Pedagogisk Verksted: En møtearena for uformell læring og kunnskapsdeling

Det finnes i dag en rekke kurs- og seminartilbud, både internt og eksternt, som er ment å bidra til styrking av HiOA-tilsattes kompetanse. Men hvordan kan man legge til rette for at læring også kan foregå på lokalt nivå i mer uformelle settinger? På Institutt for offentlig administrasjon og ledelse (SAM) er det nylig satt i gang et initiativ kalt «Pedagogisk verksted», der formålet er å belyse aktuelle temaer og problemstillinger knyttet til de ansattes pedagogiske virke. I innlegget forteller koordinator Line Markussen om hvorfor slike uformelle læringsarenaer kan være nyttige å etablere i organisasjoner som stadig er i endring, og hvordan verkstedet er ment å bidra til økt kunnskapsdeling blant de tilsatte.

 

Bakgrunnen for Pedagogisk Verksted var et personalseminar instituttet hadde på tampen av studieåret i fjor. Her ble det uttrykt et ønske om å etablere en arena hvor en kunne ta opp pedagogiske spørsmål, og diskutere ulike problemstillinger av relevans for det daglige arbeidet vårt. HiOA er en organisasjon som stadig er i endring, og som ansatt er det mange forhold man må ta hensyn til: De overordnende visjonene og strategiene i organisasjonen, studentenes helhetlige studietilbud og diskursen i fagene. Alt dette skal integreres og omsettes i praksis hos hver av oss, for eksempel i møte med studentene. I tillegg evalueres vi flere ganger i semesteret, og arbeider slik sett prestasjonsrettet. Tanken var derfor at det kunne vært nyttig å etablere en arena der vi mer lavskuldret kunne komme sammen, og på en systematisk måte snakke om temaer vi selv løftet frem. Jeg sa meg villig til å koordinere forumet, og i februar i år kom det første pedagogiske verkstedet på instituttet på plass. Vi har hatt et tilsvarende forum for noen år tilbake, så helt ukjente med å ha en slik møteplass er vi ikke. Imidlertid er det lagt opp til en hyppigere møtefrekvens denne gang, og innholdet fra verkstedet samles i et eget forum på intranettet.

 

“På en arbeidsplass som av og til kan oppleves fragmentert og individualisert, tror jeg det er særlig viktig å utvikle en kultur for idé- og kunnskapsdeling, der vi kan høste av hverandres erfaringer”

En sentral hensikt med Pedagogisk Verksted er å bidra til inspirasjon, økt kunnskapsdeling og refleksjon. Instituttet består i dag av ansatte med ulik bakgrunn og kompetanse, med et skjebnefellesskap basert på de oppgaver og roller vi skal skjøtte. Vår interesse for at studentene skal ha gode studiedager her er nok det som binder oss sterkest sammen. En stor andel jobber dessuten utad mot andre institusjoner og forskningsmiljøer. Et rom der man samles med kollegaer og ser på noen av aspektene som knytter oss sammen, kan være et tiltak for å få et bredere blikk på eksempelvis planlegging og gjennomføring av egen undervisning. Det kan kanskje også bidra til at den enkelte kan foreta trygge og mer effektive valg. På en arbeidsplass som av og til kan oppleves fragmentert og individualisert, tror jeg det er særlig viktig å utvikle en kultur for idé- og kunnskapsdeling, der vi kan høste av hverandres erfaringer. Gjennom verkstedet får vi et potensiale for å forbedre overblikket over hvilke begrunnelser vi bruker for ulike arbeidsprosesser på instituttet, og hvilke praksiser vi samlet sett har. Vi får frem i lyset en ellers taus kunnskap. På et vis kan en kanskje si at vi får aktivert «know how»- muskelen vår.

Møtene foregår hver 6.-8. uke, og valg av temaer har hovedsakelig vært gjort på bakgrunn av ønsker som har kommet fra ansatte. De to seminarene vi har hatt til nå har omhandlet internasjonalisering og plagiering. På førstnevnte seminar var det viktig å få brutt ned et så stort og vidt begrep som internasjonalisering er. Vi diskuterte hvordan vi jobber med dette hos oss, i tillegg til at tilsatte med særlig overblikk og erfaringer med internasjonaliseringsarbeid kom med konkrete problemstillinger, tips og råd. Plagiering er særlig relevant i disse tider – her er det nye føringer på vei for institutt og UH- sektoren blant annet– og temaet ble løftet frem fordi mange nå sitter og veileder studenter på deres bacheloroppgaver. Et sentralt tema på seminaret var hvordan vi kan få til en balanse mellom å oppmuntre studentene til kreativ skriving og bruk av pensum, og samtidig gjøre dem klar over de skrivetekniske og etiske sidene ved oppgaveskriving. Til høsten vil vi trolig ta opp emner som ulike eksamensformer en kan anvende, digital historiefortelling og praksisnær undervisning.

Å utvikle en god delingskultur er ikke bare viktig å skape på instituttnivå, men også i organisasjonen som helhet. I utformingen av programmet til samlingene er vi derfor opptatt av å spille på de ressurspersonene som finnes på HiOA, for eksempel ved å benytte disse som innledere hos oss. Både her på instituttet og i andre deler av organisasjonen finnes det personer med utrolig mye erfaring og kompetanse, kanskje landets fremste, og de må vi bruke. Vi prøver også å styrke delingskulturen ved å aktivt ta i bruk intranettet. I etterkant av seminarene legger vi ut materiell knyttet til temaet som ble diskutert, samt en punktvis oppsummering av hva som ble sagt og gjort. Forhåpentligvis kan intranettet fungere som en erfaringsbank som gjør at vi ikke trenger å «finne opp hjulet» hver gang enkelte av oss står overfor et tema som har vært belyst i verkstedet.

Selv om vi bare har hatt to seminarer til nå og oppmøtet ikke har vært fulltallig, har de ansatte uttrykt seg positivt til initiativet. Det er et bredt tilbud av kurs både internt på HiOA og eksternt, men i en hektisk hverdag klarer man ikke alltid å få med seg alt som skjer. Å ha en uformell erfarings- og læringsarena lokalt på instituttet har derfor blitt ansett som verdifullt, og kan også styrke fellesskapsfølelsen. Seminarene skal ikke ende i ferdigsnekrede løsninger eller konklusjoner på hvordan ting skal gjøres, men heller tilføre inspirasjon, refleksjon og mulighetsorientering. Vi dyrker prosess og utvikling, at det har en egenverdi i seg selv. Og det kan bidra til å skape en mestringskultur. Samtidig har det i etterkant av seminarene dukket opp konkrete forslag som det ønskes at vi arbeider videre med. Det blir spennende å se hvordan utfallet av verkstedet blir på sikt. Jeg håper seminarene kan tilføre en annen «rasjonalitet», om en kan si det sånn, enn det som ofte møter oss i en ellers veldig deadline-, resultat- og evalueringsorientert hverdag.

 

 

Dette innlegget ble publisert i alle innlegg, Fra utdanningene (HiOA), Integrasjon i utdanningene og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *