Kunnskapstranslasjon: Oversettelse og bruk av forskning i praksis

randi-wago-aasDet finnes i dag en rekke begreper som omhandler hvordan forskningsresultater kan overføres og tas i bruk i samfunnet, der i blant termer som knowledge transfer, kunnskapstranslasjon og kunnskapsbasert praksis. Et nytt nettbasert studie kalt «Kunnskapstranslasjon» har fokus på nettopp denne prosessen, der et sentralt utgangspunkt er at forskning må oversettes for å kunne tas i bruk. I dette innlegget forteller Randi Wågø Aas (fagansvarlig for emnet) om hva som ligger i begrepet kunnskapstranslasjon, og hvordan studentene i emnet lærer strategier for å oversette forskning.

Prosessen med å få på plass et studium i kunnskapstranslasjon startet allerede i 2007-2008. Jeg jobbet i Presenter, en organisasjon som har som formål å gjøre forskning mer tilgjengelig og relevant. På denne tiden ønsket vi å få med HiOA som medeier i senteret. En av aktivitetene i Presenter var å få organisert et masteremne i kunnskapstranslasjon. Jeg fikk etter hvert en bistilling på HiOA, og som et samarbeid mellom HiOA og Presenter startet vi våren 2016 opp med det nettbaserte studiet i kunnskapstranslasjon.

Det finnes i dag mange miljøer som jobber med å formidle forskning ut i samfunnet, og ulike felt og tradisjoner bruker ulike begreper for å beskrive denne prosessen. For eksempel har termer som knowledge utilization, knowledge transfer, knowledge implentation og kunnskapsbasert praksis lenge blitt brukt. Begrepet kunnskapstranslasjon kom derimot senere enn mange av disse termene, og det var først i 2002 at de første artiklene som brukte dette begrepet ble publisert. Det ble hevdet det var behov for å finne nye måter og strategier å formidle kunnskap ut til samfunnet og praksisfeltet på, og at dette var et viktig supplement til tradisjonen om kunnskapsbasert praksis.

 

«Det er ikke nok å kunne søke opp og vurdere forskning – sentrale aktører må også samarbeide slik at forskningen kan tilpasses, implementeres og anvendes i den aktuelle konteksten.»

 

Sentralt i kunnskapstranslasjon-begrepet ligger tanken om at forskning ikke er automatisk overførbar fra en forskningskontekst til en praksiskontekst, og at det er behov for en type oversettelsesarbeid for å kunne anvende forskning. Denne typen oversettelsesarbeid dreier seg om en dialog og et samarbeid mellom praksisfeltet og forskningsmiljøer, slik at kulturelle, kontekstuelle og språklige utfordringer kan overkommes. Et viktig aspekt ved denne modellen er altså at det ikke er nok å kunne søke opp og vurdere forskning – sentrale aktører må også samarbeide slik at forskningen kan tilpasses, implementeres og anvendes i den aktuelle konteksten.

Vi har sett at de som melder seg på studiet særlig er ansatte i helsevesenet og i NAV, men vi har også hatt flere fra barnevernet, barnehager, skoler og andre offentlige etater. Studiet er delt opp i 6 ulike del-emner, der studentene innenfor hvert emne jobber med ulike oppgaver. Emnene tar blant annet opp strategier, metoder og teknikker for å oversette forskning, samt hvilke muligheter og utfordringer man kan møte i et oversettelsesarbeid. De lærer også om forskningsbasert utvikling og innovasjon, og hvilke implementeringsmetoder som finnes. Disse kalles Kunnskapstranslasjons-intervensjoner. I tillegg får studentene innsikt i hvordan de kan presentere forskning på arbeidsplassen sin, og hvordan de kan ta i bruk mer kreative formidlingskanaler for å spre forskningskunnskap. Oppgavene samles til slutt i en prosjektplan som viser konkret hvordan kunnskapstranslasjon kan foregå på studentens egen arbeidsplass.

Vårt inntrykk er at studentene mener studiet har vært veldig matnyttig. Det er tett linket opp til den arbeidshverdagen studentene har, og de opplever at de kan anvende det de lærer i sin egen jobbkontekst. Samtidig prøver vi stadig å gjøre endringer i studiets organisering og innhold basert på tilbakemeldingene vi får. Første semester fikk vi for eksempel tilbakemeldinger fra noen studenter om at det kunne være utfordrende å finne medstudenter de kan samarbeide eller ha kollokviegrupper med. Nytt for i år er derfor at vi har lagt inn en fysisk samling med alle studentene. I tillegg har vi sett at studentene har veldig ulik trening og erfaring med å finne frem til forskning. Vi gir derfor et mini-kurs i hvordan de skal gå frem for å søke i forskningsdatabaser. De ulike erfaringene med å gjennomføre slike søk har ført til at vi har styrket veiledningsbiten som går på nettopp dette. I tillegg er det nå også mulig å ta emnet uten å ha et spesifikt tema man ønsker å finne forskning om. For disse studentene vil målet være å lære seg den generelle metodikken og teknikkene for å overføre forskning til praksisfeltet.

 

Her og her kan du lese mer om det nettbaserte studiet Kunnskapstranslasjon

Her forteller en tidligere student om sine erfaringer med studiet

 

 

Dette innlegget ble publisert i alle innlegg, Fra utdanningene (HiOA), Utdanning-arbeid og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *