Fra utdanningene: involvering av studenter i forskningsprosjekter

resizedKirsten Ribu er førstelektor ved Institutt for informasjonsteknologi, hvor hun blant annet underviser ved bachelorgradene i anvendt datateknologi og informasjonsteknologi. For to år siden var hun veileder på et hovedprosjekt hvor studentene bidro til et forskningsprosjekt ved Institutt for adferdsvitenskap. Erfaringen med dette var så positiv at Ribu bestemte seg for å involvere studenter i egen og andres forskning i mye større grad.

FPK intervjuer Ribu i et grupperom på TKD, hvor andre- og tredjeårsstudenter ved anvendt datateknologi og informasjonsteknologi bidrar til utvikling av digitale hjelpemidler for personer med talevansker. Nina og Jan administrerer en test for å undersøke potensialet av Bliss-språket som en digital kommunikasjonsløsning. Guro er første testperson.

Nina og Jan tester hvordan Gro opplever brukergrensesnittet når hun kommuniserer med Bliss.

Gro må bruke Bliss-språket til å skrive det som står øverst på tavla. Nina og Jan undersøker hvordan hun opplever brukergrensesnittet.

Ribu forteller at studentene utgjør en viktig ressurs for forskningsarbeidet innenfor hennes fagfeltet: 

– Fagfeltet vi jobber med er veldig stort, og det er viktig å samle forskjellige typer kompetanse i et forskningsprosjekt. Studentene er veldig oppdaterte på teknologi – ofte vet de mer enn det vi gjør. Ofte er de også dyktige programmerere, og de er gode på å lage ting og å sette ideer ut i livet.

Tobias lurer på om FPKs utsendte medarbeider kunne tenke seg å flytte objekter på en pc-skjerm ved hjelp av tankekraft. Utstyrt med et EEG-nevroheadset, er Eigil allerede i gang med å bevege en liten boks fram og tilbake. Ribu utdyper om bakgrunnen for forskningsprosjektet:

Eigil flytter boksen fram og tilbake på skjermen.

Eigil flytter boksen fram og tilbake på skjermen ved hjelp av tankekraft.

– Opplæringsloven sidestiller nå barn uten talespråk med for eksempel hørselshemmede, slik at de har krav på alternativ og supplementerende kommunikasjon i undervisningen (ASK). Dette er motivasjonen for forskningsprosjektene om bruk av Bliss-språket og tankekraft som kommunikasjonsmidler.  Samtidig vil forskningsresultatene være relevante for mennesker som har vært i ulykker, fått slag, eller vært gjennom en hjernesvulstoperasjon.

Vi ber Ribu fortelle om hva som har hjulpet henne å involvere studenter i forskningsprosjekter.

For det første er det viktig å avgrense og tilpasse oppgavene. Vi må være tydelige på hva som forventes, og studentene jobber som regel på en mindre del av et større forskningsprosjekt.

For det andre, er det viktig med tett veiledning og oppfølging. Det hjelper at studentene jobber i grupper – dette letter veiledningen, og studentene drar også nytte av hverandres kompetanse.

For det tredje, må studentene ha den rette fagkunnskapen. For eksempel, hvis man har et forskningsprosjekt hvor programmering står sentralt, må studentene som deltar ha kompetanse og interesse for dette.

Det er også viktig å være oppmerksom på potensielle risikoer. Her på TKD skjer mange av studentenes hovedprosjekter i samarbeid med eksterne aktører. Vi må være tydelige på at dette er studentprosjekter som kan gå galt – selv om det heldigvis går bra med de fleste.

– Til sist er det viktig å se på dette som et reelt samarbeid. Vi går inn i dette med en holdning om at vårt arbeid er likeverdig. Selvfølgelig skal vi som veiledere bidra med vår kompetanse og erfaring, men jeg lærer også mye av studentene.

Etter å ha involvert andre- og tredjeårsstudenter i forskningsprosjekter, har Ribu nå planer om å videreutvikle dette arbeidet.

Som del av forskningsprosjektet om tankestyring vil jeg prøve samskriving, og å ta med meg noen studenter på konferanse. Jeg ønsker også å involvere flere masterstudenter.

Ribu legger også vekt på betydningen av institusjonell tilrettelegging.

– Jeg mener at hvis man virkelig ønsker å ta studentinvolvering i forskning seriøst, må man legge inn tid til det i arbeidsplanen. Dette tar tid, men det er også masse å hente.

DSCF0289

Tobias gjør Laurence Habib klar for tankestyring.

Ribu poengterer videre at instituttledelsen må støtte opp om arbeidet. Instituttleder ved Institutt for informasjonsteknologi, Laurence Habib, har nettopp testet tankestyring. Hun nikker og legger til:

– Det er veldig viktig å involvere studentene i forskning. Utviklingen i informasjonsteknologi er ingenting uten innovasjon og forskning. Hvis studentene ikke får denne erfaringen, gir vi de ikke en ordentlig profesjonsutdanning.

– Samtidig har studentene masse ideer som gir reelle bidrag til forskningsarbeidet vårt. Jeg tror at studentene ofte er mer kreative enn de av oss som har vært lengre i feltet, rett og slett fordi de ikke er blitt fortalt ennå at ting ikke er mulige. Innenfor informasjonsteknologi har historien vist at noen av de viktigste innovasjonene har kommet fra studenter. Vi har to hundre nye av dem hvert år – så vi må mobilisere de ressursene som dette representerer.

 

DSCF0267

 

 

Prosjektet ”Bliss symbolspråk på nettbrett” ble hedret i HiOAs idekonkurranse. Les mer her.

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i alle innlegg, Fra utdanningene (HiOA), Studentinvolvering og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *