Skip to content

Fullstendig skjemabom av barnehagebyråden

Denne kronikken fikk jeg inn i Dagsavisen fredag 16.mars.

Jeg forstår ikke hva det er med skjemaer som gjør at politikere og byråkrater så lett blir forført. Selv synes jeg stort sett skjemaer er brysomme – både å fylle ut og å lese. Grunnen til det er at skjemaer sjelden får frem det som er viktig: nyanser og kompleksitet. Derfor gir skjemaer et innsnevret og forvrengt bilde av hvordan noe er.

 

Oslo kommune har utarbeidet forslag til en revidert Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og aktivitetsskolen (AKS). Jeg er ikke i tvil om at barnehage- og skolebyråden har de beste hensikter med forslaget. Men det er skremmende at både byråden og hennes stab av faglige rådgivere åpenbart har svært mangelfull kunnskap om barn og barns utvikling, noe skjemaet som følger Oslostandarden vitner om.

 

Barn som begynner på skolen, er fem-seks år gamle. Dette er en periode som ofte blir kalt for “den første puberteten”. Akkurat i disse årene skjer det store endringer barnas kropper. Mange barn gjør plutselig et byks i høyden, melketenner begynner å falle ut, osv. Det som skjer mentalt, er ikke like lett å få øye på, men det foregår mye der også. Derfor er det ikke alltid like lett for en fem-seksåring å holde konsentrasjonen oppe. Ting barnet mestret på utmerket måte i barnehagen, er kanskje ikke like enkelt på skolen. Det barnet var interessert i før sommerferien, er kanskje noe helt annet enn barnet er opptatt av om høsten. Samtidig skal barna takle overgangen fra et kjent miljø i barnehagen til et ukjent miljø på skolen: nye lokaler, nye lærere å forholde seg til, nye klassekamerater, nye lyder, nye lukter, nye rutiner. Barna går fra å tilhøre de eldste blant barna til å bli de yngste. Det er bra at Oslo kommune ønsker å gjøre denne overgangen så lett som mulig for barna. Men skjema? Hvorfor i alle dager skal lærere i barnehagen og skolen bruke tid til å fylle ut og lese et flere siders skjema for hvert barn?

 

Små barn “er” hverken slik eller sånn. Når det for eksempel er spørsmål om barnet forstår “flerleddede” beskjeder, vil jo svaret bli “det kommer an på”. Byråden kan jo forsøke å spørre sine egne kollegaer om det samme. Min erfaring er at de fleste mennesker periodevis sliter med å få med seg beskjeder enten de er “enleddede” eller “flerleddede” – og særlig hvis det er en beskjed som ikke oppleves som veldig relevant eller meningsfull (og slike beskjeder blir det fort mange av).

 

Når det gjelder barns sosiale kompetanse, er det listet opp en rekke begreper man skal evaluere barnet etter: Overganger, lek, tar imot beskjeder, har venner, løser konflikter, venter på tur, tar andres perspektiver, selvfølelse, fysisk aktivitet, selvhjelpsferdigheter, selvstendighet etc. Også her vil vel svaret bli: “Det kommer an på”. Noen ganger takler vi overganger dårlig, noen ganger takler vi dem bra. Slik kan vi fortsette. Og ikke glem: disse skjemaene skal fylles ut på våren før skolestart, det vil si ca. et halvt år før barnet begynner på skolen. Det kan skje kolossale forandringer med en fem-seksåring på et halvt år. Det vet alle som har litt kunnskap om barn.

 

Så kan man spørre seg: er det så farlig? Ja, det er faktisk ganske farlig. For det første er disse skjemaene med på å dytte barn inn i kategorier som passer i et skjema. Men de færreste mennesker passer i skjemaer. Dermed vil skjemaene være med på å danne et nærmest karikert bilde av barna. Dette er skriftlig materiale som skal oppbevares på skolen. Det er uklart hvor lenge de skal oppbevares og hvem som skal ha tilgang til dem. Men det som står skriftlig, er der i prinsippet for bestandig.

For det andre innebærer både utfyllingen av slike skjemaer og mottakelsen av dem en skikkelig tidstyv, noe jeg trodde byråden var opptatt av å fjerne. Denne tiden burde vært brukt sammen med barna uten å ha nesa ned i et skjema.

For det tredje kan det tenkes at noen barn rett og slett har kommet litt “skjevt ut” med de ansatte i barnehagen og de andre barna der. Da er det godt å få anledning til å begynne med “blanke ark”. Det tror jeg mange voksne kan synes en gang i blant også.

 

Hva da med barn som trenger ekstra oppfølging, skal ikke skolen få vite om dette? Jo, selvsagt. Barn som har ulike utfordringer som må følges opp på skolen, vil i de aller fleste tilfeller være registrert hos hjelpeapparatet fra før. Dermed følger nødvendig informasjon barnet over i skolen. Det kan også være andre små eller større ting som barnet av ulike årsaker trenger hjelp til i skolen og på AKS. Men det er ingen ting i veien for at slike ting kan tas opp i en samtale eller bli formidlet skriftlig på andre måter. Det er derfor helt unødvendig å fylle ut et langt skjema for alle barna.

 

Dersom byråden bestemmer seg for å beholde disse skjemaene i sin Oslostandard, har jeg følgende råd til barnehagelærere som skal fylle dem ut. Gjør det enkelt, bruk “copy–paste”-funksjonen og skriv følgende:

 

Sosial kompetanse: Dette barnet er et herlig barn som har hatt mye å bidra med i barnehagen. Vi kommer til å savne ham/henne. Dere kan glede dere til å få ham/henne i klassen. Noen ganger klarer barnet seg helt selv, andre ganger trenger han/hun litt hjelp – akkurat som de fleste av oss andre.

 

Motorisk kompetanse: Dette barnet har massevis av motorisk kompetanse og elsker (som de fleste barn) å være i aktivitet. Av og til trenger han/hun litt hjelp til ulike ting – akkurat som de fleste av oss andre.

 

Barnets samlede språklige kompetanse: (her kommer det jo litt an på hvilket morsmål barnet har). Dette barnet har kompetanse i å snakke (norsk/somalisk/kurdisk/kinesisk/…) i tillegg til å uttrykke seg nonverbalt. Dere kan glede dere til å følge utviklingen videre. Han/hun har mange interessante betraktninger å komme med, bare man tar seg tid til å lytte.

 

Forstår flerleddede beskjeder: NEI (Her er det lurt å svare nei, for de færreste mennesker klarer å få med seg beskjeder som ikke oppleves som spesielt relevante. Så her kan læreren like godt være forberedt på å kutte ut flerleddede beskjeder og øve seg på å gi enkle og lett forståelige beskjeder til alle.)

 

Talespråk, språklig bevissthet, uttale, begrepsforståelse og Tallforståelse: Som alle med kunnskap om barn vet, er dette ting som er i full utvikling hos barn i fem-seksårsalderen. Som barnehagelærer mener jeg det er helt meningsløst å fylle ut disse punktene i skjemaet, for det vil ha liten betydning for skolen hvilken kompetanse barnet har på disse områdene et halvt år før skolestart. Vi ønsker skolen lykke til med å finne ut dette på egenhånd.

 

Er barnets språkkompetanse vurdert i barnehagen: Ja, vi vurderer fortløpende alle barns språkkompetanse i vårt samspill med barnet både i lek og i andre aktiviteter.

 

Lykke til med skolestart!

Published inUkategorisert

Comments are closed.