Fra utdanningene: Hvordan utvikle gode forskere og støtte opp om stipendiaters læringsprosesser?

denneHvordan utvikle gode forskerutdanninger? FPK starter en ny artikkelserie hvor vi profilerer høgskolens PhD-programmer. Først ut er PhD-studiet Utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved LUI. Vi intervjuet Joron Pihl, som leder PhD-programmet, og Merethe Skårås, som er koordinator for stipendiatene. I dette innlegget forteller de om tre aspekter ved programmet som skal støtte opp om stipendiatenes forskerutdanning: medlemskap i forskergrupper, deltakelse i nasjonale forskerskoler, og doktorgradsstudentenes stipendiatforum. 

Doktorgradsprogrammet ved LUI startet opp 1. januar 2013, og har til sammen 20 kandidater. Tematisk fokus for avhandlingene spenner fra grupperelasjoner i norske barnehager til historieundervisning i Sør-Sudan, demokratiopplæring, flerkulturell pedagogikk, prosjekter innenfor matematikk-, engelsk- og norskfaget og om skoleledelse.

Før vi møtes til intervju, har Merethe Skårås spurt sine stipendiatkolleger hvordan de opplever PhD-programmet. Hun starter med å fortelle om stipendiatenes erfaringer med å delta i forskergrupper:

Det er nyttig å kunne legge fram eget prosjekt, og få tilbakemeldinger fra seniorforskere som har kompetanse innenfor feltene vi jobber med. Det er også fint å få bryne egne tanker på andres prosjekter. I flere av forskergruppene jobber de også med å utvikle antologier, som stipendiatene bidrar til.

– Alle stipendiatene hos oss er tilknyttet en forskergruppe, fortsetter Joron Pihl. – Vi følger et klassisk format hvor man legger frem en tekst, etterfulgt av forberedte kommentarer og åpen diskusjon. I tillegg til tilbakemeldinger på egne tekster, skal møtene støtte opp om stipendiatenes metodekompetanse, og gi kjennskap til ulike forskningstradisjoner. En viktig del av skoleringen er at stipendiatene lærer å posisjonere egen forskning innenfor et større fagfelt.

Skårås legger også vekt på betydningen av de nasjonale forskerskolene. På LUI er de fleste stipendiatene med i NATED (Nasjonal forskerskole i utdanningsforskning) eller NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning).

– Forskerskolene er veldig tematisk relevante. På samlingene møter vi forskere fra hele landet som jobber med faglige problemstillinger som ligger nært våre egne prosjekter. Vi kommenterer og drøfter artikler, blir tilbudt et variert kurstilbud, og får tett faglig oppfølging. Vi får også tilgang til internasjonale nettverk. Forskerskolene er veldig inspirerende, og gir forskerutdanningen mer bredde.

Internt på LUI har stipendiatene organisert seg i et eget stipendiatforum.

– Fakultet har satt av ressurser til dette forumet, forteller Pihl. – For det første ønsker vi at stipendiatene skal utvikle en egen seminarkultur, hvor de kan arrangere egne aktiviteter og formulere problemstillinger de ønsker å drøfte, som ikke er definert av andre. I tillegg er det viktig at stipendiatene har en arena hvor de kan diskutere og utveksle erfaringer på tvers av institutter. Vi finansierer også et årlig heldagsseminar, hvor stipendiatene kan invitere eksterne ressurspersoner som dekker temaer vi ikke forsker på her på HiOA.

– Vi har vært veldig fornøyde med eksterne forelesere, fortsetter Skårås. Vi har også hatt et todagers seminar med fokus på utvikling av eget prosjektdesign og opplæring i Nvivo. Ellers synes stipendiatene at forumet er en fin arena for å utveksle informasjon om programmet. For eksempel har vi drøftet hvordan pliktarbeid håndteres ved ulike institutter. Samtidig kan det være utfordrende å finne møtepunkter, siden vi er basert på fire institutter her ved HiOA, i tillegg til andre institusjoner over hele landet. Vi har også måtte jobbe for å finne felles faglige arenaer som alle oppfatter som relevante.

Pihl understreker betydningen stipendiatforumet. – Vi er i oppstartsfasen av doktorgradsprogrammet, og det at stipendiatene kan diskutere seg fram til hva de har felles og hva de synes er viktig, er noe av poenget med forumet. For meg har det vært viktig å bruke stipendiatforumet som en slags høringsinstans når det er ting vi skal ta standpunkt til. For eksempel fikk vi tilbakemeldinger fra stipendiatforumet da vi skulle utvikle retningslinjer for kappen.

– Dette er en verdifull erfaring for oss. Det er veldig fint at programmet har satt av midler til dette forumet, avslutter Skårås. Og så er det opp til oss stipendiater å videreutvikle denne møteplassen.

 

Vil du vite mer?

Du finner en oversikt over PhD-prosjektene ved LUI her:

Et tidligere innlegg på FPK-bloggen om et doktorgradsprosjekt ved LUI finner du her:

Hvordan blir lærerstudenter trygge og bevisste formidlere av matematikk?

Dette innlegget ble publisert i alle innlegg, Fra utdanningene (HiOA) og merket med , . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Fra utdanningene: Hvordan utvikle gode forskere og støtte opp om stipendiaters læringsprosesser?

  1. Jimmy sier:

    byc moze byly to ostatnie slowa przed atakiem na samolotktory wlasnie wyladowal i na cos czekal…gdyz inaczej powiedzialaby z pesazwcia:onraz bedziemy ladowac ?albo wlasnie wyladowalismy ?to tylko spekulacje,ale byc moze ostatnie slowa tych ludzi przejda potem do historiiwarto je zapamietac

  2. The Property:People can claim property that was not owned yet (Law of the fastest)People can own property they have bought (Free market)People may? defend their property from being taken by violence.People can never be taxed on property that is theirs.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *