Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv for å styrke forskning og innhold i utdanningene

evas hhiimForholdet mellom utdanning og arbeidsliv anses som sentralt ved de fleste profesjonsutdanninger, og knyttes gjerne til å hvordan utdanningen forbereder studentene til arbeidslivet som venter dem etter endt utdanningsløp. På yrkesfaglærerutdanningen gjennomføres det nå et forskningsprosjekt kalt «Relevant yrkesutdanning», der fokus er rettet mot et litt annet aspekt ved dette forholdet. I dette innlegget forteller Hilde Hiim og Eva Schwencke (institutt for yrkesfaglærerutdanning) om hvordan høgskolen, bedrifter og yrkesutdanninger i prosjektet skal jobbe sammen for å styrke forskning og innhold i utdanningene, og hvorfor de mener slike samarbeid er viktige med tanke på HiOAs universitetssatsing.

Hva er formålet med prosjektet «Relevant yrkesutdanning»?

Hilde: Hensikt med prosjektet er å styrke samarbeidet mellom aktørene som er knyttet til vår utdanning, altså videregående skoler, bedrifter og høgskolen. Vår oppfatning er at styrking av dette samarbeidet er viktig for særlig to formål. For det første tenker vi at utvikling av et yrkesrelevant innhold i yrkesutdanningene og yrkesfaglærerutdanningene forutsetter en tett dialog mellom partene. Det dreier seg derfor om et partnerskap for å styrke utdanningens innholdskomponenter. I forskningstradisjoner som har vært opptatt av utvikling av innholdet i utdanninger, har aksjonsforskning ofte vært en sentral tilnærming. Flere av delprosjektene i «relevant yrkesutdanning» har derfor denne forskningstilnærmingen.

Eva: Det andre målet er å styrke forskningssamarbeidet mellom høgskolen og arbeidslivet. Vi tenker at en sentral forutsetning for å gjøre forskning relevant er at man er tett på feltet og profesjonsutøvelsen, og at man i samarbeid med yrkesfeltet finner frem til aktuelle problemstillinger og prosjekter. Generelt kan man derfor si at prosjektet vårt dreier seg om to former for partnerskap: Ett for å utvikle innholdet i skole og utdanning og ett for å styrke forskningen på feltet. Felles for alle delprosjektene er at de tar for seg et eller begge formene for partnerskap.

Hilde: Det foregår nå også en satsing på praksisskoler, og flere avtaler blir i disse dager undertegnet for å få til et mer forpliktende samarbeid mellom skoler og lærerutdanningen. Dette er noe vi på vårt institutt også er veldig opptatt av, og vi prøver å sette prosjektet vårt inn denne satsingen. Vi har derfor hatt flere møter med praksisseksjonen og instituttledelsen som støtter prosjektet, og håper vi kan knytte prosjektet vårt tett opp mot praksisskolene.

 

Hvordan gjennomføres prosjektet, og på hvilken måte blir studentene involvert?

Eva: Prosjektet er organisert gjennom en rekke delprosjekter som gjennomføres av en forskergruppe som involverer ansatte på høgskolens masterutdanning i yrkespedagogikk, treårig yrkesfaglærerutdanning og PPUY (praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere). I tillegg vil studenter fra masterutdanningen i yrkespedagogikk utgjøre en egen forskergruppe, og ha selvstendige FoU-prosjekter.

Hilde: De fleste av studentene våre jobber som yrkesfaglærere ved siden av studiene. Vi har invitert alle til å være med i prosjektet, og interessen har vært overveldende. Totalt har omtrent 40 studenter meldt seg som interesserte i å delta. En del av studentene skal gjennomføre selvstendige aksjonsforskningsprosjekter, der de i tett dialog med sine kollegaer og elever jobber med å utvikle innholdet i yrkesutdanningene.

Eva: Jeg tror at mange studenter ser behovet for og relevansen av denne typen innholdsmessig utvikling, og at dette har vært med å gjøre interessen for prosjektdeltakelse så stor. Temaene i prosjektene ligger tett opp til de utfordringene mange av studentene møter i sin arbeidshverdag, og som de nå ser en mulighet til å få jobbet med, diskutert og tatt tak i. Å få involvert studenter er derfor viktig for å styrke yrkesutdanningene, men vel så mye for å utdanne yrkesfaglærere som kan forske på og i egen praksis.

Eva: 26. oktober arrangerte vi en konferanse knyttet til prosjektet, der både studentene og andre deltakere i prosjektet var invitert. I tillegg ønsket vi å ha med representanter fra utdanningsmyndighetene, skole og arbeidsliv. Å trekke på andre sentrale aktører ser vi på som viktig for å få til en dialog rundt prosjektet, og for å få tilbakemeldinger på arbeidet vårt. På konferansen la vi opp til en rekke workshoper med utgangspunkt i flere av de ulike delprosjektene. Planen er at dette skal bli en årlig møtearena.

 

«Med status som profesjonsuniversitet må forholdet mellom utdanning og arbeidsliv stå sentralt»

 

På hvilke måter er prosjektet deres også relevant for de andre utdanningene på HiOA?

Hilde: Selv om vi på yrkesfagsutdanningene har vi lange tradisjoner for samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, er det flere aspekter ved dette forholdet som må jobbes videre med. Det samme tror jeg gjelder for de fleste utdanninger på HiOA i dag. Min opplevelse er at relasjonen mellom utdanningene og praksisfeltet bør styrkes ved flere av høgskolens utdanninger, og at det i for liten grad jobbes sammen om forskning og utvikling av innhold. Dette er også viktig i forbindelse med prosessen knyttet til å bli profesjonsuniversitet. Med en slik status følger det at forholdet mellom utdanning og arbeidsliv står sentralt.

Eva: Vi mener at den tradisjonelle tenkningen om forholdet mellom universiteter og yrkesfeltet ikke er tilstrekkelig for profesjonsutdanningene. Men dette mener vi at det ikke er nok å forske praksisfeltet, vi må også trekke dem inn og forske med dem. Denne typen tilnærming tror jeg vil kunne generere mye mer relevant kunnskap enn dersom man kun blir stående utenfra og titter inn.

Hilde: Koblingen mellom utdanning og arbeidsliv er i tillegg nært knyttet til spørsmålet om rekruttering til høgskolens doktorgradsprogrammer. For oss er det viktig at man også her har fokus på praksisnær forskning. Jeg mener at man bør jobbe for å rekruttere flere stipendiater med profesjonsbakgrunn, der prosjektets relevans for profesjonsutdanningene bør stå sentralt. På den måten kan de bidra til å løfte profesjonsfeltet.

Dette innlegget ble publisert i alle innlegg, Fra utdanningene (HiOA), Utdanning-arbeid og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *