Etisk dilemma

Etisk dilemma i apotek – Hva ville du ha gjort?

Jeg har vært i praksis i ca. 3 måneder nå, men jeg har ikke opplevd en enste etisk problemstilling som er interessant å skrive om. Jeg snakket om det med farmasøytene på praksisapoteket mitt, og ble utfordret til å prøve meg på en case som en av farmasøytene hadde mens h*n var i praksis.

Casen handler om en kunde som er født i midten av 1980 årene. I 2012 fikk kunden første gang en resept på Stilnoct 10mg. Senere i samme år har kunden hentet flere pakker med Stilnoct både på  5mg og 10mg. Ut i fra historikken i FarmaPro kan man se at det var ca. 20 forskjellige rekvirenter som hadde skrevet til henne Stilnoct 5/10mg i løpet av 3 år. I disse 3 årene så har kunden hentet ut totalt mer enn 60 pakker på Stilnoct/Zolpidem, skrevet av ca. 25 forskjellige rekvirenter.

I alle reseptene stod det at preparatet brukes som avtalt med legen, eller ½-1 time før sengetid og at preparatet ikke skal brukes daglig.  Legemiddelhåndboka anbefaler gradvis seponering etter lengre tidsbruk, men på reseptene står det klart hver gang at det skal tas litt før sengetid og rekvirentene er forskjellige nesten hver eneste gang. Så man kan ikke at kunden hadde mange resepter på grunn av nedtrappingen.

Stilnoct/Zolpidem er benzodiazepinlignende hypnotika. Selv om Zolpidem har kortere halveringstid har den residualeffekt neste dag som er sammenlignbar med benzodiazepinhypnotika. Det står i legemiddelhåndboka at disse ikke skal brukes over lang tid og at det er fare for tilvenning, toleranseutvikling og skadelig bruk. Det står også at hvis man får kunnskap eller mistanke om mer langvarig bruk, må pasienten innkalles til kontroll.

Spørsmål er hva skal apoteket gjøre? Hvordan skal en farmasøyt håndtere denne casen? Hvem skal vi kontakte? Det er 25 forskjellige rekvirenter, har vi lov til å snakke med en lege om hva en annen lege har rekvirert til en viss person? Hva med samtykke fra kunden? Det står i lovverket at vi må ha samtykke fra kunden hvis vi skal snakke om legemiddelbruk til vedkommende med en annen lege. Hadde kunden gitt oss samtykke i denne situasjonen? Får å finne svar på dette brukte jeg mange forskjellige kilder. Taushetspliktloven, meldepliktloven, retningslinjer angående vanedannende legemidler fra Helsedirektoratet osv og ikke minst flinke farmasøytene i praksisapoteket mitt.

Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek

Kap 8à§3 Vurderes det som sannsynlig at legemidlet vil bli misbrukt, må legemidlet ikke utleveres før det er konferert med reseptutsteder.

Her står det klart at hvis vi vurderer at legemidlet vil bli misbrukt, må legemidlet ikke utleveres før det er konferert med reseptutsteder. Vi vet jo at kunden misbruker legemidlet, men spørsmålet er kan vi ringe legen og snakke om hva en annen lege har rekvirert til samme pasient? Det kan vi hvis vi får samtykke fra pasienten, men i denne situasjonen så hadde ikke kunden gitt oss samtykke. Har vi lov til å bryte vår taushetsplikt? Pasienter kan jo bare dra til et annet apotek og hente ut hvis vi nekter utlevering…

Helsepersonelloven §23 à Taushetsplikten er ikke til hinder for:
at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,

 

I følge denne loven vi kan gi opplysninger videre til et annet helsepersonell hvis det er fare for liv eller helse dersom det ikke gjøres. Hensynene som taler for å sette taushetsplikten til side, må jo veie tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet. Men er det fare for liv og død her? Vi vet jo at kunden kan utvikle toleranse, hang over effekt osv men er det store nok skader som gjør at vi kan bryte vår taushetsplikt? Alle har forskjellig meninger om det. Det går jo ut over helsetilstanden til kunden, men er det fare for liv eller alvorlig helseskade? Er det snakk om liv og død her? Hvor går grensene? Hvor mye skal til for at vi skal bryte vår taushetsplikt?

Helsepersonelloven §17à Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.

Denne loven sier også at når forholdene er av en slik art at pasientens helsestand kan forverres eller at pasienten påføres skade, smitte, ol kan vi melde fra oss til helsemyndighetene. Slike meldinger kan gis anonymt til fylkesmannen.

I følge retningslinjer til vanedannende legemidler fra Helsedirektoratet, foreligger det meldeplikt til fylkesmannen i medhold av helsepersonelloven §17 hvis vanedannende legemidler er til fare for pasienten.

Men hvor mye skal til før vi kan melde det til fylkesmannen? Hvor går grensene? Dette synes jeg er veldig vanskelig å vurdere……

Apoteket kan nekte utlevering av legemiddel

Apotek loven §6-2

Apotek skal nekte utlevering av vanedannende legemidler når utleveringen innebærer brudd på gjeldende utleveringsbestemmelser og det ikke er adgang til å gjøre unntak. Dette følger av apotekloven § 6-2, annet ledd. Apotek har etter bestemmelsen heller ikke adgang til å utlevere legemidler

  • ved mangelfull resept og når vilkår for nødekspedisjon ikke foreligger
  • når legemiddelet etterspørres av person som etter melding fra myndighetene ikke skal utleveres bestemte legemidler
  • når det er grunn til å tro at legemidlet kan misbrukes eller utgjøre en fare

Apoteket kan ikke nekte utlevering på andre grunnlag enn det som er angitt her.

I denne loven står det også klart at vi kan nekte utlevering hvis vi vurderer at legemidlet kan misbrukes eller utgjør en fare, men hvordan skal dette gjøres? Hva skal vi si til kunden hvorfor vi ikke leverer ut? Kommer kunden til å skjerpe seg? Kunden kan jo bare gå ut og benytte et annet apotek? Kan vi gi beskjed til alle nærmeste apotek om det vedkommende driver med? Er det riktig? Hva skal vi gjøre?

Legemiddelloven §25à

Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om mulig misbruk av narkotika gis til Statens helsetilsyn.

Jeg ser at virkestoffet Zolpidem står i narkotikalisten, og loven sier at vår taushetsplikt er ikke til hinder hvis vi vurderer misbruk av et stoff og kan dermed sende en bekymringsmelding til Statens Helsetilsyn. Det er jo klart at det er snakk om misbruk her som går utover pasientens helse og allmenntilstand, men det skal kanskje mye mer til før vi kan melde det videre til tilsynsmyndighetene?

Det er et råd som står i retningslinjer for rekvirering av vanedannede legemidler fra Helsedirektoratet, at legen bør spørre om pasientens samtykke og sjekke reseptoversikt  til pasienten i Reseptformidleren før de rekvirerer vanedannende preparater, og dersom pasienten nekter innsyn bør vanedannende legemidler ikke rekvireres. Men ofte får pasientene resept på papir som ikke leger kan finne ut om…

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=taushetsplikt-i-apotek-6959

Jeg personlig hadde prøvd å snakke med kunden først, oppmuntret henne til å snakke med fastlegen sin om problemet og finne en løsning på det. Men vi kan jo ikke forsikre oss med at kunden faktisk drar til fastlegen sin, og hva hvis hun bare fortsetter med det og bruker heller et annet apotek i fremtiden? Da er det kanskje mer lurt å bare sende en anonymt bekymringsmelding til tilsynsmyndighetene, legge frem casen der og da finner de en løsning på det…

Kilder:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=taushetsplikt-i-apotek-6959

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=mistanke-om-uforsvarlig-rekvirering-6957

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=taushetsplikt-i-apotek-6959

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler/seksjon?Tittel=meldeplikt-og-taushetsplikt-5840

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_7#§37

 

 

4 thoughts on “Etisk dilemma”

  1. Hei Misbah.
    For en spennende problemstilling. Det virker som om du har satt deg godt inn i lovverket, og brukt dette som utgangspunkt i denne situasjonen. Men som du selv skriver, “hvor mye skal til før vi kan melde det til fylkesmannen?”. Interessant eksempel på at lovverket ikke nødvendigvis har fasiten. Syns din tanke om å snakke med kunden først, og oppmuntre til å ta en prat med fastlegen virket som en god plass å starte.
    Lykke til videre 🙂

  2. Hei – fint å se at du har satt deg godt inn i gjeldende lovverk som berører situasjonen. Her ser vi hvordan lovverket gir muligheter og setter begrensinger for farmasøyters praksis. Det etisk dilemmaet blir til slutt: Hva gjør du? Etisk refleksjon ved bruk av KLOK-modellen kan være til hjelp. Hvordan vil du argumentere for valget ditt? Hvilke holdninger signaliserer løsningsforslaget? Noe å tenke videre på….
    Lykke til videre, mvh Grethe

  3. Hei.
    Ser du har blitt sykt flink i lovverket. SÅ bra 😀 Jeg har også opplevd lite med etiske problemstillinger, men fikk en tilslutt. Hehe. Men så bra skrevet og reflektert. Veldig oversiktlig og nyttig.
    Lykke til videre 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *