Nytt undervisningsopplegg i anatomi og fysiologi: Fra 35 til 7 prosent stryk

Det siste året er det gjort store endringer på HiOAs helsefagutdanninger i emnet anatomi og fysiologi. Høsten 2016 ble undervisningen digitalisert etter prinsippene for omvendt undervisning og PISA-modellen, og prosjektet ble ledet av Kari Vikestad. Da eksamensresultatene kom viste det seg blant annet at strykprosenten på radiografutdanningen hadde sunket fra 35 til 7 prosent, og Khrono skrev nylig om stor fremgang også på sykepleieutdanningen. I dette innlegget forteller Kari om hvilke endringer de har gjort, og hvordan hun mener digitalisering av undervisningsopplegget har ført til mer dybdelæring blant studentene.

Mange studenter på helsefag sliter med anatomi-eksamen, og behovet for å heve resultatene her var noe av bakgrunnen for prosjektet. Med Ingrid Narum i spissen søkte vi derfor på utlyste midler, og jeg ble ansatt som prosjektleder. Tanken var at vi skulle lage en «undervisningsgrunnpakke» for alle helsefagutdanningene som har anatomi og fysiologi, og at hver utdanning deretter kunne legge til det de trengte av fagspesifikke komponenter. Vi samlet en prosjektgruppe bestående av ansatte fra ulike utdanninger: Mona Meyer, Hedvig Halvorsrud, Anette Ålykkja, Yury Kiselev, Reidar Wroldsen og Inger-Lise Neslein. Sammen skulle vi lage et digitalt opplegg som kunne øke studentenes læringsutbytte.

Vi ble rast enige om at vi ville lage et e-læringskurs inspirert av PISA-modellen. Modellen baserer seg på prinsippene for omvendt undervisning, og er satt sammen av fire komponenter – presentasjon, interaksjon, samhandling og analyse – der vi valgte å ha hovedfokus på de tre første. P-en omfatter forelesningsbiten av undervisningsopplegget, og består av en rekke tekster, bilder og powerpoint-presentasjoner, samt 64 videoforelesninger. Disse ser studentene før de kommer i timene, og fungerer derfor som en forberedelse til videre arbeid.

Til hver av presentasjonene ligger det i tillegg en rekke oppgaver, som er interaksjonskomponenten i modellen. Denne delen innebefatter multiple choice-oppgaver, og er ment å gi studentene en tilbakemelding på hvor godt de har jobbet med presentasjonene. Det var viktig for oss at studentene ikke bare fikk vite om de hadde svart rett eller galt, og vi jobbet derfor mye med å utvikle pedagogisk funderte kommentarer som ga studentene en konstruktiv tilbakemelding på svarene de hadde gitt.

S-en i modellen dreier seg om pedagogisk organisert samhandling, og er den tiden vi som undervisere har med studentene. Hovedtanken her er at fordi studentene allerede har sett forelesningene, kan denne tiden heller brukes på oppgaver. Dette tror jeg har vært den største fordelen med det nye undervisningsopplegget: Studentene kan fordype seg i faglige problemstillinger på en måte som det var mindre tid til tidligere, og lærer dermed mer i dybden. På radiografutdanningen der jeg underviser, har jeg i disse situasjonene fått en mer veiledende funksjon enn tidligere. Jeg har svart på spørsmål når studentene har stått fast, og i de tilfellene jeg har sett at flere av dem strever med samme tematikk har vi diskutert oppgavene i plenum.

Tre ganger i løpet av det forrige semesteret gjennomførte jeg foksusgruppeintervjuer med studentene, og gjorde justeringer deretter. I starten uttrykte de noe frustrasjon for at de ikke hadde tradisjonelle forelesninger, men det var mindre snakk om dette mot slutten av semesteret. Jeg tror det handler om hva man er vant til, og at det tok tid for dem å bli vant til opplegget. De har vært fornøyde med at de har kunnet jobbe i dybden med faget, og at vi som undervisere har vært tilgjengelige for hjelp når de har stått fast.

For meg som lærer har det nye undervisningsopplegget ført til at jeg har blitt mye bedre kjent med studentene mine faglig sett, noe jeg også tenker at kommer dem til gode. Studentene kan konsentrere seg om forståelse og innlæring, for pensum og alle oppgaver ligger allerede tilgjengelig for dem. Når forelesningene er digitalisert gjør dette også tiden jeg har med studentene mye mer fleksibel, og jeg kan gjøre justeringer ut fra hva jeg ser at de trenger.

Da eksamensresultatene kom ble det tydelig for meg at vi må ha gjort noe riktig: På radiografutdanningen har strykprosenten gått ned fra 35 til 7 prosent, og tallene fra nasjonal eksamen i sykepleie viser at studentene også her har gjort stor fremgang. Vi har i tillegg startet opp med ansattkurs om PISA-modellen, og er nå fullbooket med over 40 påmeldte. Dette tyder på at ønsket om å lære mer om omvendt undervisning er stort, og vi regner derfor med å arrangere flere kurs dette eller neste semester.

 

Dette innlegget ble publisert i alle innlegg, Fra utdanningene (HiOA), Studentinvolvering og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *