Styrker studentenes undervisning ved å la lærere hospitere i praksisfeltet

Viktigheten av å ha lærere med erfaring fra praksisfeltet blir til stadighet nevnt som et viktig element for å gi studenter et godt undervisningstilbud. Samtidig er det et økende fokus på rekruttering av ansatte med sterk forskerkompetanse. For å styrke de ansattes praksiserfaring satte man på Institutt for sosialfag i 2016 i gang et prosjekt kalt Hospiteringsprosjektet. Ordning innebar at tilsatte på barnevern- og sosionomutdanningen fungerte som hospitanter på ulike tjenestesteder der barnevernspedagoger og sosionomer gjerne jobber. I innlegget forteller prosjektleder Anne Jansen om hva ordningen har gått ut på, og hvordan hospiteringsordningen har gitt lærerne en følelse av å stå tryggere i klasserommet enn tidligere.

Utgangspunktet for prosjektet var en erkjennelse av at mange lærere på utdanningene våre ikke har yrkeserfaring fra arbeidsstedene vi utdanner studentene våre til, eller at denne erfaringen er fra langt tilbake i tid. Vi vet også at det stadig kreves høyere formelle kvalifikasjoner for å bli ansatt på HiOA, og at det derfor ikke er grunn til å tro at andelen lærere med lang erfaring fra barneverns- og sosionomfeltet vil øke med det første. Vi tenkte derfor at en måte å gi lærerne på barnevern- og sosionomutdanningen mer praksiserfaring, var å få på plass en hospiteringsordning der disse lærerne kunne hospitere på ulike tjenestesteder. Vi tok kontakt med barne- og familieetaten, og sammen med 4 barnevernstjenester og ett NAV-kontor fikk vi etablert en prosjektgruppe. Høsten 2015 ble ordningen prøvd ut første gang, der seks lærere hospiterte ved fire ulike barnevernstjenester og ett NAV-kontor.

Ordningen ble organisert på den måten at alle tjenestestedene hadde en kontaktperson som hadde hovedansvaret for lærerne. I tillegg utarbeidet vi en kontrakt som ikke bare tok for seg arbeidstid ol., men som også beskrev hvilke typer aktiviteter og arbeidsoppgaver lærerne kunne involveres i. Det ble etablert en tydelig forståelse av HiOA og hospiteringsstedene som likeverdige partner, og at de som hospiterte ikke skulle evaluere virksomheten – de var der for å få erfaringer og lære. Lærerne våre sitter på mye kunnskap og kompetanse, men jeg tror det i en slik sammenheng er viktig at denne kompetansen blir brukt på hospiteringsstedenes initiativ. På den måten ble ikke besøket fra våre lærere opplevd som truende.

 

«Formålet med prosjektet har vært å gi lærere erfaringer fra praksisfeltet som kan styrke undervisningen deres, og som videre kan hjelpe studentene med å se faglige sammenhenger».

 

Den viktigste grunnen til at læreres erfaringer fra praksisfeltet er viktig, er at det kan være med å styrke studentenes undervisning. Vi vet at noe av det studentene våre opplever som mest utfordrende med studiene, er å se sammenhenger mellom det de lærer på studiet og det de skal gjøre som nyutdannede profesjonsutøvere. Når de er ferdigutdannede føler de seg bare delvis forberedte til den hverdagen som da møter dem. Å ha lærere som kan gi konkrete eksempler fra den profesjonelle hverdagen som skal møte studentene, tror jeg derfor er veldig viktig. Lærerne kan da knytte praktiske eksempler opp mot den teoretiske kunnskapen studentene tilegner seg. Man kan derfor si at formålet med prosjektet har vært å gi lærere erfaringer fra praksisfeltet som kan styrke undervisningen deres, og som videre kan hjelpe studentene med å se faglige sammenhenger.

For oss har hospiteringsprosjektet handlet om å styrke utdanningenes samfunnsrelevans, og de lærerne som har vært med på ordningen har vært utrolig begeistret. De ansatte forteller om at de nå føler seg tryggere i klasserommet, at de kan vise vil konkrete eksempler og lage case på bakgrunn av hospiteringsoppholdet. Jeg opplever at de har fått en type erfaring som har gitt dem stor respekt som arbeidet som gjøres på de ulike arbeidsstedene, og som har økt begeistringen deres for profesjonene. Hospiteringsprosjektet har også styrket samarbeidet mellom tjenestene og utdanningene mer generelt, og har blant annet ført til at vi nå også skal samarbeide om andre forskningsprosjekter.

Også hospiteringsstedene har uttrykt sin begeistring for ordningen. Mange i praksisfeltet opplever nok at barnevernstjenestene ofte blir utsatt for kritikk, og at det kan være vanskelig å svare på denne kritikken. Dette dreier seg blant annet om at arbeidet som gjøres er veldig komplekst, og at denne kompleksiteten kan være utfordrende å formidle. Når de nå inviterer lærere inn i deres yrkeshverdag, får de en mulighet til å vise hva jobben deres faktisk går ut på, og hvor sammensatt arbeidet deres er. Det gir et helt annet innblikk enn når lærerne besøker studentene som er ute i praksis.

En av de sentrale diskusjonene vi har hatt på instituttet har dreid seg om hospiteringene må tas av FoU-tiden til de ansatte. De ansattes FoU-tid er stadig under press, og hospiteringsdeltakelse er heller ikke noe som umiddelbart vil føre til poenggivende artikler. Vi har hatt samtaler med FoU-ansvarlige både på instituttet og sentralt på HiOA, der vi blant annet har diskutert om det hadde vært mulig å få til en ordning der man også krediteres for rapporter eller liknende typer publikasjoner. Selv om prosjektet nå er avsluttet, vil hospitering fortsatt tilbys de ansatte. I videreføringen har vi kommet frem til at utdanningene skal dekke 50 % av hospiteringen, mens de resterende 50 skal tas fra den ansattes FoU-tid.

Vil du lese mer om Hospiteringsordningen og deltakernes erfaringer med å være hospitanter? Her finner du en artikkel om prosjektet.

 

Dette innlegget ble publisert i alle innlegg, Fra utdanningene (HiOA), Utdanning-arbeid og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *