Samarbeid med praksisfeltet for økt fokus på problembasert læring

På HiOA foregår det i dag en rekke gode initiativer for å styrke samarbeidet mellom utdanningene og praksisfeltet, eksempelvis gjennom alumnisamlinger og samarbeidsprosjekter i helsesektoren. På ingeniørutdanningen startet de i fjor opp «byggfadderordningen» – et prosjekt der studentene blir faddere for fysiske bygg i Asker kommune, noe som blant annet gir dem en unik anledning til å koble teori og praksis. I innlegget forteller Eilif Hjelseth om hvilke andre fordeler et slikt samarbeid gir for både næringen og utdanningen, og hvordan prosjektet også er ment å bidra til å forskyve fokus fra lærerstyrt undervisning til studentenes læringsprosess.

Bakgrunnen for ordningen var et ønske om å få til et tettere samarbeid med industrien. Min opplevelse er at en del studenter har lite erfaring og kjennskap til byggenæringen og hvordan den fungerer. Etter en samtale med Fredrik Horjen i Norsk Kommunalteknisk forening, kom det frem at de kunne være interessert i et slikt samarbeid. Da jeg hørte at også Asker kommune kunne tenke seg å inngå i et slikt partnerskap, tok jeg kontakt med to studieretninger her på HiOA. Den ene retningen var masterstudiet «energi og miljø i bygg», der studentene blant annet lærer om inneklima, ventilasjon og oppvarming. Den andre utdanning var bachelor-studiet «facility management» (eiendomsforvaltning), som er en del av Handelshøyskolen ved HiOA. De var begge interesserte, og i fjor vår inngikk vi derfor en formell samarbeidsavtale med Asker og Kommunalteknisk forening.

Byggfadderordningen går ut på at studentene blir faddere for et helt konkret bygg i Asker kommune, og blir satt i kontakt med 3 personer som drifter og forvalter dette bygget. Byggene som ble valgt i år var skoler samt kulturhuset i Asker. Studentene får tilgang til en betydelig mengde informasjon om bygget, og tanken er at de kan bruke bygget sitt som et slags «case» gjennom studiet sitt. De kan for eksempel benytte det i forbindelse med arbeidskrav, bachelor- og masteroppgaver, eller bruke det for å undersøke hvordan noe de har lest i pensum fungerer i praksis. Dersom studentene har spørsmål kan de når som helst ta en telefon til en av sine kontaktpersoner, eller komme på besøk. Dette gir dem også en anledning til å se hvilke jobbmuligheter som finnes i kommunen, og nettverket de etablerer kan være en inngangsport til arbeidslivet etter endt utdanning. Med andre ord gir ordningen en veldig god mulighet til å drive problembasert læring og koble teori og praksis.

Kommunen har vært veldig positive til byggfadderordningen. De ser dette som en mulighet til å få kreative innspill og forslag til forbedringer ved byggene. Studentene kommer med et utenfra-blikk som gjør at de kan se helt andre ting enn de som er erfarne i bransjen, noe som kan være veldig betydningsfullt. For oss er det å kunne samarbeide med andre studieretninger også veldig nyttig. Fordi studentene på de to studiene er tildelt de samme byggene, har de anledning til å jobbe sammen og bruke hverandres kunnskap og kompetanse.

 

” Vi ønsker at fokuset i studiet skal ligge på læring og ikke på undervisning, og at studentene tar ansvar for sin egen læringsprosess. Jeg tror at vi undervisere da må tørre å slippe studentene litt, og ikke styre for mye.

 

Et viktig spørsmål for oss lærere har vært i hvilken grad vi skal gjøre bruken av bygget obligatorisk, eller om vi skal la det være opp til den enkelte student. Vi ønsker at fokuset i studiet skal ligge på læring og ikke på undervisning, og at studentene tar ansvar for sin egen læringsprosess. Jeg tror at vi undervisere da må tørre å slippe studentene litt, og ikke styre for mye. Derfor har vi ikke lagt inn noe krav om at studentene bruke bygget i løpet av studiet, men ordningen er i stedet et tilbud til de som er ekstra aktive og engasjerte. Jeg tror vi av og til kan ha godt av å utfordre tenkningen om at alle studenter må gjennom det samme løpet.

Vi prøver i disse tider også ut andre tiltak som er ment å være et supplement til ordinær undervisning, der opplegget bygger på prinsippene for problembasert læring og i liten grad er lærerstyrt. Vi skal nå sette opp en workshop om digitale systemer innenfor eiendomsforvaltningen, der både leverandører og studenter blir invitert. Målet er at studentene skal kunne jobbe selvstendig og kreativt med konkrete problemer og oppgaver som næringen står ovenfor. Workshopen er slik sett ment å speile måten man ofte må jobbe i arbeidslivet; studentene må være kreative, tørre å gjøre selvstendige vurderinger og foreta valg som kanskje bryter med måten de vanligvis løser en oppgave på.

Når vi ønsker at studentene selv skal ta ansvar for å utnytte potensialet som ligger i byggfadderordningen, tror jeg det er viktig at vi er litt tålmodige. Ingeniørutdanningen har en tradisjon for å være relativt undervisnings- og lærerstyrt, og mange studenter er flinke til å løse oppgaver gjennom bruk av de metodene og teknikkene de har blitt undervist i. Selv om dette er bra, er jeg likevel opptatt av at vi jobber med å utvikle en kultur for at det er lov å frigjøre seg fra fasiten, tenke nytt og kreativt. Over tid tror jeg ordningen kan bidra til at nettopp dette, men fordi prosjektet er helt nytt tror jeg det kan ta noen år før vi ser de tydelige effektene.

Dette innlegget ble publisert i alle innlegg, Fra utdanningene (HiOA), Utdanning-arbeid og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *