunden at dette er en student som ikke har noe erfaring med stomi utstyr. Kunden forteller sin fortvilelse men blir mer rolig når h*n ser at dette er en som ikke kan så mye og at det blir gjort riktig nå med en erfaren farmasøyt tilstede.

Hvordan opplevde du situasjonen? (Subjektiv beskrivelse)

Det startet som en helt vanlig ekspedisjon. Kunden sa h*n skulle ha stomiutstyr og jeg ble litt usikker på om dette var noe jeg skulle ta eller gi videre til en annen. Men jeg valgte å prøve meg og da h*n sa at h*n skulle ha det samme som sist ekspedisjon, ville det bli mye lettere. Da var det bare å re-ekspedere forrige kurv for samme resept. Men da kunden bestemmer seg for å endre på antallet for de ulike produktene ble det en del krøll. Jeg sleit litt med å forstå hva som var hva og prøvde å finne ut på nett og et hefte som vi har på apoteket. Jeg så at kunden begynte å bli litt utålmodig så jeg tilkalte en farmasøyt for hjelp. Farmasøyten prøvde å hjelpe meg men under hjelpen dro farmasøyten fra meg og jeg ble igjen alene og enda mer forvirret. Det hjalp ikke særlig mye da kunden tok frem eksempler på varer som han skulle ha mer av for de har alle samme navn i Farmafro, og det var ikke noe som skilte dem fra hverandre.

Da kunden begynte å hisse seg opp forklarte jeg at dette var veldig vanskelig og skulle til å fortelle at dette var første gang jeg er borti stomiresept. Men h*n ble mer hissig og da valgte jeg å heller tilkalle apotekeren. Apotekeren hjalp meg med å finne riktige produkter og riktig antall. Hun fortalte også kunden at dette var litt vanskelig siden han skulle ha litt spesielle produkter og at det blir ekstra vanskelig når en student som ikke har vært gjennom særlig opplæring skal ta en slik resept. Apotekeren fikk roet ned kunden og fikset da resten av resepten mens jeg så på. Hun forklarte både meg og kunden og vi endte opp med at kunden ble fornøyd tilslutt og at h*n fikk de varene h*n skulle ha.

På slutten beklagde jeg for at det bel så vanskelig og at det tok så lang tid. Kunden sa det gikk fint men at det hadde vært fint om jeg hadde sagt ifra fra start at jeg var student og ikke kunne om stomi. Jeg viste til skiltet jeg hadde på men når man er opphisset så er det ikke lett å se et lite skilt. Så dette tok jeg til meg og kunden dro.

Hva sa du/hva gjorde du?

Startet med å ekspedere det som vanlig resept men så at det etter hvert ble litt vanskelig når kunden endrer mening. Prøvde å få det til uten hjelp men så at dette ville jeg ikke få til. Tilkalte en farmasøyt og etterpå apotekeren for å ordne opp i situasjonen på en fin og enkel måte som mulig. Prøvde å forklare kunden og stille spm til hva h*n skulle ha for å kanskje få det til å bli riktig. Jeg søkte litt på nettet og så i hefter som vi har på apoteket men ingen nytte.

Hva trenger du å søke mer kunnskap om?

Jeg må få en mer nøye og detaljert gjennomgang om stomi og hvilke utstyr som finnes i markedet og hva som går til hva. Og hvordan man finner/ser dette i Farmafro. Jeg har dermed meldt meg på kurs og lest på Coloplast sin hjemmeside om de ulike produktene og varene som går med hverandre. Enkelte stomikunder er mer sensitive sa apotekeren til meg og at det da er greit å vurdere å sende kunden videre til en annen ansatt som kan mer. Så det er viktig å se an på situasjonen og ta en slik avgjørelse hvis det er nødvendig.

Hva lærte du? Hvordan kan du anvende det du har lært videre?

Jeg lærte at jeg må med en gang si ifra til kunden hvis dette er noe jeg ikke kan mye om eller si på en fin måte at dette kan ta litt tid. Eventuelt tilby kunden å bli ekspedert av en annen farmasøyt mens du ser på hvordan dette blir gjort. Jeg har lært at jeg må lære meg mer om stomi og hva slags utstyr og produkter som finnes og hva som brukes til hva.Kunden fikk med seg dette sist gang og ville i utgangspunktet ha dette igjen i samme antall.

Men kunden endrer mening om antall og de ulike varene og da blir det litt uklart på hva som er hva. 

 

Apotek – Selvvalget

Hva skjedde i situasjonen? (Objektiv beskrivelse).

Kom inn en dame på ca. 50 år til reseptur og skulle ha vitamin Dvitamin D- Pearls – Pearls. Hun ville ha hjelp fra en farmasøyt til å finne produktet og ønsker ikke en annen form av vitamin D enn Pearls. Hun kom bort til resepturskranken og fikk hjelp av praksisstudenten. Praksisstudenten viste henne hvor kostholds produkter ligger på apoteket og velger å vise henne de andre vitamin D produktene som er tilgjengelig (nycoplus).

Kunden velger å gå for vitamin D-Pearls, siden det er de hun har brukt tidligere og er fornøyd med dem. Praksisstudenten forteller kunden om doseringen som er anbefalt i forpakningen, men informerer om at hvis legen eller annen helsepersonell (sykepleier) har sagt noe annet så skal hun følge det. Kunden blir informert om at det er fint å ta en blodprøve 3 mnd. etterpå, for å sjekke om det har gitt en effekt.

Kunden lurer på om det er farlig å ta for mye vitamin D, om det har noen bivirkninger siden man finner to ulike styrker på apoteket, men at D-Pearls bare er på en styrke (20µg). Studenten informerer om at vitamin D er et fettløselig vitamin, og dette betyr at den vil lagres inne i leveren og at det dermed viktig at man ikke har store inntak over lenger tid. Dette styrker da studentens råd om å dra til legen og ta blodprøver for å justere mengden og inntak av vitaminet.

Studenten søker litt på nettet og finner ut at hvis daglige inntaker er over 100µg over en lenger periode er det viktig å ha en tett oppfølging med legen. Men ellers så er det greit. Studenten råder kunden om å snakke med legen neste gang hun skal besøke legen og at hun må sjekke om hun allerede tar noen kosttilskudd som allerede har i seg vitamin D. kunden sier at hun tar flytende omega-3 som hun kjøper på Kiwi, men er usikker på om det er vitamin D i den. Studenten råder dermed kunden å sjekke dette hjemme og eventuelt da snakke med legen om det er nødvendig å ta tablettene.

Før kunden drar får hun en oppsummering av alt og studenten spør om hun ønsker å ta med seg en pakke med vitamin C, som er et antioksidant som kan være lurt å ta nå som vinteren kommer. Vitamin C kan også ha til en viss grad forebyggende egenskaper mot forkjølelse og luftveisinfeksjoner. Kunden takker ja og tar med seg en pakke vitamin C.

Studenten tar imot betalingen av varene og spør kunden om det er noe mer hun lurer på eller skulle hatt fra apoteket. Kunden sier hun er fornøyd og takker for seg.

Hvordan opplevde du situasjonen? (Subjektiv beskrivelse).

Jeg syntes oppgave var ganske grei. Kunden visste hva hun ville ha, samtidig som jeg viste henne kort hva annet vi har av samme produkt. Handelen og samtalen gikk flytende og naturlig. Jeg passet på å spørre åpne spørsmål. Kunden var kjent med produktet og hadde brukt det i flere år.

Hva sa du/gjorde du?

Jeg viste kunden hvor produktet hun ville ha lå på apoteket og informerte kort om de andre produktene som er likt med den hun skulle ha. Informerte om anbefalt dosering og prøvde meg på litt omsorgsalg.

 Hvordan vurdere du situasjonen?

Dette var en helt vanlig handel og følte ikke at dette krevde noe spesiell kompetanse. Følte meg trygg og har vært borti dette mange ganger at det gikk helt naturlig. Var en helt grei kundemøte.

Hva er det farmasøytfaglige i situasjonen?

Riktig dosering og om kunden trenger å ta dette preparatet. Sjekke om hun eventuelt får i seg den mengden via andre produkter som for eksempel tran. Informere om at hun burde ta en kontroll/sjekk på om det har gitt noe effekt(blodprøve) og at hun følger de rådene legen har gitt. Kunden spurte om overdosering og da måtte jeg slå litt opp og informerte om dette.

Oppsummering

Alt i alt var dette ganske greit. Ikke noe spesielt som måtte passes på. Kan eventuelt lese litt mer på hva de ulike vitaminene og mineralene virker for og dosering kontra overdosering (konsekvenser). Ellers var alt helt greit. Eventuelt trene meg opp på litt mer omsorgsalg.

Farmasistudenter på Apotekbesøk

Vi studenter ved HiOA, som studerer Bachelor i Farmasi; har fått en oppgave om å skrive et lite blogg-innlegg om hvordan vårt første møte med apoteket var. Vi skulle også intervjue en farmasøyt om et relatert tema innen studiet. Dette er en oppgave innen et fag som heter Helseprofesjonens grunnlag, som går ut på Kommunikasjonslære, Etikklære og Metodelære.

Jeg var på en gruppe med 2 andre klassekamerater, og vi dro til et Vitus Apotek. De 3 apotekkjedene vi har i Norge er Vitus apotek, Boots apotek og Apotek 1 (som i mine øyne er den beste).

Dette er et bilde over de spørsmålene jeg ønsket å spørre Farmasøyten
Dette er et bilde over de spørsmålene jeg ønsket å spørre Farmasøyten

Jeg valgte et veldig dristig tema, og satte det veldig på spissen. Dette fordi jeg ønsker at folk reagerer, og blir engasjerte når ting blir litt “blåst opp”. Jeg har selv jobbet i apotek og sykehus i snart 3 år, og er godt kjent til arbeidsmiljøet! Så i dette besøket ønsket jeg å fokusere mer på Farmasøytens synspunkt; på ting jeg vet og har hørt kunder diskutere/bemerke.

Det er ingen overraskelse at apoteket har hatt en drastisk utvikling de siste årene. Jeg husker da jeg  var liten, at apoteket var mye annerledes enn det det er i dag. Da var det bare en laaaaang skranke med reseptarer, og farmasøyten kom ut innimellom for å skrive under eller kontrollere før medisinen ble gitt ut!

MEN, i dag er apoteket som en butikk. Du finner alt fra kosthold til sminke! Apoteket er ikke et plattform kun for legemiddelbrukere lenger, og forventningene til apotekbransjen har forandret seg mye.

Så jeg valgte å ta utgangspunkt i en artikkel jeg nylig hadde lest om hos nrk, og stille spørsmål ut ifra det innlegget. Jeg legger ut lenke til den artikkelen; for jeg mener den er veldig viktig å få lest. Det er mange Farmasøyter og studenter som er helt enig med dette innlegget.

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/reagerer-pa-apotekets utvikling-1.11917181

Farmasøyten mente at dette temaet var et dilemma de ofte snakket om på jobben, og at dette er et tema som vekker hans interesse veldig. Han likte at overskriften på tema var “satt på spissen”, slik at den ville vekke oppmerksomhet fra alle aldre og kjønn. Farmasøyten ønsket mer tverrfaglig samarbeid; spesielt mellom leger og Apotek, for å sikre bedre og tryggere kunnskap til pasienter/kunder. Han ønsket også mer klinisklære og diagnoselære i Farmasiutdanningen; både på Universitetene, og HiOA.

Farmasøyten fortalte oss at apotekene rett og slett er TVUNGET til å selge andre produkter enn legemidler, for å kunne overleve og sikre nok lønn til alle ansatte! Han mente det var synd med den utviklingen apoteket har i dag; med mye fokus på hverdagsprodukter og kampanjer, men at det ikke er mye man kan gjøre med det.

“Det er jo kjedene som bestemmer hva som skal selges, hva apotekene skal fokusere på. Vi har veldig lite med frihet i selvvalgs sortimentet; spesielt i offentlige eide apotek. Man kan til en viss grad bestemme litt mer fritt i privateide apotek, men det er veldig strenge regler og begrenset med frihet til å velge der også”.

Farmasøyten ønsket heller ikke å gå tilbake til slik apoteket var før i tiden. Han mente at man ikke fikk den kontakten dagens pasienter/kunde søker; at det vill bli for lukket og mekanisk.

“Dagens menneske søker nærkontakt, øyekontakt, omsorg og relasjoner når de søker hjelp til helsepersonell. Og det får man ikke gitt når man har en glassvegg mellom begge parter. Det blir en barriere mellom oss; noe ingen av oss ønsker”.

Farmasøyten fortalte oss at pga denne nærkontakten med pasientene/kundene, setter apotekansatte på prøve hver eneste dag. Ikke alle som jobber på apoteket har en Bachelor eller en Master i Farmasi. Mange er teknikkere, hudpleier, sykepleiere etc… Dette gjør at kunnskapsnivået på et apotek er veldig variert, fra ansatte til ansatte; og fra apotek til apotek!

“Farmasøyten er veldig flink til veiledning innen legemidler, interaksjoner, feil dosering og lovverk. Men det betyr ikke at en teknikker eller sykepleier har like god kunnskap i disse feltene. Som oftest er teknikkere mer flinke på selvvalgs produkter og sykepleiere på rehabilitering. Dette gjør at man kan lett fordele arbeidsoppgavene, og hvem som skal ta seg av hvilken del på apoteket og kunder. Så hvis vi tar bort all salg og fokus på dagligvarer så har de plutselig ikke en jobb lenger”.

Og det er jo ikke bra at folk mister jobben sin, vi ønsker jo flere arbeidsplasser slik at dagen kan bli mer effektiv og sosial. Farmasøyten mente derfor at dagens apotek er akkurat i en grei balanse mellom det å være et kunnskaps plattform og et kosmetisk butikk. For da får jo alle vist side sterke sider, og vi får hjelpe hverandre der vi ikke er så flinke.

Farmasøyten hadde sterke meninger da vi kom til spørsmål om selve utdanningsprogrammet for farmasøyter. Han mente at det var unødvendig med en master i farmasi, for å kunne drive sitt eget apotek. Det er kun 2 års forskjell mellom en Bachelor og en Master, og det er ikke mye nytt fag eller kunnskap man får på de 2 årene; man jobber for det meste med en Masteroppgave.

“Apotekene drives jo av bachelorgrad ansatte/Farmasøyter. Det er kanskje 1 Farmasøyt med Master tilstede. Det blir jo for dyrt å ha disse med Master på jobb for kjedene, og de taper mye penger på dem. Så da er det litt dumt å kreve en master for å drive et apotek. De med Bachelor er jo sååå mye billigere i drift”.

Han mente at her måtte den noen endringer til. Kompetansenivået mellom Reseptar og Provisor er ikke så ulikt, og  mye av det man lærer i arbeidsmiljøet, lærer man ikke på studiet. Så en med Bachelor kunne være mye flinkere i fag enn en med Master. Og en i Master kunne være mye flinkere med kundene/pasientene enn en med Bachelor. Alt er avhengig av hvor dyktig og interessert man er som person.

“Hvor godt kommer man overens med folk, og hvor mye brenner man for yrket sitt. Man kommer ikke langt, hvis man ikke er dedikert til yrket sitt. Da har man valgt feil yrke eller arbeidssted”.

Farmasøyten fortalte oss at det var ofte eldre mennesker som reagerte mest på dette med at apoteket fokuserer på mer salg av dagligvarer, men at de fleste er ganske fornøyde med dagens apotek. Han er fornøyd med sin jobb, og sine kolleger og kunder/pasienter.

Det han ønsket mer av var mer tverrfaglig samarbeid mellom apotek og sykehus/lege, og mer frihet til apoteket fra kjedene.

Etter intervjuet fikk vi registrert noen resepter og sett litt mer rundt apoteket, før vi takket for oss. Dagen var interessant, og vi fikk observert en del.