Fra utdanningene: Overføres læring gjennom simuleringsøvelser til praksis?

 

201408197124I hvilken grad overføres erfaringer fra simuleringsøvelser til det virkelige liv? En interesse for dette spørsmålet gjorde at Halvor Spetalen og Ronny Sannerud ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning (LUI) bestemte seg for å undersøke læring gjennom simulering i tre forskjellige kontekster: i olje- og gassindustrien, ved Krigsskolen, og i yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA. Resultatene understreker viktigheten av å være bevisst på forholdet mellom oppgavene i simuleringsøvelsen og den reelle arbeidssituasjonen, og å støtte overføring av læring gjennom bruk av ulike kognitive strategier.

Vi har begge vært interesserte i simulering som undervisningsmetode, og har vært opptatt av det som kalles transfer. Det vil si at vi ønsket å undersøke om læringen man opplever i en simuleringssituasjon, overføres til liknende arbeidssituasjoner i det virkelige liv. Vi har undersøkt simuleringsøvelser i tre kontekster: i oljeindustrien hvor man simulerer drift av komplekse olje- og gassanlegg, ved yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA hvor man simulerer undervisning i videregående skole, og ved Krigsskolen der kadetter simulerer angrep i tettbygde strøk.

På oljeplattformer øver arbeidere seg på å kontrollere komplekse olje- og gassanlegg, gjennom bruk av en simulator som likner på de styringssystemene man jobber med til daglig (se relatert innlegg her), Man kan blant annet trene på ulykker og situasjoner hvor anlegget bryter sammen, uten at det får praktiske konsekvenser. I en spørreundersøkelse uttrykte brukerne at simuleringsøvelsene gjorde dem tryggere i jobben, og bedret deres forståelse av driftsprosessene. De la vekt på at det var enkelt å overføre erfaringer fra simuleringsøvelsene til praktisk arbeid, fordi simuleringssituasjonen i stor grad liknet de daglige arbeidsprosessene.

Ved Krigsskolen skulle en gruppe kadetter gjennomføre en praktisk øvelse der man skulle planlegge og gjennomføre et angrep i Lillestrøm. Gruppen med kadetter ble delt i to. Den ene gruppen simulerte angrep i tettbygde strøk på datamaskiner i forkant av øvelsen i Lillestrøm, mens den andre gruppen ikke fikk noen simuleringsøvelse på forhånd. Hypotesen var at kadettene som hadde gjennomført simuleringen ville gjennomføre et mer kvalifisert angrep enn kadettene som ikke hadde simulert angrepet på forhånd. Dette viste seg derimot å ikke være tilfelle. Vi mener mye av årsaken er at det ikke ble jobbet med det vi kaller fremoverrettet transfer som del av simuleringen, det vil si at studentene ikke reflekterte over hvordan det de hadde opplevd i simuleringen kunne overføres til andre kontekster.

Ved yrkesfaglærerutdanningen simulerte tredjeårsstudenter en undervisningsprosess basert på en modell vi kaller interessedifferensiert yrkesforankring. Først gjennomførte de simuleringen her på HiOA i form av et utvidet rollespill, og så utførte de det samme undervisningsopplegget ute i praksis med elever i videregående skole. De som hadde vært lærere i rollespillet overførte mange av erfaringene til skolekonteksten, fordi rollen i simuleringen var nær den man hadde i praksis. Derimot viste studentene som hadde spilt elever i rollespillet liten overføring til praksis. Fra dette har vi blant annet konkludert at jo mer ulike simuleringsoppgavene er fra det virkelige liv, jo mer må undervisere jobbe for å bygge en bro for studentene mellom simuleringsøvelsen og virkeligheten.

Konklusjonen vår er at simulering kan støtte opp om overføring av læring i tilfeller hvor oppgavene studentene utfører er mer eller mindre lik oppgavene de møter i arbeidslivet. I disse tilfellene blir deler av læringen kroppsliggjort, og i større grad internalisert av studentene. I situasjoner hvor forskjellen mellom simuleringssituasjonen og virkeligheten er større, må underviseren legger større vekt på å hjelpe studentene til å sette ord på hvordan kunnskapen og ferdighetene de har tilegnet seg i simuleringen kan anvendes i praksis. For eksempel ved å stille spørsmålet “hva betyr dette for deg, når du kommer ut i praksis?”

 

Vil du vite mer? Artikkelen til Spetalen og Sannerud er publisert her:

Spetalen, H. og Sannerud, R. (2013): ‘Erfaringer med bruk av simulering som transferstrategi’, Nordic Journal of Vocational Education and Training, Vol. 3.

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i alle innlegg, Integrasjon i utdanningene og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *